Kongsberg Sølvverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Inngangen til Christian 7. stoll i Saggrenda ved Kongsberg
Christian 7. stoll (høyre) og «skråplanet» (nedover mot venstre)

Kongsberg Sølvverk er et tidligere gruveselskap som ble opprettet i 1623, og hører til Norges eldste og mest kjente bergverk. Verket regnes også som Norges største bedrift i såkalt førindustriell tid. Kongsberg Sølvverk var i kontinuerlig drift helt til 1958, da det ble nedlagt grunnet manglende fortjeneste.

Driften av Kongsberg Sølvverk foregikk vesentlig i gruvekomplekset Underberget og Overberget, og resultatene svingte mellom 2–12 tonn sølv pr. år. Den samlede produksjon fra Kongsberg Sølvverk beløper seg til vel 1350 tonn sølv. Sølvforekomstene var vesentlig gedigent sølv, delvis som del av en kompleks malm. De var knyttet til mektige ganger.

Innhold

[rediger] Historie

Fra starten ble det drevet med fyrsetting. Det ble eksperimentert med krutt fra 1659, regulær kruttdrift fra 1681[1]. Første kjerrevei i Norge ble bygget i 1624 til Hokksund for gruveselskapet.

1760-årene og 1770-årene var de virkelig gode årene for Sølvverket.

I 1805 ble driften i gruvene innstilt, og i 1810 la en stor bybrann mye av bebyggelsen i aske. I 1816 ble gruvedriften gjenopptatt før den ble endelig nedlagt 17. mars 1957.

Anleggene er nå museum og turistattraksjon under Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg. Sølvgruvene ligger i Saggrenda 8 km fra Kongsberg sentrum.

[rediger] Geologi

Sølvgruvene finnes i utkanten av Oslofeltet, der malm ble dannet ved utfelling av mineraler fra oppløsninger fra aktive vulkaner.

[rediger] Se også

[rediger] Litteratur

[rediger] Referanser

  1. ^ Viktige årstall i Kongsbergs historie

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Kongsberg_S%C3%B8lvverk»
Personlige verktøy
Opprett en bok
Andre språk