Gipsy Kings

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Zelt-Musik-Festival 2016 Freiburg, Tyskland
Zelt-Musik-Festival 2016

Gipsy Kings er et band fra Arles og Montpellier i Frankrike, etablert i 1975.[1] Forfedrene rømte dit fra Catalonia under den spanske borgerkrigen. Medlemmene kommer fra to sigøynerfamilier som er i slekt med hverandre; Reyes og Baliardos. Bandet spiller tradisjonell flamenco-musikk med en popvri[2] også omtalt som sigøynerrock[3] eller blanding av pop, rock, salsa, flamenco, rumba og brasilianske rytmer.[4] Sangene har tekster på gitane som er en blanding fransk, spansk og romanes.[5]

Bandet begynte som Los Reyes tidlig på 1970-tallet og skiftet navn til Gipsy Kings i 1980.[6] Da Jose Reyes døde på 1970-tallet tok sønnen Nicolas over som sanger.[7] Bandet var relativt ukjent i mange år til 1986 da de gjennom plateprodusenten Claude Martinez moderniserte lydbildet og brøt gjennom. Bouchiki var til tider bandets talsperson.[8] Til 2006 hadde bandet solgt mer enn 14 millioner album.[9] Bandet var på opp til elleve personer under konserter.[10]

Kjente singler er f.eks. Amoramor, Bem Bem Maria, Volare og «Bamboleo».[11][9]

I 2006 spilte Gipsy Kings på Nattjazz i Bergen.[9] I april 1990 opptrådte de på Chateau Neuf[3] og i september 1990 opptrådte de på Konserthuset i Oslo.[10] I filmen The Big Lebowski fremførte de «Hotel California» (tittelsporet fra Hotel California).[12][13] I 1994 skulle de etter planen opptre på ettårsdagen for Oslo-avtalen i Oslo spektrum sammen med blant andre Harry Belafonte og Oslo Filharmoniske orkester, de måtte melde forfall og i stedet opptrådte Chico and the Gipsies.[14][15][16] Bandet opptrådte på Molde jazzfestival i 1998.[17] Bandet medvirket på Joan Baez' album Speaking of Dreams (1989)[18] blant annet med en rumba/flamenco-versjon av «May Way».[19]

Gipsy Kings er:

  • Nicolas Reyes – sang
  • Pablo Reyes – bakgrunnsanger, gitar
  • Canut Reyes – bakgrunnsanger, gitar
  • Patchai Reyes – bakgrunnsanger, gitar
  • Andre Reyes – gitar
  • Diego Baliardo – gitar
  • Paco Baliardo – gitar
  • Tonino Baliardo – første gitarist

Chico Bouchikhi medgrunnlegger og medlem frem til albumet Mosaique og Jose Reyes svigersønn.[20]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Nicolas Reyes er bandets ledende sanger.
  • Gipsy Kings (1988)
  • Mosaique (1989)
  • Allegria (1990)
  • Este Mundo (1991)
  • Live (1992)
  • Love and Liberte (1993)
  • The Best of the Gipsy Kings (1995)
  • Tierra Gitana (1996)
  • Compas (1997)
  • Cantos De Amor (1998)
  • Volare: The Very Best of (2000)
  • Somos Gitanos (2001)
  • Tonino Baliardo (2003)
  • Roots (2004)
  • Pasajero (2006)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ AG, www bernerzeitung ch, Berner Zeitung, Tamedia Espace (21. august 2018). «Die Vertonung des Sommers». Berner Zeitung (tysk). ISSN 1424-1021. Besøkt 4. februar 2019. «gegründet 1975 als Begleitgruppe für den Patron: Die Söhne des Flamencosängers José Reyes – Nicolas, Paul, Canut, Patchaï und André – schlossen sich mit dessen Schwiegersohn Chico Bouchikhi zusammen, um José Reyes mit traditionellen Flamencorhythmen bei seinen Auftritten zu begleiten.» 
  2. ^ «THE GIPSY KINGS' HOT FLAMENCO ROCK». Washington Post. 3. april 1989. 
  3. ^ a b «De inntok Norge med storm». Aftenposten. 02.04.1990. s. 4. «…. de 1600 andre som lørdag fylte kjelleren i Chateau Neuf til trengsel under konserten med Gipsy Kings. Gruppen er ikke så kjent i Norge ennå, men har vunnet stor popularitet på kontinentet og i USA for sin sigøynerrock - tradisjonell flamenco, sigøynermusikk, latinamerikanske rytmer og noe nordafrikansk som de har tilført sin høyst personlige stil og rytme.» 
  4. ^ Gipsy Kings til Molde. Aftenposten, 29. mai 1998.
  5. ^ Flamenco til topps. Aftenposten, 25. august 1989, s. 38.
  6. ^ Aftenposten, 7. januar 1996, s. 4.
  7. ^ Dimery, Robert (2010). 1001 Songs: You Must Hear Before You Die. London: Hachette/Quintessence. 
  8. ^ «THE GIPSY KINGS' HOT FLAMENCO ROCK». Washington Post. 3. april 1989. 
  9. ^ a b c «Gipsy Kings til Nattjazz». NTB. 11.04.2006. «Bergen (NTB): Gipsy Kings er på plass i USF Verftet i Bergen når Nattjazz åpner onsdag 24. mai.» 
  10. ^ a b «Gipsystorm». Aftenposten. 10.09.1990. s. 8. «Selv om klimaanlegget må ha jobbet på høygir, ble det likevel varmt i Konserthuset igår kveld. Veldig varmt. Men så sto også 1400 heltente publikummere og klappet takten, danset og skrek seg hese til musikken fra Sigøynerkongene - Gipsy Kings.» 
  11. ^ Sullivan, Steve (2013). Encyclopedia of Great Popular Song Recordings, Volum 1. London/Toronto/Plymouth: Scarecrow/Rowman&Littlefield. s. 144-145. 
  12. ^ https://www.laweekly.com/music/the-definitive-guide-to-the-music-of-the-big-lebowski-4168132
  13. ^ Brady, Tara (22. september 2018). «The Dude abides: The Big Lebowski 20 years on». The Irish Times (engelsk). Besøkt 6. februar 2019. «We already know that The Dude hates The Eagles when we see Turturro’s Jesus bowling suggestively to a Gipsy Kings Spanish-language over of that band’s Hotel California.» 
  14. ^ «PERES OG ARAFAT MARKERER ETTÅRS-JUBILEUM I OSLO». NTB. 9. september 1994. «Den såkalte fredskonserten skal holdes i Oslo Spektrum og er blitt tilrettelagt av Arja Saijonmaa. Blant de medvirkende er Oslo Filharmoniske orkester med dirigenten Zubin Mehta, calypsokongen Harry Belafonte, Gipsy Kings og Juliette Greco.» 
  15. ^ En kveld med magi. VG, 14. september 1994
  16. ^ FREDSKONSERT MED NYE HÅP OM FORSONING. NTB, 14. september 1994
  17. ^ Eksotisk avslutning for Molde-jazz. NTB, 19. juli 1998.
  18. ^ Orange Coast Magazine, januar 1990, s. 177
  19. ^ Larkin, Colin (2007). The Encyclopedia of Popular Music. London: Omnibus Press. 
  20. ^ «Gypsy Kings star Chico defies Israel boycott despite Mossad». The Independent (engelsk). 9. oktober 2014. Besøkt 4. februar 2019. «As a founder-member of the Gypsy Kings, Chico Bouchikhi introduced a new strain of pop music with a vibrant Mediterranean pulse to a global audience. However the music stopped when his elder brother was assassinated by agents from Mossad in a case of mistaken identity. .. Chico became a special envoy for peace and an ambassador for UNESCO, following a path which eventually led him to shake hands with the former Israeli Prime Minister, who as foreign minister first pursued secret negotiations with Yasser Arafat’s PLO.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]