Venezia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Venezia
Venezia

Flagg

Våpen

LandItalia Italia
RegionFlag of Veneto.svg Veneto
Provins Venetian Province (17971815), Province of Venice (18151866), Provinsen Venezia (18662015), Storbyområdet Venezia (2015–)Rediger på Wikidata
StatusKommune
InnbyggernavnLokalt: Veneziani
Norsk: venetianer
Tilstøtende kommunerCampagna Lupia, Cavallino-Treporti, Chioggia, Jesolo, Marcon, Martellago, Mira, Mogliano Veneto, Musile di Piave, Quarto d'Altino, Scorzè, Spinea
Postnummer30121–30176
Retningsnummer041
Areal412,54 km²
Befolkning268 516 (2007)
Bef.tetthet650,88 innb./km²
Høyde over havet2 meter
Postnummer30121–30176
Telefonprefiks041
ISTAT-nummer027042

Venezia
45°26′23″N 12°19′55″Ø

Venezia (tysk, dansk, svensk og foreldet norsk navn Venedig) er en italiensk by som ligger innerst i Adriaterhavet. Venezia er kjent for sine kanaler, sin arkitektur og sin historie.

Noen av de mest kjente landemerkene i Venezia er Dogepalasset, Rialtobroen, Sukkenes bro og Markusplassen.

Navn[rediger | rediger kilde]

Byens navn kommer fra de latinske navnene Venetia og Venetiae, som sannsynligvis er hentet fra Venetia et Histria – det romerske navnet på Regio X i Romerrikets Italia – men og brukt om regionens kystområder som forble del av Østromerriket, og ikke underlagt gotisk, langobardisk eller frankisk kontroll. Navnet «Venezia» kommer av det romerske navnet på folket kjent som veneti – et folk som var kjent som eneti (Ἐνετοί) for grekerne. Ordets betydning er usikker, selv om det finnes andre indoeuropeiske stammer med like navn, som de keltiske veneti, de baltiske veneti og de slaviske venderne. Språkvitere har foreslått at navnet er basert på en indoeuropeisk rot *wen («kjærlighet»), og dermed vil *wenetoi bety «elsket», «kjærlig», «elskelig» eller «vennlig». En kobling til det latinske ordet venetus («sjøblå») er også mulig.

Angivelige koblinger mellom Venetia og det latinske verbet venire («å komme»), som Marin Sanudos veni etiam («enda har jeg kommet!») – det angivelige utropet eksklamert av de første flyktningene som ankom den venetianske lagune fra fastlandet, eller til og med venia («tilgivelse»), anses som folkeetymologi. Den alternative utdaterte formen er Vinegia[1] (venetiansk: Venèxia; latin: Venetiae; slovensk: Benetke). Navnet på tysk er Venedig, som også er byens navn på dansk og svensk; dette var óg navnet på byen på norsk tidligere, men i dag er det foreldet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kart over byen fra 1920-tallet

Utdypende artikkel: Republikken Venezia

Byen oppsto trolig over tid som følge av at befolkningen flyktet til de ugjestmilde myr- og øyområdene da Nord-Italia ble plaget av invasjoner fra gotere og senere hunnerne ledet av Attila. Venezia fikk bystatus 25. mars 421. Venezia var under eksarkatet Ravenna da doge-tittelen (fra det latinske «dux», leder for Bysants) først ble brukt på byens overhode. Ifølge offisiell historie og tradisjon var den første dogen i Venezia Paolo Lucio Anafesto, som ble valgt i 697.

Det bysantiske styret i Italia mistet gradvis innflytelse. Venezia lyktes stå imot invasjonsforsøk fra frankernes konge Pipin den yngre, og i en fredsavtale («Pax Nicephori») med sønnen Karl den store i 811 får bystaten i praksis en sterk selvstendig rolle som skiller republikken fra resten av Italia. Doge Agnello Particiaco (811-827) flyttet byens administrasjon fra Malamocco til den tryggere Rialto-øya, der byen ligger i dag.

Klosteret i St. Zacharias, det første doge-palasset med basilikaen St. Markus og byens forsvarsmur (civitatis murus) mellom Olivolo og Rialto satte fart på byutviklingen. I 828 økte byens prestisje etter at liket til helgenen Markus (gresk: Markos) var blitt røvet og lagt i den nye basilikaen.

Gradvis framsto Venezia som både sterk og uavhengig. Gjennom den formelle koplingen til Bysants slapp de mye av den føydale slitasjen som preget fastlandet, og den geografiske beliggenheten skjermet byen for militære invasjoner. Republikken varte i 1000 år, noe som i seg selv vitner om et slitesterkt politisk regime. Bystaten strakk seg på det meste over store landområder i to verdensdeler, og dominerte Middelhavet. Sjøfart og handel mellom øst og vest skapte enorm velstand og gjorde Venezia til den eneste italienske bystaten som ikke ble invadert, plyndret eller ødelagt. Det vil si, ikke før Napoleon invaderte Nord-Italia mistet byen sin uavhengighet og republikken ble oppløst i 1797.

Etter Napoleons fall tilhørte Venezia Østerrike. Et kort opprør i 1848 ble ble gjennomført av personer som ville gjenopprette republikken. Byen og tilhørende områder ble en del av Italia i 1866 etter at Østerrike hadde tapt den østerriksk-prøyssiske krigen, fordi seierherren Preussen hadde lovet bort byen til Kongeriket Italia.

Venezia var tidlig ute med smittetiltak og begynte allerede i 1347 å iverksatte tiltak mot pest for å hindre smitte fra skip og mannskap som kom fra andre havner. Karantene (40 dager) skulle både hindre at byens befolkning ble smittet, og hindre spredning til andre steder. Skipene ble holdt i karantene i en isolert havn på en av øyene, der mennesker kunne isoleres på lasarett eller innesperret i en bygning om de ble syke.

Flom[rediger | rediger kilde]

Mellom høsten og tidlig på våren er byen ofte truet av flomvann som skyver inn fra Adriaterhavet. Nå har landbruket og industrien ført til at det blir mye mudder i området og at Venezia synker. Studier indikerer at byen nå synke med en relativt lav hastighet på 1–2 mm per år. 13. november 2019 ble Venezia oversvømmet da vannet nådde 1,87 m, det høyeste tidevannet siden 1966 (1,94 m). Mer enn 80% av byen var dekket av vann, noe som skadet kulturminner, inkludert mer enn 50 kirker, og førte til at turister avlyste besøkene.

I mai 2003 satte Italias statsminister Silvio Berlusconi MOSE-prosjektet (Modulo Sperimentale Elettromeccanico)[2], en serie med 78 hule pontonger festet til havbunnen over de tre inngangene til lagunen. Når tidevann antas å stige over 110 cm, vil pontongene fylles med luft, slik at de flyter og blokkerer det innkommende vannet fra Adriaterhavet. Det skulle være ferdig innen 2018. 3. oktober 2020 ble MOSE aktivert for første gang, det svar til forventningene og forhindret de lavtliggende delene av byen fra å komme under vann.

Mose prosjektet skulle ha kostet € 800 millioner euro, men kostet minst € 7 milliarder euro. Hvis barrierer er lukket på bare 90 cm høyt vann, vil det meste av Markusplassen bli oversvømmet uansett; men hvis den bare lukkes på veldig høye nivåer lurer folk på logikken med å bruke slike summer på noe som ikke løste problemet. Det er presset fra cruiseskipene for å holde portene åpne som gjør at de ikke lokkes før.

Kulturliv[rediger | rediger kilde]

Siden 1268 har Venezia arrangert sitt årlige karneval, som varer i tre uker fra den andre uka i februar. Arrangementet tiltrekker seg turister fra hele verden, og er et av verdens mest kjente karnevaler.[3] Her blir de kjente venetianske maskene brukt.

Venezia arrangerer hvert år kulturfestivalen La Biennale di Venezia, som annethvert år alternerer mellom arkitektur (La Biennale di Architettura di Venezia) og kunst (La Biennale d'Arte di Venezia). Hoveddelen av festivalen foregår i Biennalehagene, et enormt parkanlegg i Castello bygget etter ordre fra Napoelon Bonaparte på 1800-tallet. Ellers anholdes arrangementer tilhørende biennalen over hele byen, omfattende teater, musikk, og dans. Byens verdenskjente filmfestival avholdes hvert år som del av Biennalen, på Lido di Venezia, sandbanken like utenfor byen.[4]

Ellers huser byen et svært stort antall kunstmuseer, der Gallerie Dell'Accademia og The Peggy Guggenheim Collection kan sies å være blant de mest kjente.[5]

Glassindustrien[rediger | rediger kilde]

Venezia er kjent for sitt utsmykkede glassarbeid, kjent som veneziansk glass, og er verdenskjent for å være fargerikt, forseggjort og dyktig laget. Mange av de viktige egenskapene til disse gjenstandene ble utviklet på 1200-tallet. Mot slutten av det århundret flyttet den venetianske glassindustrien til Murano, en av naboøyene til Venezia. Glasset som er laget der er kjent som Murano-glass.[6][7]

Universiteter og studentliv[rediger | rediger kilde]

Venezia har ca. 28.000 studenter fordelt på flere universiteter. Byens to største ligger i bydelen Dorsoduro, som ofte omtales som Venezias studentkvarter.

  • Università Ca' Foscari Venezia, byens hoveduniversitet med ca. 23.000 studenter
  • Venice International University, tverrfaglig institutt for internasjonale studier[8]
  • Istituto Universitario di Architettura di Venezia, IUAV, byens universitet for arkitektur og byplanlegging, ca. 5.500 studenter[9]
  • L'Accademia di Belle Arti, byens høyere skole for musikk og kunst
  • Francesco Morrosoni Naval Military School, høyere utdanningsinstitusjon for Italias marine[10]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Panorama over Venezia
Panorama 1870

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Norwich, John Julius. A History of Venice. London: Penguin Books, 1989. ISBN 0-14-101383-4

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Dizionario d'ortografia e di pronunzia». rai.it. 
  2. ^ «MOSE Venezia». 
  3. ^ Venezia, Carnevale di. «Home». Carnevale di Venezia 2020 - sito ufficiale. Besøkt 5. april 2019. 
  4. ^ «La Biennale di Venezia». La Biennale di Venezia (italiensk). 20. februar 2017. Besøkt 5. april 2019. 
  5. ^ Turner, Sarah. «The Essential Museums of Venice». Forbes (engelsk). Besøkt 5. april 2019. 
  6. ^ «venetiansk glass». Store norske leksikon. 30. november 2019. Besøkt 28. oktober 2020. 
  7. ^ Skurtveit, Nina (28. desember 2007). «Glasskunstøya Murano». NRK. Besøkt 28. oktober 2020. 
  8. ^ «Venice International University - Venice International University». www.univiu.org. Besøkt 5. april 2019. 
  9. ^ «I Numeri Di IUAV» (PDF). 
  10. ^ «Military Naval School "Francesco Morosini" - Marina Militare». www.marina.difesa.it (italiensk). Besøkt 5. april 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

italiaDenne italia- og geografirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.