Kharijitter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Artikkelen inngår i serien om
Istanbul, Hagia Sophia, Allah.jpg
Islam

Teologi

Allah  · Koranen  · Tawhid  · Sunna  ·
Hadith  · Fiqh  · Kalam  · Sharia

Islamske retninger

Sunni · Sjia  · Sufisme  · Salafisme

Islams fem søyler

Trosbekjennelse · Bønn
Faste · Almisse  · Pilegrimsreise

Biografier

Muhammed
Sirat Rasul Allah  · Abu Bakr  · Ali
Sahaba · Profeter

Religiøse ledere

Imam  · Mulla  · Ayatollah  · Mufti
Muezzin

Islamsk arktitektur

Moské  · Minaret  · Mihrab  · Kaba

Islams hellige byer

Mekka  · Medina  · Jerusalem

Samfunn

Historie  · Kunst  · Kalender
Høytider  · Kvinner

Se også

Id al-fitr
Bahá'í  · Drusere  · Fatwa  · Kalif  · Islamisme
Islam i Norge  · Islamsk republikk
Islamsk ordliste

Kharijitter eller khawarijer (arabisk: خوارج, Khawārij, singularis Khārijī, «de som trer ut», separatister) var medlemmer av en islamsk sekt i det sørlige Mesopotamia, på slutten av 600-tallet og begynnelsen av 700-tallet. Sekten hadde sitt sentrum i Basra, og skilte seg ut fra såvel sunni som sjiitter.

Sekten besto hovedsakelig av medlemmer av Banu Tamim stammen fra najd, og ble dannet i de urolige årene etter profeten Muhammeds død, da det var stadige kamper om politisk hegemoni. Mordet på den tredje kalifen Uthman i 656 ble fulgt av en maktkamp mellom Ali og Uthmans slektning Mu'awiya. Tilhengere fra begge siden møttes i 657 i slaget ved Siffin, der omkring 12 000 Kharijitter deltok i Alis hær. Etterhvert forlot imidlertid hæren for deretter å vende seg mot begge de stridende partene. De ble senere nedkjempet av Ali i slaget om Naharwan. Sekten overlevde imidlertid nederlaget, og et medlem sto bak mordet på Ali år 661.

Den kharijittiske teologien var radikal og fundamentalistisk og stilte krav om en kompromissløs etterfølgelse etter deres tolkning av Koranens lære. De mest ekstreme kharijittene anså alle moderate muslimer for å være vantro kafirer og hyklere, som man ustraffet kunne ta livet av. (En skikk som kalles takfir). Kharijittene bannlyste alle som begikk «grove synder», og med det mente de alt som sto i motsetning til Koranens ord. Kharijittene mente at bare de frommeste borgerne skulle ha lov til å utøve politisk makt, noe som førte til at sekten i hele sin levetid var splittet politisk.

Etterhvert ble sekten mer pragmatisk innstilt overfor hovedretningene innen islam. Deres hovedstad Basra ble 690-730 et viktig teologisk sentrum som tiltrakk seg mange av dem som ville gjøre opprør mot det sunnitiske kalifatet. De inspirerte mange muslimske utbrytergrupper, slik som rustamid-dynastiet, sufriene og andre opprør i Maghreb-området.

Den «kharijittiske» sekten som fremdeles eksisterer, ibadi, avviser å bli karakterisert som kharijitter, selv om de har mange fellestrekk. De utgjør en betydelig del av befolkningen i Oman, og det finnes også små grupper i Mzab-området i Algerie, på Jarba i Tunisia og Nafusa fjellene i Libya.

I vår tid blir terroristgrupper som agiterer for takfir iblant kalt ny-kharijitter, eksempler på dette er Groupe Islamique Armée i Algerie og Takfir wal-Hijra i Egypt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]