Tortur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk


En samling torturinstrumenter. Til høyre er en jernjomfru fra Nürnberg.

Tortur er en handling som med overlegg påfører et menneske smerte eller lidelse, enten psykisk eller fysisk. Årsaken til at tortur brukes kan være som straff eller hevn, for å skremme andre eller for å fremtvinge informasjon eller en tilståelse, eller sadistisk tilfredsstillelse for utøvende/ansvarlige person(er).

Bruksområder[rediger | rediger kilde]

Tortur har mange bruksområder.[trenger referanse]

Tortur kan bli brukt for å tvinge frem informasjon som en person kan besitte. Det kan også brukes for å skremme andre personer til å røpe eventuell informasjon i frykt for at de også skal bli utsatt for tortur. Et problem ved å bruke tortur på denne måten er at tilståelser eller annen informasjon ikke alltid er korrekte. Personer som blir utsatt for tortur, men ikke sitter på vesentlig informasjon, kan lyve eller tilstå hendelser som ikke har funnet sted for å slippe unna torturen.

Ettersom tortur har potensial til å skade en person kan det bli brukt som hevnmetode.[trenger referanse]

Tortur kan også brukes som straff. Hvis tortur blir brukt som straff etter rettergang, er det ikke uvanlig at torturen er tilrettelagt slik at tilskuere kan se på.[trenger referanse]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den spanske inkvisisjonen var beryktet for bruk av tortur

Tortur har blitt brukt av de fleste land i tidligere tider. I Romerriket kunne en slaves vitnemål bare brukes i retten dersom det hadde blitt avgitt under tortur, ettersom man antok at slaver ikke ville fortelle sannheten frivillig. Både i antikken og i middelalderen var fremtredende filosofer, som Aristoteles og Francis Bacon, tilhengere av bruken av tortur i rettsvesenet.[trenger referanse]

I Europa ble tortur regelmessig brukt i middelalderen og tidlig moderne tid, når forbrytelsens art og den tiltaltes status tilsa det. Tortur ble ansett som en legitim metode for å fremtvinge tilståelser eller for å få frem navnene til medskyldige. Ved henrettelser ble også selve avlivningen av den dømte ofte kombinert med tortur, dels for å få frem ytterligere opplysninger men mest for å straffe og for å advare andre mot å begå lovbrudd. Inkvisisjonen, spesielt den spanske var beryktet for bruk av tortur, som ble brukt for å fremtvinge tilståelser og for å finne medskyldige. Protokoller viser at det der var langt mindre utbredt enn i verdslige domstoler, noe som skyldes en pavelig bulle fra 1216 som la strenge begrensninger på bruken av tortur.[trenger referanse]

I Norge var tortur i bruk i rettsvesenet fra middelalderen av, da gjerne kalt «pinligt forhør». Tortur ble også ofte brukt i såkalte «kvalifiserte dødsdommer», hvor selve henrettelsen ble forutgått av forskjellige former for tortur. Slike dødsdommer ble avskaffet i Norge i 1815, mens tortur ellers i rettsvesenet ble avskaffet gjennom Grunnloven av 1814.[trenger referanse]

I de fleste vestlige land begynte man i løpet av det 18. og 19. århundre gradvis å gå bort fra bruk av tortur.[trenger referanse]

I nyere tid[rediger | rediger kilde]

Tortur i Abu Ghraib-fengslet i Irak, 2005

I nyere tid brukes tortur fremst av totalitære regimer, terroristorganisasjoner og organiserte kriminelle.[trenger referanse]

Noen demokratiske land[hvor?] bruker til tider metoder som grenser mot tortur, og som i en del tilfeller klart kan klassifiseres som tortur. Det internasjonale Røde Kors, Amnesty International og FN-kommisjonen for menneskerettigheter regner enkelte metoder som har vært brukt mot krigsfangerGuantánamo Bay Naval Base for å være regelrett tortur, og i 2005 ble det avslørt omfattende overgrep mot fanger i Abu Ghraib-fengselet i Irak.

Mildere fysisk press[rediger | rediger kilde]

«Mildere fysisk press», «moderat fysisk press» eller lignende formuleringer er en vanlig betegnelse på påføring av smerte for å fremtvinge informasjon. Mange land aksepterer dette som et nødvendig onde i visse situasjoner, særlig i krigstilstand. Dette blir sterkt kritisert av menneskerettighetsgrupper, som regner begrepet som en eufemisme for tortur, og advarer mot at grensene for hva som er tillatt for lett tøyes slik at faren for alvorlige overgrep blir større. Tilhengere av bruk av mildere fysisk press mener det er et spørsmål om å veie onder opp mot hverandre, det vil si det å påføre en person kortvarig og moderat smerte i forhold til det å kunne redde menneskeliv gjennom informasjonen som fremtvinges.

Reglene for landkrigføring tillater en viss bruk av fysisk press, som for eksempel å tvinge en person til å stå i en ubehagelig stilling over lengre tid.[trenger referanse]

Slikt fysisk press kombineres ofte med psykisk press, og denne kombinasjonen vil av den som avhøres ofte oppfattes som tortur og kan få store ettervirkninger i form av angst og andre psykiske problemer.[trenger referanse]

Tortur i internasjonale avtaler[rediger | rediger kilde]

Land som har signert FNs konvensjon mot tortur

Tortur er fordømt som en ekstrem krenkning av menneskets rettigheter i de aller fleste land, og er eksplisitt nevnt i FNs menneskerettighetserklæring, artikkel 5. De stater som har signert Den tredje Genévekonvensjon og Den fjerde Genévekonvensjon, samt de som har signert FNs konvensjon mot tortur, har forpliktet seg til ikke å bruke sterk smerte eller lidelse mot noen for å frembringe informasjon eller tilståelser i krigstid, eller for å presse en tredje person. De fleste lands lovgivning har forbud mot tortur i fredstid.[trenger referanse] Amnesty International anslår til tross for denne lovgivningen at omkring 2/3 av verdens stater ikke overholder disse traktatene, enten ved konkrete brudd eller ved tøyning av grenser for hva som er akseptabelt fysisk eller psykisk press.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Amnesty International, Norge: Tortur


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]