Basra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Basra
لبصرة
Basra
Basra sett fra Shatt al-Arab
Land Irak Irak
Status By
Grunnlagt 636
Areal 181 km² km²
Befolkning 3 250 000 (2010)

Ali Bin Abi Talib-moskéen

Basra (arabisk: البصرة‎, al-Baṣrah), også transkribert Basrah og Bassora, sjeldnere Balsora) er en by i sørlige Irak og administrativt senter for Basraprovinsen. Den ligger ved Shatt al-Arab, som er utløpet av de to mektige flodene Eufrat og Tigris ned til den persiske gulf.

Byen er en viktig havneby for Irak, blant annet med tanke på utskipning av olje. Basra er den tredje største byen i Irak med omtrent 1 700 000 innbyggere.

Den bibelske Edens have har, trass i beretningens klare symbolske trekk, gjerne blitt stedfestet til området rundt eller oppstrøms for det nåværende Basra (skjønt en rekke andre områder i den bibelske verden har også fått den ære). I fortellingen om Sinbad sjøfareren (Tusen og én natt) dreier det seg om en sjømann som seiler ut fra Basra.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Basra stammer formodentlig fra det arabiske Al-Basrah, som betyr «den overskuende» eller «den alt seende». Dette gjenspeiler stedets militære betydning for araberne. Andre kilder hevder at et persisk ord ligger til grunn: Bas-rāh eller Bassorāh, som betyr «der mange veier møtes». Andre ser en forbindelse til det aramaiske ord basratha, som betyr «hyttested» eller «bosetting».[1]

I europeiske middelalderkilder kan man støte på Balsora om byen.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Kaldeisk-katolsk kirke i Basra.

Det overveldende flertall av befolkningen er etniske arabere av adnanittiske eller qahtanittiske røtter. De viktigste stammer i Basra er al-Emarah, bani tamim, bani assad, bani ka'ab, bani malik, sjammar, bani khalid, bani sa'ad, al-shwelat 'anizzah, suwa'id, al-bo Mohammed, al-Jboor, duwasir, dhufair, shreefat, al-Badr, al-Ubadi, ruba'ah sajjid, men det er dessuten et stort antall andre arabiske stammer representert. Basra har også noen få afro-irakere.

Religion[rediger | rediger kilde]

Det er nesten 86% sjiitter og 9% sunnier i byen. Basras gamle moske presenterer seg som den første moské overhodet utenfor den arabiske halvøy. Et lite antall kristne, blant annen tilhørende den kaldeisk-katolske kirke som har et bispesete her, finnes fortsatt i Basra. Det er også restene av den førislamske gnostiske gruppe mandeerne, hvis hovedkvarter var bydelen tidligere kalt Suk esh-Sheikh, med en menighet på 3000 eller færre.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det gamle Basra[rediger | rediger kilde]

Smak av gamlebyen
Shanasheel i en eldre del av den nye by, 1954
Ashar Creek og bazaar, ca. 1915

I år 638 bad kalif Umar ibn al-Khattab at general Utba ibn Ghazwan skulle bygge et militært feste og en handelsplass på stedet for den gamle persiske bosetning Vaheštābād Ardašīr. Rundt denne leiren oppstod så byen Basra.

Den 9. desember 656 kom det til et væpnet sammenstøt ved Basra mellom tilhengerne av den fjerde kaliff og svigersønn av profeten Mohammed, Ali ibn Abi Talib, og hans motstandere som bestred Ali var en rashidun med anspråk til kalifatet. Slaget ble kjent som Kamelslaget ved Basra, og endte med seier for Alis parti («Sjiat Ali» - navnegivende for shia-muslimenes trosretning). Frem til slutten av 670-årene var tilhørige til det arabiske stammeforbundet Tamīm og qaisittiske grupper toneangivende i Basra. Men så førte tilvandringene av azd til en maktforskyvning. Under den andre borgerkrigen (683-691) tilhørte Basra zubairidenes maktområde.[2]

Tidlig på 700-tallet virket den meget innflytelserike Koran-lærde Hasan al-Basri (642–728) og hans disippel, den rettslærde Qatāda ibn Diʿāma (døde 735/6) i Basra. Byen var på sitt kulturelle høydepunkt på 800-tallet, da den var sentrum for den teologisk-filosofiske muʿtazila-retningen. Til den hørte litterater som al-Jahiz (776-869). I Basra virket også Al-Hariri (1054-1122), en arabisk dikter og grammatiker kjent for sine makamaer.

Frem til Hülegüs mongolerinvasjon på 1200-tallet var Basra et blomstrende handelssentrum. Men i ettertiden tapte den stadig mer av sin betydning. Den reisende Ibn Battuta beskrev på 1300-tallet en heller forfallen by. Etter ilkhanenes tid hersket forskjellige dynastier over Basra, som for eksempel jalairidene, safavidene og fra 1500-tallet osmanene. Afrasiyab (†1624), en lokal storgodseier, manøvrerte mellom safavider og osmaner, knyttet kontakter til portugiserne og kunne fra 1612 etablere et for det meste selvstendig herredømme over Basra. Hans etterfølgere Ali og Hussein behersket byen frem til 1668, da den igjen kom under osmansk styre.

Den nye by[rediger | rediger kilde]

På 1700-tallet ble det nye Basra grunnlagt noen få kilometer fra gamlebyen. Restene av gamle Basra med sitt militære feste ligger utenfor den nye by, og på stedet er det en stor haug.

Basra forble osmansk til byen ble erobret av britiske styrker i november 1914 under innledningen av det britiske felttoget i Mesopotamia under første verdenskrig.

De britiske okkupanter moderniserte byen. De bygde havnen, hvorpå Basra ble Iraks viktigste havneby. Under annen verdenskrig var Basra med sin havn et viktig transittpunkt for de vestalliertes forsyninger til Sovjetunionen. Ved krigens slutt hadde Basra 93 000 innbyggere.

I 1964 ble Universitetet i Basra grunnlagt. Befolkningen var i 1977 steget til ca 1,5 millioner, men falt under den første Gulfkrigen mellom Irak og Iran muligens så langt ned som til 400 000 innbyggere. Det var harde kamper om herredømmet over Basra, og byen ble flere ganger tatt under ild, men fant aldri til iranerne.

Under den andre Gulfkrigen i 1991 ble Basra igjen sterkt rammet av de alliertes bombeangrep.[3]

Etter krigen var Basra sentrum for det sørirakiske opprør mot Saddam Hussein. Oppstanden brøt ut 2. mars 1991 og baserte seg på den amerikanske president Bushs løfte om å styrte Saddam Hussein. Opprørerne fikk ikke støtte av de allierte, og minst 3000 av dem falt i Basra.

Under den tredje Gulfkrigen i 2003 var Basra på nytt en av de viktigste av krigsskueplassene. Britiske styrker var etterpå den stedlige okkupasjonsmakt. Tidlig september 2007 forlot de britiske styrker sitt hovedkvarter i Basras palass og trakk seg først tilbake til byens flyplass. Ved slutten av året overgav britene også den til de irakiske myndigheter. Senere raste det kamper mellom tilhengere av sjiittlederen Muqtada as-Sadr og de irakiske regjeringsstyrker om kontrollen over den viktige oljehavnen.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Basras omland er rikt på oljefelter, og selve byen har oljeraffinerier (med en kapasitet på 140.000 fat pr dag) og kjemisk industri. Oljefeltene rundt Basra representerer over 64 % av de irakiske oljereserver (2012). Samtidig har regionen et rikt langbruk; her dyrkes blant annet dadler, ris, mais, bygg, hirse og hvete om vinteren (sommeren er for tørr og varm).

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Medisinstudenter ved universitetet i Basra (2010)

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • U. Abū l-Nasr: al-ʿIrāq al-jadīd, Beirut, 1937.
  • A. al-Azzawī: Taʾrīkh al-ʿIrāq bayna iḥtilālayn, Bagdad, 1955.
  • R.W. Bullard: Britain and the Middle East, London, 1950.
  • H.A. Foster: The Making of Modern Iraq, Oklahoma, 1935.
  • Wael Hallaq: The Origins and Evolution of Islamic Law. Cambridge University Press, 2005
  • Gerald R. Hawting: The First Dynasty of Islam. Routledge. 2nd ed, 2000
  • Kāmil al-Jādirjī: Mudhakkirāt Kāmil al-Jādirjī, Beirut, 1970.
  • M. Khadduri: Independent Iraq. A Study in Iraqi Politics since 1932, Oxford, 1951.
  • S.H. Longrigg: Four Centuries of Modern Iraq, London, 1925.
  • Wilferd Madelung: «Abd Allah b. al-Zubayr and the Mahdi» i Journal of Near Eastern Studies 40. 1981. s. 291–305.
  • Costanzo Marinucci de' Reguardati: Iraq, Roma, 1956.
  • B. Vernier: L'Irak d'aujourd'hui, Paris, 1963.
  • Stephen Vincent: Into The Red Zone: A Journey Into the Soul of Iraq. ISBN 1-890626-57-0.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Merchants, Mamluks, and Murder: The Political Economy of Trade in Eighteenth ... - Thabit Abdullah - Google Boeken
  2. ^ Jfr. Gernot Rotter: Die Umayyaden und der zweite Bürgerkrieg (680-692). Wiesbaden 1982. s. 1, 65-86.
  3. ^ Onlineauftritt thurnfilm Dokumentarfilm zu Siegwart-Horst Günther: Der Arzt und die verstrahlten Kinder von Basra – Uranmunition und die Folgen. 2004.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Basra – bilder, video eller lyd