Kjortel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
I Vesten er side kjortler eller tunikaer i dag særlig brukt som prestekjoler. Bildet viser en prest i den anglikanske kirken iført alba (lang, hvit messeserk eller -skjorte) med fiolett stola (bredt skjerf med kors) og hvit cingulum (livbånd).

Kjortel er samlebetegnelse for ulike typer vide, gjerne side, lukkede ytterplagg med ermer. Det gjelder blant annet løstsittende, kappeaktige bluser og andre halv- eller hellange, kjoleliknende overplagg. Kjortler har blitt båret av kvinner og menn i ulike tidsperioder og kulturer, for eksempel som tunikaer i Romerriket og som vanlig draktplagg i middelalderen, for eksempel bliauder. Side kjortler er fortsatt i bruk som ytterplagg for begge kjønn i mange land, men er i Vesten stort sett bare beholdt som prestekjoler og advokatkapper. Skikken med kjortler lever videre i bruken av kjoler for kvinner.

Kjortler har ofte vide ermer, er i ett stykke og blir vanligvis trukket på over hodet. Enkelte kappe-, kåpe- eller frakkliknende kjortler kan imidlertid ha åpning foran.

Historikk og typer[rediger | rediger kilde]

Tunika eller kort kjortel fra Thorsbjerg-funnet fra 300-tallet , et arkeologisk myrfunn i Thorsbjerg Mose av gjenstander fra nordisk jernalder.
To falkonérer iført typisk middelalderkjortler med belte i livet. Mennene bærer kveif på hodet. Fra et manuskript om falkoneri skrevet for Fredrik II av Det tysk-romerske rike ca. 1240.
Der heilige RockDen hellige kjortel») er en relikvie fra katedralen i Trier i Tyskland. Ifølge visse katolske tradisjoner ble plagget båret av Jesus under korsfestelsen. Her er det framstilt på et postkort fra 1933.

Ulike typer kjortler har vært vanlig siden oldtida i store deler av verden. Lengder og snitt har variert med tidsperioder, kultur og bærerens kjønn. Noen plagg har vært fotside, andre har bare rukket forbi hoftene.

Oldtida[rediger | rediger kilde]

I oldtida bestod klesdrakten i Persia, India og Kina blant annet av sydde kapper, jakker, kjortler og bukser som var formet etter kroppen. I det gamle Egypt, antikkens Hellas og Romerriket var derimot mange plagg bare tøystykker som ble drapert eller svøpt og knyttet eller festet med belter og spenner. Etter påvirkning østfra ble likevel det svært vanlige egyptiske lendeskjørtet schenti etterhvert supplert med kalasiris, en trang, fotside kjortel for kvinner og menn som var laget av tynt lintøy. I Hellas utviklet den enkle sylinderformede underdrakta khiton seg til romernes sydde tunika med ermer.

Middelalderkjortler[rediger | rediger kilde]

I Norden ble kjortler særlig brukt fra jernalderen til middelalderen, da det var det vanligste draktplagget og ble båret over serk eller skjorte.[1] Kjortlene kunne ha enkel T-form eller være utstyrt med isydde kiler for økt vidde, plisseringer og påsydde ermer, enten de var korte, lange, vide, trange eller hengende. Ikke sjelden ble kjortelen brukt med belte, særlig dersom den var rett i snittet. Kvinnens middelalderdrakt besto av serk, kort underbrok og strømper under en fotsid kjortel. I tillegg bar kvinnene kappe og skaut eller hodelin. Mennene bar knekort kjortel og langbrok til arbeid. Dette var vanlig mannsdrakt for fattigfolk gjennom hele middelalderen. Hvis de hadde lang kjortel, kunne de bruke lange strømper eller hoser, skjorte og kort underbrok (skrevklede). Mektige menn bar i tillegg en farget kappe og hansker. Folk flest brukte ullvotter, og på hodet en hette som gikk ned over skuldrene. Underkjortler har vært av lin, overkjortler av ull, gjerne vann- og vindtett vadmel. På 1200-tallet kunne både menn og kvinner bruke en lang, løstsittende overkjortel som enten var ermeløs eller hadde hengeermer

På 1500- og 1600-tallet ble kjortler i Europa særlig båret av kvinner i form av kitler over deres tynne chemiser (serker eller underkjoler).

Frakkeliknende kjortler[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen kjortel ble på 1600-tallet gjerne brukt om et knelangt ytterplagg for menn båret over trøya under. Seinere ble formen kjol vanligere.[2] Våpenkjole betegnet da en militær uniformsjakke, gjerne justaucorps.

Liknende plagg[rediger | rediger kilde]

Ulike typer vide, side kjortler med ermer er og har vært vanlig ytterplagg i store deler av verden. Betegnelsen kan omfatte alt fra den vietnamesiske kvinnekjolen ao-dai, en senegalesisk mannskjortel uten åpning foran til tradisjonelle, kinesiske varianter. I tradisjonell samedrakt inngår en kjortel eller yttertrøye som kalles kolt eller kofte. Av andre klesplagg som kan omtales som kjortler, men har egne navn i andre kulturer, kan nevnes disse:

  • Kaftan, herrefrakk som tradisjonelt blitt båret i Tyrkia, Midtøsten og Sentral-Asia
  • Aba (abajeh, abaya og kemli), tradisjonell arabisk kappe for menn, minner om kvinnenes abaya
  • Jellabiya, egyptisk kjortel med åpen hals og vide ermer
  • Abaya, fotsidt overplagg for muslimske kvinner
  • Jilbāb, løs overkjortel eller sid jakke båret av muslimske kvinner
  • Djellaba, marokkansk kaftan med hette som bæres av menn i Marokko
  • Takchita, marokkansk kaftan-liknende kvinnedrakt
  • Thawb (thobe), fotsid arabisk mannskjortel med ermer, bæres også i Øst-Afrika
  • Talar, tradisjonell europeisk kappe- eller kjortelformet embetsdrakt for prester, dommere og lærde
  • Tsjokha (chokha), tradisjonell mannsdrakt i Kaukasus

Ordbakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ordet kjortel stammer fra det norrøne kyrtill («kort drakt») som igjen kommer fra gammelengelsk. Ordet er i slekt med adjektivet kort. Ordet har gitt opphav til kjole.[3]

Kjortel kalles vanligvis tunicalatin. Ordet kan oversettes med tunique eller robefransk og túnicaspansk. Betegnelsen kjortel brukes i mange bibeloversettelser.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]