Kalligrafi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kalligrafi (fra gresk καλλος (kallos), «skjønnhet» og γραφος (graphos), «skrive») er skjønnskrift, kunsten å skrive vakkert, skriving som kunst.

[rediger] Østasiatisk kalligrafi

I kinesisk og japansk kunst har kalligrafien hatt en sterk stilling i rundt to tusen år. I Kina har man bedrevet kalligrafi helt siden man begynte med myke pensler under Han-dynastiet. I dette kulturområde betyr kalligrafi vanligvis penselskrift, selv om man nå også kunne tale om «kalligrafi med penn». Kalligrafi var i det gamle Kina en av «de fire kunster», og kunsten har fortsatt en meget høy status.

[rediger] Arabisk kalligrafi

Den islamske kunstens bildeforbud kompenserte kunstnerne der med svært dekorativt utførte Koransitat, og kalligrafien der har en lang ubrutt tradisjon.

[rediger] Europeisk kalligrafi

I Vesten anvendes primært et bredkantet skriveredskap, og dette redskapet bidro til å utforme og prege vestlig skrift fra romernes tid (100-tallet) til oppfinnelsen av boktrykkerkunsten på 1400-tallet. Under renessansen var litera antica (antikvaskriften) først en håndskreven bokstavform som så ble utgangspunktet for bokskriften. Denne bokstavformen er fremdeles anvendt i bøker og til kontinuerlige tekstmengder. I 1906 bidro Edward Johnston til en renessanse for vestlig kalligrafi, blant annet med sin bok '‘Writing, Illuminating and Lettering'’. I dag er kalligrafi en selvstendig kunstform, og en viktig øvelse for typedesignere samt et håndverk i seg.