Elegi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det er en mengde verk innen skjønnlitteratur, musikk og billedkunst med tittelen «elegi». Eksemplet her er en illustrert bokside fra en elegi av Thomas Gray trykt 1753.
«Elegi i Ess-moll» (Элегия, Elegiya) er en del av pianoverket Morceaux de Fantaisie (Пьесы Фантазии) komponert av Sergej Rakhmaninov 1892. Elegien er et langsommere, mer meditativt stykke sammenliknet med de andre fire delene av verket.
«Elegi» (Элегия) av Apollinarij Vasnetsov (1856–1933)

Elegi (av gresk elegos, 'klagesang') er et dikt eller et musikkstykke som uttrykker sorg, klage eller vemod.

Elegier i antikken[rediger | rediger kilde]

I antikken hadde elegien et strengt fastlagt metrum; den besto av et varierende antall elegiske distika, som hver skulle ha ett heksameter og ett pentameter. Ellers kunne emnet og stemningen variere, men klagesangen var det mest utbredte. Når elegien besto av bare ett distikon, ble diktet gjerne kalt epigram. Epigrammer ble blant annet brukt i gravskrifter.

Elegier i litteratur, musikk og billedkunst[rediger | rediger kilde]

Det er en mengde verk innen skjønnlitteratur, musikk og billedkunst med tittelen «elegi».

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Monodi, klagedikt over noens død eller enstemmig sang uten harmonisk tonefølge
  • Threnoi, sang, hymne eller dikt som uttrykker sorg over en avdød
  • Exeterboken
  • Elegi, singel av den svenske artisten Lars Winnerbäck fra 2004.