Ħal-Saflieni Hypogeum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ħal-Saflieni Hypogeum
   UNESCOs verdensarv   
Ħal-Saflieni Hypogeum, foto av Richard Ellis, før 1910
LandMaltas flagg Malta
Innskrevet1980
Kriterium KULTUR (III)
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 130

Ħal-Saflieni Hypogeum (også skrevet Hal Saflieni Hypogeum) er et underjordisk tempelstruktur fra yngre steinalder på Malta, datert til Saflienifasen i maltesisk forhistorie (3300 – 3000 f.Kr.). Den er lokalisert i Paola, ikke langt fra Valletta. Til vanlig blir den ofte referert til som kun hypogeet (maltesisk: Ipoġew) som betyr «underjordisk».[1] Det er antatt å ha vært en helligdom og et nekropolis med levninger fra mer enn 7 000 enkeltindivider dokumentert av arkeologer.[2] Stedet er blant de best bevarte eksemplene på tempelbyggekulturen på Malta som frambrakte megalittiske templer og Xagħra-steinsirkelen. Det var i bruk mellom 3800 og 2500 f. kr, og har siden 1980 stått på UNESCOs liste over verdensarven.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Hypogeum ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1902 da det ble gravd ut en sisterne under et hus som var under bygging. Byggearbeiderne brøt gjennom taket til mellomnivået.[4] Byggherren fryktet imidlertid at arbeidet ville bli stanset, og rapporterte funnet først i 1902. Byggingen ble da også stanset øyeblikkelig da funnet ble kjent. Siden den gang er det revet fire hus for å få full tilgang til templene. Den første undersøkelsen av strukturene ble gjort av Manuel Magri i november 1903, som ledet utgravningene på vegne av museumskomiteen. I løpet av denne tiden ble en del av innholdet i Hypogeum, inkludert gravgods og menneskelevninger lempet ut og kastet uten at det hadde blitt skikkelig katalogisert.[5] Ytterligere forverring skjedde da Magri døde i 1907 mens han drev misjonsarbeid i Tunisia og hans rapport om Hypogeum gikk tapt.[4]

Utgravningene fortsatte under Themistocles Zammit som forsøkte å berge hva han kunne. Han begynte å utgi en rekke av rapporter i 1910 og fortsatte utgravningene fram til 1911. Hans funn ble lagret i Det nasjonale arkeologiske museum i Valletta.[6] I 1908 ble stedet åpnet for besøkende mens utgravningene fortsatt holdt på.[7]

Senere arkeologiske undersøkelser indikerte at det en gang var en helligdom på overflaten som markerte inngangen til Hypogeum, men påfølgende ødeleggelser bidro sannsynlig til å skjule den nedre strukturen fra å bli oppdaget i tusenvis av år.[3][4] De underjordiske strukturene kan ha hatt sin opprinnelse i en naturlig grotte som ble utvidet over tid ved å hogge av direkte i fjellet med enkle redskaper framstilt av gevir, flint, kiselskifer og obsidian.[3] Gravkamrene i de øvre nivåene av Hypogeum er datert til de tidlige periodene av Maltas tempelperiode mens de nedre kamrene er datert til senere.[4] Stedet kan ha blitt første gang benyttet så tidlig som rundt 4 000 f.Kr. og var antagelig benyttet til rundt 2 500 f.Kr., basert på analyse av keramikk og undersøkelser av menneskelevninger.[4][6]

Sovende kvinne
Modell av Hypogeum

Tempelstrukturen benytter en omsorgsfull lysretning fra overflaten for trenge ned i de nedre kamrene, med intrikate mønstre malt på deler av taket med rød oker som følger motiver som flekker, spiraler og bikake (sekskantet form).[2][4] En av hovedkamrene, kalt for «Det helligste av det hellige» synes å være orientert slik at lyset fra vintersolverv lyser opp dets fasade fra den opprinnelige åpningen over.[8] En resonansnisje hogd inn i det midtre kammeret, kalt for «Orakelrommet», ble muligens formet for å høre synging eller tromming gjennom hele resten av Hypogeum.[2][9]

En bred rekke av objekter ble avdekket fra stedet, inkludert intrikat dekorert keramikkbeholdere, smykkekjeder av stein- og leirekuler, knapper av skjell, amuletter, øksehoder, og utskårne figurer som forestilte mennesker og dyr.[3][4] Den mest bemerkelsesverdige figuren var en leirfigur som har fått navnet «Sovende kvinne», og er antatt å representere en modergudinne. Figurene strakte seg stilistisk fra abstrakte til realistiske innenfor tematikk som er antatt å være knyttet til dyrkelse av de døde og åndelig forvandling.[2] Komplekse kunstneriske teknikker er også representert som i tilfellet av en store keramikkbolle som var dekorert med både naturalistiske og stiliserte temaer, med den ene siden som realistisk avbildet hornkveg, griser og geiter, og den andre siden som representerte rugende dyr skjult bak komplekse geometriske mønstre.[2]

Det har blitt funnet menneskelevninger fra bortimot 7 000 enkeltindivider, og det er antatt at mange beinlevninger har gått tapt i den første delen av utgravningene. De fleste av hodeskallene er lagret på Maltas nasjonalmuseum.[10] En liten del av hodeskallene viser unormal elongasjon (forlengelse av kraniet), tilsvarende til hodeskaller av prester i oldtidens Egypt, noe som har ført til økt spekulasjon om de menneskene som benyttet seg av Hypogeum, og til deres religiøse praksis og trosforestillinger.[10]

Ytterligere utgravninger og arkeologiske undersøkelser ble utført i tidsrommet 1990 og 1993 av Anthony Pace, Nathaniel Cutajar og Reuben Grima. Hypogeum ble deretter stengt for besøkende mellom 1991 og 2000 for restaurering, og siden det ble gjenåpnet, har Heritage Malta (de myndigheter som administrerer historiser steder) kun sluppet inn 80 mennesker om dagen siden stedet har en strengt regulert mikroklima.[11][12] Vitenskapelig forskning på Hypogeum foregår løpende, og i 2014 undersøkte en internasjonalt gruppe forskere akustikken.[13]

Oppbygging[rediger | rediger kilde]

Døråpning av kalkstein.
Det helligste av det hellige.

Ħal-Saflieni Hypogeum er en labyrint på tre nivåer av mange underjordiske ganger, haller og nisjer. Det øverste nivået ligger nære dagens gatenivå. De to nedre nivåene er under bakken. Gangene har blitt gravd ut av kalksteinen med stein og beinredskaper ned til en dybde av 10,6 meter og i løpet av omtrent 1300 år stadig utvidet. Hypogeum omfatter totalt omkring 500 m². Vegger og tak er enkelte steder utsmykket med okerfargede malerier.

Stedet er helt og holdent underjordisk og består av avleirete nivåer hogd ut av myk kalkstein av typen globigerina. Dets haller og kamrene er forbundet via en labyrintisk rekke av trapper, overliggere og døråpninger.[3] Det øverste nivået er antatt å vært benyttet først, mens de midtre og nedre nivåene utvidet og uthogd senere. En del av de midtre kamrene synes å dele stilistiske likheter med samtidige megalittiske templer funnet over hele Malta.[3]

Øverste nivå[rediger | rediger kilde]

Første nivå er kun ti meter under overflaten og er meget lik graver avdekket i Xemxija i nærheten av St. Paul's Bay (San Pawl il-Baħar). En del rom er naturlige grotter som senere har blitt kunstig utvidet. Dette nivået består av mange kamre, en del av dem benyttet for begravelser.[3]

Midtre nivå[rediger | rediger kilde]

Andre nivå er en senere utvidelse hvor stein er blitt hogd ut og heist opp til overflaten med rigg.[3] I dette nivået er det en rekke rom som har fått moderne navn eller betegnelser:

  • «Hovedkammeret»: Dette kammeret er omtrentlig sirkelrundt og hugd ut fra berggrunnen. Et antall trilittiske innganger er representert, en del blindganger, og andre som fører til andre kamrer. De meste av overflaten på veggene er malt med rød oker. Det var fra dette rommet at figuren «Sovende kvinne» ble funnet.
  • «Orakelrommet»: Dette kammeret er omtrentlig rektangulært og et av de smaleste sidekamrene. Det har den særegne egenskapen at det skaper en kraftfull akustisk resonans fra enhver form for synging eller stemmebruk i det. Rommet har omfattende og detaljert malte tak, bestående av spiraler i rød oker og runde dotter og spiraler.
  • «Det dekorerte rom»: Nær Orakelrommet er det et annet rommelig hall, sirkulært med vegger som heller mykt innover, rikt dekorert med geometriske mønstre av spiraler. På den høyre sideveggen til inngangen er det et petrosomatoglyff, det vil si et avtrykk av en menneskelig hånd som er hogd inn i berget.[14]
  • «Det helligste av det hellige»: Kanskje den mest sentrale strukturen i Hypogeum. Dette rommet synes å være orientert mot vintersolverv, noe som ville ha lyst opp dets fasade fra den opprinnelige åpningen som en gang var der.[8] Ingen beinlevninger ble funnet fra dette rommet.[6] Fokuset til dette rommet er portåpning eller glugge innenfor en trilittisk inngang, det vil si en struktur som består av to store, vertikale steiner, som igjen er innrammet innenfor en større trilitton, og deretter enda en stor trilitton. Det utkragede taket har blitt forsøkt forstått som en hentydning til at Maltas templer på overflaten, som nå ikke har tak, kan ha hatt et tilsvarende tak opprinnelig.

Nedre nivå[rediger | rediger kilde]

Nederste nivå eller etasje inneholdt ingen beinrester eller ofringer, kun vann. Ankomsten er via sju trappetrinn fra kammeret «Det helligste av det hellige».[15]

Museum[rediger | rediger kilde]

Fasaden på museet etter restaureringen i 2017.

The facade of the museum after restoration in 2017 Ħal-Saflieni Hypogeum og dets museum er en populær attraksjon på Malta. Museet åpnet kl. 9 om morgenen, men kø for billetter starter rundt kl. 8. En del billetter-i-siste-liten er tidvis tilgjengelige ved Det nasjonale krigsmuseum i Valletta. Besøkende er anbefalt å bestille uker i forveien da antallet besøkende per dag er begrenset.

Stedet ble stengt i september 2016 for renovasjon til en verdi av €1,1 millioner, delvis finansiert av en bevilgning fra Norge, Island og Liechtenstein via EØS-midler.[16] Det renoverte museum ble innviet av kulturminister Owen Bonnici den 28. april 2017 og inkluderte et nytt system for klimakontroll for Hypogeum foruten også et utvidet besøkssenter.[17] Stedet ble gjenåpnet for besøkende den 15. mai 2017.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «hypogean (adj.)», Online Etymology Dictionary
  2. ^ a b c d e Sagona, Claudia (2015): The Archaeology of Malta: From the Neolithic through the Roman Period
  3. ^ a b c d e f g h «Ħal Saflieni Hypogeum», UNESCO
  4. ^ a b c d e f g McDonald, Neil (2016): Malta & Gozo A Megalithic Journey
  5. ^ «The Death Cults of Prehistoric Malta», Scientific American.
  6. ^ a b c Haughton, Brian (2008): Haunted Spaces, Sacred Places
  7. ^ "Ħal Saflieni Hypogeum" Arkivert 21. juli 2019 hos Wayback Machine., Heritage Malta.
  8. ^ a b Magli, Giulio (2009): Mysteries and Discoveries of Archaeoastronomy: From Giza to Easter Island
  9. ^ Kelly, Lynne (2017): The Memory Code: The Secrets of Stonehenge, Easter Island and Other Ancient Monuments
  10. ^ a b «The Mysterious Disappearance of the Maltese Skulls», Hera Magazine, Italia, 1999.
  11. ^ «The Hal Saflieni Hypogeum», Maltassist.com
  12. ^ Pace, Anthony (2004): The Ħal Saflieni Hypogeum Paola
  13. ^ «International team of scientists to study hypogeum acoustics», Times of Malta. 21. januar 2014.
  14. ^ Agius, A.J. (1968): The Hal-Saflieni Hypogeum Guide Book, s. 19
  15. ^ «Ħal Saflieni Hypogeum» Arkivert 21. juli 2019 hos Wayback Machine., Heritage Malta
  16. ^ «Hva er EØS-midlene?», «Malta», Regjeringen.no
  17. ^ «Revamped Ħal Saflieni Hypogeum inaugurated», Times of Malta. 28. april 2017.
  18. ^ «Hal Saflieni Hypogeum to re-open on 15 May», TVM News. 29. mars 2017.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ħal-Saflieni_Hypogeum&oldid=23668205»