Stemmerett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eldre stemmeurne fra Sogn og Fjordane.

Stemmerett er retten til å avgi stemme ved et valg. Stemmerett kan referere muligheten til å stemme til representative forsamlinger (for eksempel stortingsvalg, kommune- og fylkestingsvalg) eller retten til å avgi stemme i politiske enkeltsaker (folkeavstemning). I demokratisk styrte organisasjoner har medlemmene i organisasjonen normalt stemmerett ved årsmøter eller tilsvarende. I aksjeselskaper har aksjeeierne som hovedregel én stemme per aksje ved valg i generalforsamlinger[1]. Vanligvis refererer ordet stemmerett til voksne borgeres rett til medbestemmelse i politiske valg. Enkelte land og organisasjoner har ikke bare stemmerett, men også stemmeplikt. Stemmeplikt er særlig utbredt i Latin-Amerika. I Europa er det stemmeplikt i Belgia, Kypros, Hellas, Liechtenstein og den sveitsiske kantonen Schaffhausen.

FN vedtok i 1948 at stemmerett var en menneskerettighet: «Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte.»[2]

Kriterier for vurdering av stemmerett[rediger | rediger kilde]

Innen statsvitenskapen vurderes graden av stemmerett ofte etter følgende kriterier:[3]

Direkte demokrati i Sveits. Avstemning i den lovgivende folkeforsamlingen det sveitsiske kantonet Glarus. Sveits har en av de mest direkte demokratiske styreformene i verden, men var samtidig svært sent ute blant vestlige land med å utvide stemmeretten til kvinner.
Er stemmeretten allmenn?

Dersom grupper diskrimineres fra å stemme på grunn av kjønn, utdanningsnivå, språk, eiendomsbesittelse, politisk syn eller etnisitet er regnes stemmeretten som begrenset, ikke allmenn. Hvis ingen eller svært få grupper er nektes å kunne stemme regnes stemmeretten allmenn. Å ekskludere personer under myndighetsalder eller som ikke er borgere i valgkretsen/landet regnes ikke som hinder for allmenn stemmerett. På 1800-tallet var ofte stemmerett til menn regnet som tilstrekkelig for at stemmeretten ikke var begrenset (derav navnet allmenn). Historisk har trenden vært at mange land har innført begrenset stemmerett for eiendomsbesittere og adelige, og senere har utvidet denne til å innbefatte hele den voksne befolkningen. Det er omstridt om fratakelse av stemmerett for kriminelle handlinger regnes som begrensning for allmenn stemmerett.

Er stemmeretten lik?

I hvilken grad kan en si at hver stemme har samme vekt? I valgordninger basert på forholdstallsvalg har hver størst grad av likevekt. I valgordnigner med flertallsvalg stemmene var valgets vinner få større innflytelse enn de øvrige stemmene. I bedrifter er hovedregel at en aksje (ikke en person) har en stemme. Ved valg i aksjeselskaper kan selskapsvedtektene gi ulike aksjer forskjellig vekt, for eksempel kan såkalte A-aksjer ha stemmerett mens B-aksjer ikke har det eller selskapet kan kontrolleres av en "gyllen aksje" som har all stemmerett.

Er valget hemmelig?

Dersom utenforstående kan vite hva en person stemmer i valg, åpner det for muligheten til å kjøpe stemmer, tvinge velgere til å stemme på en bestemt måte eller straffe de som har stemt i strid med makthavere. Derfor regnes hemmelig valg ofte som en forutsetning for fungerende demokrati.[4] Vanskeligheter med å kunne holde valg hemmelige brukes ofte som argument mot avholde valg elektronisk utenom i valglokalene.[5] I ledelse av organisasjoner og bedrifter er valgene langt sjeldnere hemmelige, fordi de som har valgt representantene ønsker oppsyn med hva representantene deres foretar seg.

Er valget direkte eller indirekte?

Stemmes det direkte på en person eller sak, eller stemmes det en representant som skal avgjøre på vegne av den som har avgitt stemme? Tidligere var ofte politiske valg flertrinns, slik at den "rå" folkemeningen kunne "destilleres" på grunn av frykt for at demokrati utviklet seg til "pøbelvelde". Flere land har hatt indirekte valg, men dette har enten blitt avskaffet (som i Norge) eller de indirekte representantene har utviklet seg til en formalitet som valgmannskollegiet i presidentvalg i USA hvor valgmannskollegiet i seg selv ikke endrer utfallet av valget.

Stemmeberettigelse[rediger | rediger kilde]

En stemmeberettiget person er en som oppfyller kravene som skal til for å få stemmerett ved et valg. Man kan være stemmeberettiget til nasjonale eller lokale valg,[6] i en forsamling, i et styre eller et trossamfunn.

Bli stemmeberettiget[rediger | rediger kilde]

Det settes krav for å bli stemmeberettiget og få stemmerett. Mange nasjoner setter krav til velgerregistrering, og kun de som er registrerte blir stemmeberettiget ved nasjonens demokratiske valg. Noen nasjoner, blant annet flere i Sør-Amerika, har stemmeplikt for alle de stemmeberettigede.

I USA varierer reglene, og man må registrere seg senest 30 til 8 dager før valget. Noen stater åpner i tillegg for registrering på valgdagen slik at man blir stemmeberettiget til valget selv om man ikke har registrert seg i tide. [7]

For å få stemmerett i et lands nasjonalforsamling må man være folkevalgt eller utnevnt. I det britiske underhuset er medlemmene folkevalgte, mens i det britiske overhuset, House of Lords er alle stemmeberettigede utnevnt av kongen eller de er biskoper utnevnt av den anglikanske kirken.

På en generalforsamling i et aksjeselskap kan det stilles strenge krav til stemmeberettigelse. Norges Bank sier at: De fleste markeder krever at en investor utsteder en fullmakt som gir en annen rett til å stemme i sitt sted. Andre markeder krever at en investor for å bli stemmeberettiget registrerer sine aksjer på nytt i eget navn, og ikke i navnet til depotbanken.[8]

Kravet for å stemme i en interesseforening kan være kun det å møte opp under en avstemning.

USA[rediger | rediger kilde]

I USA er de fleste valglovene gitt av statene. Grunnloven forbyr begrensninger av stemmerett basert bl.a. på rase, kjønn eller alder. Velgere må registrere seg på fylkesnivå og blir ikke automatisk registrert. Alle stater unntatt Nord-Dakota krever at velgere må være registrerte for å være stemmeberettigede. Bare statsborgere kan stemme i føderale valg, og om utenlandske statsborgere registrer seg betraktes det som et lovbrudd med strafferamme på 1 år i fengsel eller deportasjon. [9] I mange stater er straffedømte ikke stemmeberettigede, enten til endt soning, til endt prøvetid eller til en individuell behandling har vært gjort. Kun Maine og Vermont lar straffedømte stemme uten begrensninger.

Australia[rediger | rediger kilde]

I Australia skjer velgerregistrering lokalt, men gjelder for alle valg. Registrering er obligatorisk, og man har 8 uker på seg etter man fyller 18 til å registrere seg. Det håndheves ingen straff overfor de som ikke registrerer seg. Om man flytter til en annen valgkrets må man informere valgkommisjonen om dette innen 8 uker, og valgkommisjonen sender påminnelse til de som kjøper hus eller leilighet. Australia har stemmeplikt ved statlige og føderale valg, og man kan bøtelegges (omkring A$20) for ikke å stemme uten å ha gyldig fravær.

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er alle statsborgere, som er eller har vært folkeregistrert i Norge, og ikke har mistet stemmeretten if. grunnlovens §53 stemmeberettigede ved offentlige valg. Det samme gjelder utenlandske statsborgere som har bodd i Norge de siste 3 årene, samt statsborgere i andre Nordiske land som har vært bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret.

Miste stemmeberettigelse[rediger | rediger kilde]

I Norge kan man i følge grunnlovens §53 miste stemmeretten ved domfellelse eller om man er i fremmed makts tjeneste. En slik domfellelse kan også føre til at man mister stemmeberettigelsen i andre politiske organer. [10]

I USA har man kunnet nekte velgere å stemmere dersom de ikke har fullført sjetteklasse på grunnskoletrinnet. [11]

Spørsmål om habilitet kan gjøre at man blir inhabil og ikke lenger er stemmeberettiget i en sak i et forum man ellers har stemmerett i. [12]

I aksjeselskaper vil styremedlemmer som blir fratatt rettslig handleevne eller blir satt i konkurskarantene miste stemmeretten. [13] Selger man alle sine aksjer mister man stemmeberettigelsen i generalforsamlingen.

Stemmerett i ulike land[rediger | rediger kilde]

Det kan settes forskjellige krav for å bli stemmeberettiget. Mange nasjoner setter krav til velgerregistrering, og kun de som er registrerte blir stemmeberettiget ved nasjonens demokratiske valg. Noen nasjoner, bl.a. flere i Sør-Amerika, har stemmeplikt for alle de stemmeberettigede.

Australia[rediger | rediger kilde]

I Australia skjer velgerregistrering lokalt, men gjelder for alle valg. Registrering er obligatorisk, og man har 8 uker på seg etter man fyller 18 til å registrere seg. Det håndheves ingen straff overfor de som ikke registrerer seg. Om man flytter til en annen valgkrets må man informere valgkommisjonen om dette innen 8 uker, og valgkommisjonen sender påminnelse til de som kjøper hus eller leilighet. Australia har stemmeplikt ved statlige og føderale valg, og man kan bøtelegges (omkring A$20) for ikke å stemme uten å ha gyldig fravær.

Norge[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Grunnloven av 1814 gav stemmerett til embetsmenn, byborgerskap og jordeiende bønder. I 1814 kunne omkring 40 % av alle menn over 25 år stemme ved stortingsvalg.[14][15] Utover på 1800-tallet var andelen stemmeberettigede synkende fordi antall husmenn og eiendomsløse vokste sterkt, men fortsatt var den norske grunnloven en av de mest radikale og demokratiske forfatningene i Europa.[16]

Det er anslått at i tiden 18601870 hadde 7,5 % av befolkningen i landet stemmerett.[17] Det er også anslått at vel 30 prosent av voksne menn hadde stemmerett i 1880. Mange middelklassegrupper, særlig offentlig og private funksjonærer, hadde ikke stemmerett siden den var knyttet til eiendom og status som embetsmann. Mange, også innen embetsstanden, ønsket seg derfor en utvidelse av stemmeretten. Det ble derfor framlagt flere forslag til utvidelse av stemmeretten gjennom 1860- og 70-årene, men etter hvert bredte det seg en skepsis til utvidelse av stemmeretten og man utvidet derfor ikke stemmeretten da. I 1884 vedtok Stortinget så en forsiktig utvidelse av stemmeretten som følge av det som blir omtalt som innføringen av parlamentarisme, men fortsatt var denne demokratiske rettigheten forbeholdt et mindretall av den voksne mannlige befolkningen målt etter en gitt minste skattbar inntekt, nærmere bestemt 500 kroner på landsbygda og 800 kroner i byene.[15]


Vi har nu længe nok ventet ved porten,
nu vil vi indom og det i en fart,
Hid med Haanden og væk med stængslet.
hvis ikke løfter vi porten av hængslet
og stormer i storstuen trampende ind.
Fra stemmerettsang skrevet av Olav Bergenn
på melodien «Pål sine høner»[18]

Fra 1880-tallet reiste kvinnebevegelsen, anført av Venstre-politikeren og kvinnesakskvinnen Gina Krog, krav om kvinnelig stemmerett, særlig gjennom organisasjonene Norsk Kvinnesaksforening (grunnlagt 1884), Kvindestemmeretsforeningen (1885) og Landskvindestemmeretsforeningen (1898). Da Venstre i 1898 oppnådde grunnlovsflertall, vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn. Siden ble det innført begrenset kommunal stemmerett og valgbarhet for kvinner i 1901 (for kvinner som selv betalte skatt over en viss størrelse, eller var gift med menn som gjorde dette), deretter begrenset stemmerett ved stortingsvalg i 1907, så allmenn stemmerett for kvinner ved kommunevalg i 1910 og endelig allmenn stemmerett og valgbarhet for kvinner ved stortingsvalg i 1913. Forslaget om allmenn stemmerett for kvinner ved stortingsvalg ble fremmet av Venstre og vedtatt enstemmig, etter nærmere 30 års kamp fra kvinnebevegelsen for dette.

Norge var blant de landene der kvinner fikk stemmerett forholdsvis tidlig. Blant de nordiske landene var det i Finland denne demokratiske reformen først ble gjennomført, der fikk både menn og kvinner allmenn stemmerett i 1906. I Danmark fikk kvinnene denne rettigheten i 1915, på Færøyene i 1916, og i Sverige i 1919. Kvinner i Sveits fikk ikke stemmerett før i 1971, og i Liechtenstein først i 1984.

I dag[rediger | rediger kilde]

Stemmeretten i Norge ble allmenn for menn over 25 år i 1898 og for kvinner i 1913. I 1920 ble stemmerettsalderen senket til 23, i 1946 til 21, i 1967 til 20 og i 1978 til 18 år.

I Norge gis stemmerett ved stortingsvalg til norske statsborgere som er fylt 18 år eller fyller det i løpet av valgåret, og som er eller har vært folkeregistrert i Norge.[19] Til sammenligning må en i f.eks. Sverige være fylt 18 år senest på valgdagen for å ha stemmerett.[20] I Norge gis stemmerett ved kommunevalg til norske statsborgere som er fylt 18 år eller gjør det i løpet av valgåret samt til utenlandske statsborgere som oppfyller nevnte alderskriterier og har bodd mer enn 3 år i Norge.[21] Statsborgere fra andre Nordiske land får stemmerett dersom de var bosatt i Norge senest 30. juli i valgåret.

Stemmerettsalder ved 18 år ble først fastsatt i Norge ved grunnlovsendring i 1978. 18 år er forøvrig alderskriterium i mange land i verden.

I Norge kan man ifølge grunnlovens §53 miste stemmeretten ved domfellelse eller om man er i fremmed makts tjeneste. En slik domfellelse kan også føre til at man mister stemmeretten i andre politiske organer. [22]

USA[rediger | rediger kilde]

I USA er de fleste valglovene gitt av statene. Grunnloven forbyr begrensninger av stemmerett basert bl.a. på rase, kjønn eller alder. Velgere må registrere seg på fylkesnivå og blir ikke automatisk registrert. Reglene varierer, og man må registrere seg senest 30 til 8 dager før valget. Noen stater åpner i tillegg for registrering på valgdagen slik at man blir stemmeberettiget til valget selv om man ikke har registrert seg i tide. [23]

Alle stater unntatt Nord-Dakota krever at velgere må være registrerte for å være stemmeberettigede. Bare statsborgere kan stemme i føderale valg, og om utenlandske statsborgere registrer seg, betraktes det som et lovbrudd med strafferamme på 1 år i fengsel eller deportasjon. [24] I mange stater er straffedømte ikke stemmeberettigede, enten til endt soning, til endt prøvetid eller til en individuell behandling har vært gjort. Kun Maine og Vermont lar straffedømte stemme uten begrensninger. I USA har man kunnet nekte velgere å stemmere dersom de ikke har fullført sjetteklasse på grunnskoletrinnet. [25]

Stemmerett i andre sammenhenger[rediger | rediger kilde]

Stemmeberettigelse er forbeholdt de som oppfyller spesielle kvalifikasjoner, for eksempel å være tillitsvalgt, å inneha en spesiell stilling, eller å oppfylle krav om medlemskap eller eierskap.

For å få stemmerett i et lands nasjonalforsamling må man være folkevalgt eller utnevnt. I det britiske underhuset er medlemmene folkevalgte, mens i det britiske overhuset, House of Lords er alle stemmeberettigede utnevnt av kongen eller de er biskoper utnevnt av den anglikanske kirken.

Tillitvalgte i Den norske kirke er valgt av kirkens medlemmer og har stemmeplikt. [26].

På en generalforsamling i et aksjeselskap kan det stilles strenge krav til stemmeberettigelse, [27] mens kravet for å stemme i en interesseforening kan være kun det å møte opp under en avstemning. I aksjeselskaper vil styremedlemmer som blir fratatt rettslig handleevne eller blir satt i konkurskarantene miste stemmeretten. [28] Selger man alle sine aksjer mister man stemmeberettigelsen i generalforsamlingen.

Spørsmål om habilitet kan gjøre at man blir inhabil og ikke lenger er stemmeberettiget i en sak i et forum man ellers har stemmerett i.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lovdata aksjeloven §5-3
  2. ^ FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 21
  3. ^ statsvitenskaplig leksikon - stemmerett
  4. ^ ELEKTRONISKSTEMMEGIVNING UTFORDRINGER OG MULIGHETER, 5.2.7 Hemmelig valg
  5. ^ ELEKTRONISKSTEMMEGIVNING UTFORDRINGER OG MULIGHETER, 5.5 Konklusjon og anbefaling
  6. ^ Valgloven §2
  7. ^ Election Day Voter Registration (en)
  8. ^ Aksjonærenes rettigheter, Stemmerett
  9. ^ For Some Immigrants, Voting Is a Criminal Act (en)
  10. ^ Sameloven §2-9
  11. ^ Transcript of Voting Rights Act (1965)(en)
  12. ^ Kontrollkomiteens innstilling vedrørende habilitet på tildelingsmøtet 14.10.13, www.studentvelferd.no
  13. ^ Aksjeloven §6-8
  14. ^ «Tidslinje». Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementetRegjeringen.no. 31. oktober 2011. Besøkt 29. august 2013. 
  15. ^ a b Jan Eivind Myhre (2012). Norsk historie 1814–1905: Å byggje ein stat og skape ein nasjon (Norsk). Oslo: Det Norske Samlaget. s. 16. ISBN 978-82-521-7443-4. 
  16. ^ «Et frekt statskupp 17. mai 1814». NRK Østlandssendingen. 16. mai 2003. Besøkt 14. november 2013. 
  17. ^ eidsvoll1814.no Stemmerett
  18. ^ Side 119, Det Norske arbeiderpartis historie 1887-1937 (red. Halvdan Koht), Det norske Arbeiderpartis forlag, bind I, 1937
  19. ^ Valgloven §2-1
  20. ^ Nordisk råd Stemmerett i Sverige
  21. ^ Valgloven §2-2
  22. ^ Sameloven §2-9
  23. ^ Election Day Voter Registration (en)
  24. ^ For Some Immigrants, Voting Is a Criminal Act (en)
  25. ^ Transcript of Voting Rights Act (1965)(en)
  26. ^ Kirkeloven §30
  27. ^ Aksjonærenes rettigheter, Stemmerett
  28. ^ Aksjeloven §6-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]