Stemmerett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eldre stemmeurne fra Sogn og Fjordane.

Stemmerett er retten til å avgi stemme ved et valg. Stemmerett kan referere muligheten til å stemme til representative forsamlinger (for eksempel stortingsvalg, kommune- og fylkestingsvalg) eller retten til å avgi stemme i politiske enkeltsaker (folkeavstemning). I demokratisk styrte organisasjoner har medlemmene i organisasjonen normalt stemmerett ved årsmøter eller tilsvarende. I aksjeselskaper har akjeeierne som hovedregel en stemme per aksje i valg i generalforsamlinger[1]. Vanligvis refererer ordet stemmerett til voksne borgeres rett til medbestemmelse i politiske valg. Enkelte land og organisasjoner har ikke bare stemmerett, men stemmeplikt, men kun få land praktiserer dette (bla. Belgia og Hellas).

FN vedtok i 1948 at stemmerett var en menneskerettighet: «Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte.»[2]

Kriterier for stemmerett[rediger | rediger kilde]

Innen statsvitenskapen vurderes graden av stemmerett ofte etter følgende kriterier[3]

Direkte demokrati i Sveits. Avstemning i den lovgivende folkeforsamlingen det sveitsiske kantonet Glarus. Sveits har en av de mest demokratiske styreformene i verden, men var samtidig svært sent ute blant vestlige land med å utvide stemmeretten til kvinner.
Er stemmeretten allmenn?

Dersom grupper diskrimineres fra å stemme på grunn av kjønn, utdanningsnivå, språk, eiendomsbesittelse, politisk syn eller etnisitet er regnes stemmeretten som begrenset, ikke allmenn. Hvis ingen eller svært få grupper er nektes å kunne stemme regnes stemmeretten allmenn. Å ekskludere personer under myndighetsalder eller som ikke er borgere i valgkretsen/landet regnes ikke som hinder for allmenn stemmerett. På 1800-tallet var ofte stemmerett til menn regnet som tilstrekkelig for at stemmeretten ikke var begrenset (derav navnet allmenn). Historisk har trenden vært at mange land har innført begrenset stemmerett for eiendomsbesittere og adelige, og senere har utvidet denne til å innbefatte hele den voksne befolkningen. Det er omstridt om fratakelse av stemmerett for kriminelle handlinger regnes som begrensning for allmenn stemmerett.

Er stemmeretten lik?

I hvilken grad kan en si at hver stemme har samme vekt? I valgordninger basert på forholdstallsvalg har hver størst grad av likevekt. I valgordnigner med flertallsvalg stemmene var valgets vinner få større innflytelse enn de øvrige stemmene. I bedrifter er hovedregel at en aksje (ikke en person) har en stemme. Ved valg i aksjeselskaper kan selskapsvedtektene gi ulike aksjer forskjellig vekt, for eksempel kan såkalte A-aksjer ha stemmerett mens B-aksjer ikke har det eller selskapet kan kontrolleres av en "gyllen aksje" som har all stemmerett.

Er valget hemmelig?

Dersom utenforstående kan vite hva en person stemmer i valg, åpner det for muligheten til å kjøpe stemmer, tvinge velgere til å stemme på en bestemt måte eller straffe de som har stemt i strid med makthavere. Derfor regnes hemmelig valg ofte som en forutsetning for fungerende demokrati.[trenger referanse] Vanskeligheter med å kunne holde valg hemmelige brukes ofte som argument mot avholde valg elektronisk.[trenger referanse] I ledelse av organisasjoner og bedrifter er valgene langt sjeldnere hemmelige, fordi de som har valgt representantene ønsker oppsyn med hva representantene deres foretar seg.

Er valget direkte eller indirekte?

Stemmes det direkte på en person eller sak, eller stemmes det en representant som skal avgjøre på vegne av den som har avgitt stemme? Tidligere var ofte politiske valg flertrinns, slik at den "rå" folkemeningen kunne "destilleres" på grunn av frykt for at demokrati utviklet seg til "pøbelvelde". Flere land har hatt indirekte valg, men dette har enten blitt avskaffet (som i Norge) eller de indirekte representantene har utviklet seg til en formalitet som valgmannskollegiet i presidentvalg i USA hvor valgmannskollegiet i seg selv ikke endrer utfallet av valget.

Stemmerett i Norge[rediger | rediger kilde]

Grunnloven av 1814 gav stemmerett til embetsmenn, byborgerskap og bønder. I 1814 kunne omkring 40 % av alle menn over 25 år stemme ved stortingsvalg.[4][5] Utover på 1800-tallet var andelen stemmeberettigede synkende fordi antall husmenn og eiendomsløse vokste sterkt, men fortsatt var den norske grunnloven en av de mest radikale og demokratiske forfatningene i Europa.[6]

Det er anslått at i tiden 18601870 hadde 7,5 % av befolkningen i landet stemmerett.[trenger referanse] Det er også anslått at vel 30 prosent av voksne menn hadde stemmerett i 1880. Mange middelklassegrupper, særlig offentlig og private funksjonærer, hadde ikke stemmerett siden den var knyttet til eiendom og status som embetsmann. Mange, også innen embetsstanden, ønsket seg derfor en utvidelse av stemmeretten. Det ble derfor framlagt flere forslag til utvidelse av stemmeretten gjennom 1860- og 70-årene, men etter hvert bredte det seg en skepsis til utvidelse av stemmeretten og man utvidet derfor ikke stemmeretten da. I 1884 vedtok Stortinget så en forsiktig utvidelse av stemmeretten som følge av det som blir omtalt som innføringen av parlamentarisme, men fortsatt var denne demokratiske rettigheten forbeholdt et mindretall av den voksne mannlige befolkningen målt etter en gitt minste skattbar inntekt, nærmere bestemt 500 kroner på landsbygda og 800 kroner i byene.[5]


Vi har nu længe nok ventet ved porten,
nu vil vi indom og det i en fart,
Hid med Haanden og væk med stængslet.
hvis ikke løfter vi porten av hængslet
og stormer i storstuen trampende ind.
Fra stemmerettsang skrevet av Olav Bergenn
på melodien «Pål sine høner»[7]

Fra 1880-tallet reiste kvinnebevegelsen, anført av Venstre-politikeren og kvinnesakskvinnen Gina Krog, krav om kvinnelig stemmerett, særlig gjennom organisasjonene Norsk Kvinnesaksforening (grunnlagt 1884), Kvindestemmeretsforeningen (1885) og Landskvindestemmeretsforeningen (1898). Da Venstre i 1898 oppnådde grunnlovsflertall, vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn. Siden ble det innført begrenset kommunal stemmerett og valgbarhet for kvinner i 1901 (for kvinner som selv betalte skatt over en viss størrelse, eller var gift med menn som gjorde dette), deretter begrenset stemmerett ved stortingsvalg i 1907, så allmenn stemmerett for kvinner ved kommunevalg i 1910 og endelig allmenn stemmerett og valgbarhet for kvinner ved stortingsvalg i 1913. Forslaget om allmenn stemmerett for kvinner ved stortingsvalg ble fremmet av Venstre og vedtatt enstemmig, etter nærmere 30 års kamp fra kvinnebevegelsen for dette.

Norge var blant de landene der kvinner fikk stemmerett forholdsvis tidlig. Blant de nordiske landene var det i Finland denne demokratiske reformen først ble gjennomført, der fikk både menn og kvinner allmenn stemmerett i 1906. I Danmark fikk kvinnene denne rettigheten i 1915, på Færøyene i 1916, og i Sverige i 1919. Kvinner i Sveits fikk ikke stemmerett før i 1971, og i Liechtenstein først i 1984.

Stemmeretten i Norge ble allmenn for menn over 25 år i 1898 og for kvinner i 1913. I 1920 ble stemmerettsalderen senket til 23, i 1946 til 21, i 1967 til 20 og i 1978 til 18 år.

I Norge gis stemmerett ved stortingsvalg til norske statsborgere som er fylt 18 år eller fyller det i løpet av valgåret.[8] Til sammenligning må en i f.eks. Sverige være fylt 18 år senest på valgdagen for å ha stemmerett.[9] I Norge gis stemmerett ved kommunevalg til norske statsborgere som er fylt 18 år eller gjør det i løpet av valgåret og til innbyggere som oppfyller nevnte alderskriterier og har bodd mer enn 3 år i Norge.[10] Stemmerettsalder ved 18 år ble først fastsatt i Norge ved grunnlovsendring i 1978.

18 år er forøvrig alderskriterium i mange land i verden.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lovdata aksjeloven §5-3
  2. ^ FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 21
  3. ^ statsvitenskaplig leksikon - stemmerett
  4. ^ Tidslinje. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementetRegjeringen.no (31. oktober 2011). Besøkt 29. august 2013.
  5. ^ a b Jan Eivind Myhre (2012). Norsk historie 1814–1905: Å byggje ein stat og skape ein nasjon, s. 16. Det Norske Samlaget, Oslo (norsk). ISBN 978-82-521-7443-4.
  6. ^ Et frekt statskupp 17. mai 1814. NRK Østlandssendingen (16. mai 2003). Besøkt 14. november 2013.
  7. ^ Side 119, Det Norske arbeiderpartis historie 1887-1937 (red. Halvdan Koht), Det norske Arbeiderpartis forlag, bind I, 1937
  8. ^ Valgloven §2-1
  9. ^ Nordisk råd Stemmerett i Sverige
  10. ^ Valgloven §2-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]