Forholdstallsvalg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Forholdstallsvalg er en proporsjonal valgordning hvor kandidater velges i forhold til antall stemmer de eller deres valgliste får. Ved listevalg, som er en vanlig form for forholdstallsvalg [1], vil de ulike valglistene (som ved de fleste politiske valg representerer partier) få inn representanter i forhold til hvor stor oppslutning de har blant de stemmeberettigede. Ved preferansevalg vil kandidater velges i forhold til hvordan de er prioritert av velgerne.

Motsetningen til forholdstallsvalg kan for eksempel være flertallsvalg i enmannskretser, som i det engelske parlamentsvalgsystemet.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Forholdstallsvalg brukes i de fleste direkte og indirekte valg til politiske verv i Norge. Valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyre avgjøres ved forholdstallsvalg. De fleste indirekte politiske valg, som for eksempel sammensetning av formannskap og kommunale utvalg, eller fordeling av komitélederverv og antall seter i Stortingets presidentskap, avgjøres også etter forholdstallsvalg.

Utregningsmetoder[rediger | rediger kilde]

For å hindre at ordningen skal gi slik partioppsplitting at det blir vanskelig å danne stabile regjeringer, har mange land innført forskjellige terskler. I Norge skjer «diskrimineringen» gjennom selve utregningsmetoden for mandattildeling. Listestemmene deles på 1.4, 3, 5 osv. (Sainte-Laguës metode) siden 1953 (Sverige 1952, Danmark 1953) (tidligere bruktes D'Hondts metode, med delingstall 1, 2, 3 osv.). Diskrimineringen ligger i det første delingstallet: partier som får få stemmer, får redusert sitt konkurranseutgangspunkt. Det er også vanlig å ha sperregrenser for representasjon; de varierer gjerne fra to prosent (Danmark) til ti (Tyrkia). I forbindelse med at Norge fra Stortingsvalget 1989 innførte utjevningsmandater, og slik gav små partier en ekstra mulighet til representasjon, ble det innført en sperregrense på fire prosent for tildeling av utjevningsmandater. Fra 1989 var det 8 utjevningsmandater ved Stortingsvalg; dette ble 2005 økt til 19 – ett fra hvert fylke.

Proporsjonale valgordninger fordeler setene enten ved å bruke det høyeste gjenstående stemmetallet, slik som i den Norske versjonen av Sainte-Laguës metode. En annen metode, den største brøks metode, er å regne ut på forhånd hvor mange stemmer som trengs for å få et mandat. Valgkvoten kan regnes ut f.eks. etter Hare-modellen \frac{\mbox{antall} \; \mbox{stemmer}}{\mbox{antall} \; \mbox{seter}}, eller Droop-modellen 1+\frac{\mbox{antall} \; \mbox{stemmer}}{1+\mbox{antall} \; \mbox{seter}}.

Når antallet stemmer som trengs er bestemt får alle partiene kandidater i forhold til dette.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

I et valg med 10 kandidater og 100.000 velgere trengs det 10.000 stemmer bak hver kandidat med Hare-kvote, 9.091 med Droop-kvote, mens høyeste gjenstående stemmetall ikke kan forutsi hvor mange stemmer som trengs for å få inn en kandidat.

Hare kvote og største brøks metode fordeler mandater i henhold til tabellen under til venstre, mens Droop kvote og største brøks metode fordeler etter tabellen i midten, og fordelingen fra den belgiske Imperiali kvoten er vist til høyre.

Hare kvote
Parti Gult Hvitt Rødt Blått Total
Stemmer 47.000 28.000 16.500 8500 100.000
Seter 10
Kvote 10,000
Stemmer/Kvote 4.70 2.80 1.65 0.85
Seter som når kvoten 4 2 1 0 7
Gjenværende brøk 0.70 0.80 0.65 0.85
Største brøk seter 1 1 0 1 3
Totalt antall 5 3 1 1 10
Droop kvote
Parti Gult Hvitt Rødt Blått Total
Stemmer 47.000 28.000 16.500 8500 100.000
Seter 10
Kvote 9091
Stemmer/Kvote 5.16 3.07 1.81 0.93
Seter som når kvoten 5 3 1 0 9
Gjenværende brøk 0.16 0.07 0.81 0.93
Største brøk seter 0 0 0 1 1
Totalt antall 5 3 1 1 10
Imperiali kvote
Parti Gult Hvitt Rødt Blått Total
Stemmer 47.000 28.000 16.500 8500 100.000
Seter 10
Kvote 8333
Stemmer/Kvote 5.64 3.36 1.98 1.02
Seter som når kvoten 5 3 1 1 10
Gjenværende brøk 0.64 0.36 0.98 0.02
Største brøk seter 0 0 0 0 0
Totalt antall 5 3 1 1 10

Høyeste gjenstående stemmetall og Sainte-Laguës metode under til venstre, Sainte-Laguë's modifiserte metode i midten og d'Hondts metode til høyre, er alle deletallsmetoder og fordeler etter følgende framgangsmåte: (Stemmetallet som gir mandatet er markert med rødt.)

Sainte-Laguë
Parti Gult Hvitt Rødt Blått Total
Stemmer 47.000 28.000 16.500 8500 100,000
Seter 10
Mandater
1 47.000 28.000 16.500 8.500
2 15.666 28.000 16.500 8.500
3 15.666 9.3333 16.500 8.500
4 15.666 9.3333 5.500 8.500
5 9.400 9.3333 5.500 8.500
6 6.714 9.3333 5.500 8.500
7 6.714 5.600 5.500 8.500
8 6.714 5.600 5.500 2.833
9 5.222 5.600 5.500 2.833
10 5.222 4.000 5.500 2.833
Totalt antall 4 3 2 1 10
Modifisert Sainte-Laguë
Parti Gult Hvitt Rødt Blått Total
Stemmer 47.000 28.000 16.500 8500 100,000
Seter 10
Mandater
1 33.571 20.000 11.785 6.071
2 15.666 20.000 11.785 6.071
3 15.666 9.333 11.785 6.071
4 15.666 9.333 5.500 6.071
5 9.400 9.333 5.500 6.071
6 6.714 9.333 5.500 6.071
7 6.714 5.600 5.500 6.071
8 5.222 5.600 5.500 6.071
9 5.222 5.600 5.500 2.833
10 5.222 4.000 5.500 2.833
Totalt antall 4 3 2 1 10
d'Hondt
Parti Gult Hvitt Rødt Blått Total
Stemmer 47.000 28.000 16.500 8500 100,000
Seter 10
Mandater
1 47.000 28.000 16.500 8.500
2 23.500 28.000 16.500 8.500
3 23.500 14.000 16.500 8.500
4 15.666 14.000 16.500 8.500
5 15.666 14.000 8.250 8.500
6 11.750 14.000 8.250 8.500
7 11.750 9.333 8.250 8.500
8 9.400 9.333 8.250 8.500
9 7.833 9.333 8.250 8.500
10 7.833 7.000 8.250 8.500
Totalt antall 5 3 1 1 10

Dersom antall mandater reduseres til 5 vil Hare og største brøks metode kreve 20000 stemmer bak hver stemme, som gir 2 til Gult (2,35), 1 til Hvitt (1,4). De siste mandatene går til Hvitt (0,825) og Blått (0,425), som gir totatlt 2 til Gult, og 1 til de øvrige. Høyeste gjenstående stemmetall vil derimot gi 3 til Gult, 1 til Hvitt og 1 til Rødt men ingen til Blått. Denne fremgangsmåten påvirkes ikke av antallet mandater, så tabellen blir den samme. Droop kvote med 5 mandater (kvote på 16.667) gir totalt 3 til Gult (2,81), 1 til Hvitt (1,67) og 1 til Rødt (0,98) men ingen til Blått (0,50), altså samme som St. Lagües metode.

Proporsjonalitet[rediger | rediger kilde]

Hvilken metode som er mest proporsjonal er avhengig av metode og hvor mange kandidater som skal velges. Dersom man antar perfekte systemer for å ha en indeks på 0, mens et system der en kandidat kan velges uten en eneste stemme får indeks 100, kan systemene, basert på reelle stemmetall, rangeres etter hvor proporsjonale de er. [2]

Med 5 kandidater i en valgkrets er St. Laguë mest proporsjonal, mens med 20 kandidater er Droop mer proporsjonal, og når antallet kandidater øker blir alle metoder mer proporsjonale.

Flertallsvalg favoriserer i stor grad det eller de største partiene, og St. Laguë favoriserer de små, men de minst proporsjonale metodene er ikke nødvendigvis de som i størst grad favoriserer store partier. Imperiali metoden, med delingstall 2,3,4 osv. brukes kun ved regionvalg i Belgia, og har som mål å stenge ute de minste partiene. Metoden favoriserer de store partiene selv med store valgkretser.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NOU 2001: 3 Velgere, valgordning, valgte
  2. ^ Which electoral formula is the most proportional?, Kenneth Benoit, Society for Political Methodology, 2000