Akershus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Akershus fylkeskommune)
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 60°0′N 11°18′Ø

Akershus
Tidligere norsk fylke
VåpenKart
Basisdata
AdministrasjonssenterOslo
Grunnlagt1919
Avviklet31. des. 2019
Areal4 917,94 km²
Befolkning624 055 (2019[1])

Akershus
60°N 11°Ø

Akershus amt i 1875; nesten hele det moderne Oslo var en del av Aker kommune og Akershus amt, unntatt et lite område i sentrum som var skilt ut fra amtet i 1842 på grunn av sin status som hovedstad, men som fortsatt var del av Akershus stiftamt
Akershus fylkeskommunes kontorer i Oslo, som var Akershus' administrasjonssenter siden middelalderen.

Akershus (fra norrønt akr, åker, og hús, borg eller kastell) er en norsk geografisk region med navn etter Akershus festning i Oslo, som siden middelalderen har betegnet ulike administrative provinser i Norge med Oslo som sentrum og hovedby, herunder et hovedlen, et stiftamt, et amt og et fylke; Akershus utgjør fortsatt et valgdistrikt.[2] Grensene for Akershus har endret seg over tid, og Akershus kan historisk forstås både som en stor riksdel som omtrent sammenfalt med Østlandet og som en sentral provins i Osloregionen som tradisjonelt omfattet distriktene Aker (det moderne Oslo, Bærum og Asker), Follo og Romerike. I perioden 1948–2020 var Akershus navnet på et «restfylke» som var vesentlig mindre enn tidligere etter at fylkets største og mest sentrale kommune Aker – som utgjør størstedelen av det moderne Oslo – hadde blitt overført til Oslo kommune (som da hadde fått status som eget fylke) og dermed splittet det resterende fylket i to.

Fra middelalderen til 1919 omfattet Akershus hovedlen (eller slottslen) og senere Akershus stiftamt nesten hele det moderne Østlandet, og var lenge en av fire riksdeler i Norge. Fra 1682 fikk Akershus i tillegg en snevrere betydning da Akershus amt (fra 1919 Akershus fylke) ble etablert som et underamt som bestod av hovedstaden Christiania og de nærmeste omgivelsene. Christiania var del av Akershus (under)amt til 1842 og av Akershus stiftamt til 1919, men bestod bare av en liten del av det moderne Oslo. Fra 1800-tallet måtte Akershus gjentatte ganger avstå territorium til Christiania/Oslo, og Akershus' største og mest sentrale kommune Aker ble i sin helhet overført til Oslo i 1948 mot kommunens vilje og til betydelig protest i Aker; Aker kommune utgjør rundt 96–99%[a] av det moderne Oslos areal. Etter 1948 bestod «restfylket» av de historisk mer perifere områdene i Akershus underamt og fylke, inndelt i regionene Asker og Bærum, Romerike og Follo; som følge av overføringen av Aker til Oslo i 1948 manglet Asker og Bærum landgrense til resten av fylket.[3] Hele det moderne fylket inngikk i Osloregionen, og flertallet i Akershus fylke bodde innenfor byområdet Oslo.[4] Akershus fylke i 1948–2020-grensene var Norges nest største fylke og var sentrert rundt Oslo. Akershus' administrasjonssenter var Oslo, og Oslo og Akershus hadde felles fylkesmann. Akershus lå i Oslo bispedømme, med unntak av deler av fylket som i 1969 ble skilt ut til Borg bispedømme.

I 2017 vedtok Stortinget å slå sammen det daværende fylket Akershus med Buskerud og Østfold til Viken fra 1. januar 2020 mot Akershus fylkesstyres vilje; tvangssammenslåingen er svært upopulær i Akershus og fylkestinget og fylkesrådet i Viken har som mål å avvikle Viken og gjenopprette Akershus og de andre fylkene fra 2021.[5] I påvente av en slik gjenopprettelse vil den eksisterende fylkeskommunens virksomhet videreføres som før i Akershus fylkeskommunes lokaler i Oslo.

Historie[rediger | rediger kilde]

Akershus' historie som hovedlen og stiftamt fra middelalderen til 1919[rediger | rediger kilde]

Akershus festning i 1800; festningen lå da i sentrum av både Akershus amt som tilsvarte de sentrale delene av den moderne Osloregionen og Akershus stiftamt som i hovedsak tilsvarte Østlandet

Akershus hovedlen og senere Akershus stiftamt var en riksdel som omfattet det meste av Østlandet og som eksisterte fra middelalderen til 1919. Det var Norges klart største riksdel i hele sin historie.

Akershus har navnet etter etter Akershus festning, og til syvende og sist etter gården Aker i Oslo. Det ble etablert i middelalderen som Akershus hovedlen og ble videreført som Akershus stiftamt fra 1662. Hovedlenet Akershus – et av fire hovedlen eller slottslen i Norge – omfattet det meste av Østlandet, unntatt Øvre Telemark og Båhuslen (som i dag hovedsakelig ligger i Sverige, unntatt mindre deler som ligger i Østfold). Akershus hovedlen bestod i tillegg til Akershus i grensene fra 2019 også av Oslo, Hedmark, Oppland og Buskerud, foruten Idre og Särna fram til den svenske okkupasjonen i 1644, samt Askim, Eidsberg og Trøgstad i Østfold. Fra 1572 var det tradisjon at lensherren i Akershus også var stattholder i Norge.

Fra etableringen i 1662 bestod Akershus stiftamt i tillegg til selve hovedamtet også av Smaalenene amt og Brunla amt som underamt under Akershus stiftamt. I 1679 ble Buskerud, Ringerike og Hallingdal skilt ut som Buskerud underamt under Akershus stiftamt. I 1682 ble Aker og Follo, Nedre Romerike og Øvre Romerike skilt ut som Akershus underamt under Akershus stiftamt; underamtet Akershus fikk først egen amtmann i 1750 og hadde felles amtmann med stiftamtet også i periodene 1763–1810 og 1815–1842. I perioden 1687–1692 var Gudbrandsdalen og Hedemarkens Amt et eget underamt under Akershus stiftamt, men ble deretter innlemmet i hovedamtet. I 1757 ble Oplandenes Amt skilt ut som underamt under Akershus og i 1781 delt i Hedemarken og Christians Amter. I 1760 ble Numedal og Sandsvær og Bragernes overført fra Akershus Stiftamt til Buskerud Amt. I 1768 ble Heggen og Frøland overført fra Akershus stiftamt til Smaalenenes Amt. I 1848 ble Christiania Amt skilt ut som skilt ut som eget underamt, men med felles amtmann med Akershus stiftamt og Akershus underamt. I 1867 blir Hedemarken gjort til stiftamt for Hedemarken og Christians amter, som dermed ikke lenger var underlagt Akershus stiftamt. Ved overgangen fra amt til fylke i 1919 ble institusjonen stiftamt nedlagt.

Akershus amt og Akershus fylke 1682–2020[rediger | rediger kilde]

Bygdøy og resten av Aker kommune ble overført fra Akershus til Oslo i 1948

Akershus fikk fra 1682 også en snevrere betydning da underamtet Akershus amt ble etablert i de mest sentrale delene av Akershus stiftamt, og bestående av Christiania, Aker, Asker og Bærum samt distriktene Romerike og Follo. Dette tilsvarte de sentrale delene av den moderne Osloregionen. Ved overgangen til fylker ble Akershus (under)amt videreført som Akershus fylke.

Fra etableringen av fylker har Oslo og Akershus hatt felles fylkesmann, og embedet anses som en etterfølger etter det tidligere embedet som stiftamtmann i Akershus. Ved etableringen i 1919 var Akershus fylke større da det også omfattet Aker kommune, som var Akershus' klart største og mest sentrale kommune. Aker måtte flere ganger avstå territorium til Christiania og Oslo. Oslo, som da betegnet Gamlebyen, lå i Aker til 1859/78, da Oslo ble innlemmet i Christiania. I 1948 ble hele Aker overført til Oslo. Sammenslåingen skjedde mot Aker kommunes vilje og var svært upopulær i Aker. 96% av det moderne Oslos areal lå før 1948 i Aker kommune og Akershus fylke.

Fra 1948 til 2020 bestod Akershus fylke av regionene Asker og Bærum, Romerike og Follo, som historisk utgjorde periferien i underamtet. Dette fylket var et «restfylke» som var en videreføring av underamtet med samme navn, men uten de historisk mest sentrale delene av amtet/fylket (dvs. det moderne Oslo).

Viken[rediger | rediger kilde]

Stortinget vedtok etter forslag fra Høyre i 2017 å slå sammen fylkene Akershus, Buskerud og Østfold til Viken fylke fra 1. januar 2020. Det politiske flertallet i de tre fylkene, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, MDG og SV, la frem sin styringsplattform 1. oktober 2019. I plattformen er det oppnådd enighet om at det politiske hovedmålet for Viken fylke er å arbeide for å oppløse Viken i 2021. Det ble vedtatt at Viken skal ha sete i Oslo i påvente av at det oppløses, og at det derfor ikke skal investeres penger i å etablere et eget fylkesbygg eller annen infrastruktur for Viken. En tidligere innkjøpt eiendom i Sandvika skal derfor ikke tas i bruk. I styringsplattformen er det oppnådd enighet om å gjenopprette fylkene Akershus, Østfold og Buskerud i 2021.[6]

Akershus valgdistrikt 1814–[rediger | rediger kilde]

Akershus har siden det første valget i Norge i 1814 utgjort et valgdistrikt. Akershus valgdistrikt er videreført også etter 2020. I 2020 ble grensene for Akershus valgdistrikt noe justert, ved at Hurum, Lunner, Rømskog og Røyken ble overført til Akershus.[7]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Se også: Østlandet

I geografisk forstand kan Akershus deles i et «stort» og et «lite» Akershus. Det «store» Akershus var den riksdelen som utgjorde Akershus len og Akershus stiftamt fra middelalderen til 1919, med utgangspunkt i Akershus festning, og som omtrent tilsvarte Østlandet. Dette er den eldste definisjonen av Akershus.

Det «lille» Akershus var det underamtet og senere fylket i Osloregionen som fra 1682 omfattet det moderne Oslo og Akershus (i grensene fra 1948). Fra gammelt av var det «lille» Akershus inndelt i distriktene Aker (bestående av hele det moderne Oslo, Bærum og Asker før 2020), Follo og Romerike. Romerike ble ofte inndelt i Nedre og Øvre Romerike. Indre Akershus betegnet en del av Romerike. Christiania var del av både underamtet og stiftamtet Akershus, men ble skilt ut fra underamtet i 1842 med et veldig lite territorium (rundt 1–2% av dagens kommune). I 1948 ble også Akershus' største og mest sentrale kommune Aker overført til Oslo. Først i 1948 oppstod dermed en administrativ definisjon av Akershus uten det moderne Oslo.

Akershus amt og fylke, det «lille» Akershus, var en mangfoldig region med både landbruk, bybebyggelse, industri, motorveier og bygdeveier, forskningsparker og eldgamle kulturminner. I 2019 bodde åtte av ti innbyggere i tettbygde områder, men allikevel er Akershus landets største kornfylke. De følgende opplysningene gjelder Akershus fylke i grensene fra 1948, etter tapet av Aker:

Kommuner: Det er 22 kommuner i fylket.
Byer: Lillestrøm (1997), Sandvika (2003), Ski (2004), Drøbak (2006), Jessheim (2012).
Fjell: Høyeste topp er Fjellsjøkampen i Hurdal, 812 meter over havet. Senderstasjon for digitalt bakkenettMistberget.
Berggrunn: Rombeporfyr er valgt til fylkesstein og er svært utbredt i fylket.
Innsjøer: Nærmere 3000 innsjøer og tjern utgjør et samlet areal på 370 kvadratkilometer. Øyeren og Hurdalssjøen er største innsjøer. Sørenden av Mjøsa ligger i Akershus.
Vassdrag: De viktigste er Vorma-, Glomma-, Halden- og Øyernvassdragene.
Store elver: Nitelva, Leira, Rømua, Andelva, Årungselva, Gjersjøelva, Hølenselva, Sandvikselva og Askerelva.
Øyer: Aspond, Bjerkøya, Borøya, Brønnøya, Danmark, Grimsøya, Gåsøya, Husbergøya, Høyerholmen, Håøya, Ildjernet, Kalvøya, Langøyene, Langåra, Lågøya, Nesøya, Oustøya, Steilene, Søndre Langåra og Vassholmene.

Viktige næringer: Mange jobber innen varehandel, transport, hotell- og restaurantbransjen, kommunikasjonsteknologi, samt forskning og utdanning. Jordbruk er en viktig næringsgren.

Lokal administrasjon[rediger | rediger kilde]

Akershus fylkeskommune har ansvar for den lokale ledelsen av Akershus fylke. Fylkeskommunen styres av fylkestinget, som velges hvert fjerde år av fylkets innbyggere ved kommune- og fylkestingsvalg. Forrige valg var den 12. september 2011. I Akershus har fylkestinget 43 representanter (H 17, Ap 14, Frp 5, SV 2, V 3, KrF 1, Sp 1). Fylkesordføreren er den øverste politiske lederen, mens fylkesrådmannen tar seg av den administrative ledelsen. Fylkestinget har opprettet fire hovedutvalg. Et for samferdsel, et for kultur, folkehelse og frivillighet, et for plan, næring og miljø og et for utdanning og kompetanse. Hvert hovedutvalg har en viss beslutningsmyndighet innenfor sine områder, i tillegg forbereder de saker til fylkestinget. Det finnes også et fylkesutvalg som består av 13 representanter (H 5, Ap 3, Frp 1, SV 1, V 1, KrF 1, Sp 1) fra fylkestinget. De behandler hovedsakelig økonomi- og plansaker. I tillegg forbereder fylkesutvalget saker til fylkestinget, slik som de tre hovedutvalgene. Fylkeskommunen har flere råd og utvalg. De har ulike funksjoner, noen har beslutningsmyndighet, andre er rådgivende organ.

Kirkelig tilhørighet[rediger | rediger kilde]

Høvik kirke

Akershus ligger siden middelalderen i Oslo bispedømme. Ved delingen av Oslo bispedømme i 1969 ble Asker og Bærum videreført som del av det reduserte Oslo bispedømme, sammen med Oslo, mens de øvrige prestegjeldene ble overført til det nye Borg bispedømme.

Statlig administrasjon[rediger | rediger kilde]

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er statens representant i Akershus fylke, og Akershus deler dermed statlig administrasjon med Oslo. Oslo og Akershus er de eneste fylkene i Norge med felles administrasjon. Fylkesmannsembedet ledes av en fylkesmann som utnevnes av Kongen i statsråd.

Helsevesen[rediger | rediger kilde]

En rekke sykehus ligger i Akershus, deriblant to universitetssykehus tilknyttet Universitetet i Oslo: Akershus universitetssykehus i Lørenskog utenfor Oslo og spesialistsykehuset Sunnaas sykehus på Nesodden. Fylket har også en rekke lokalsykehus, blant annet Sykehuset Asker og Bærum.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Akershus fylke var inndelt i 22 kommuner:

  1. Asker
  2. Aurskog-Høland
  3. Bærum
  4. Eidsvoll
  5. Enebakk
  6. Fet
  7. Frogn
  8. Gjerdrum
  9. Hurdal
  10. Lørenskog
  11. Nannestad
  12. Nes
  13. Nesodden
  14. Nittedal
  15. Oppegård
  16. Rælingen
  17. Skedsmo
  18. Ski
  19. Sørum
  20. Ullensaker
  21. Vestby
  22. Ås
Kommuner i Akershus

Tettsteder i Akershus[rediger | rediger kilde]

Akershus har 35 tettsteder med mer enn 1 000 innbyggere, i tillegg til de om lag 20 "tettstedene" som demogafisk inngår i tettstedet Oslo. Tettstedet Oslo omfatter blant annet Sandvika, Høvik, Bekkestua, Bærums Verk og øvrige Bærum-tettsteder, Asker, Vollen, Heggedal og øvrige Asker-tettsteder, Røyken, Lillestrøm, Gjelleråsen, Slattum, Strømmen, Lørenskog, Fjerdingby, Rælingen, Nittedal, Kolbotn, Oppegård og Langhus. Det er ytterligere 10 tettsteder med mer enn 700 innbyggere, samt 25 mindre tettsteder med over 300 innbyggere.

30 største
tettsteder
Kommune(r) Folketall
1.jan 2009[8]
Gr.lagt år Gr.lagt som Reisetid til
Oslo (buss/tog/båt)[9]
Reisetid til
Oslo (bil)[10]
Oslo-Sandvika-Asker Bærum,Asker 160 534
Sandvika Bærum 108 484 1872 Stasjonsby 0 t 15 min
Asker Asker 52 050 1872 Stasjonsby 0 t 20 min
Oslo-Lillestrøm-Strømmen Skedsmo 44 273 1854 Stasjonsby 0 t 16 min
Oslo-Lørenskog-Strømmen Lørenskog 31 966 1908 Kommune 0 t 15 min
Oslo-Kolbotn-Oppegård Oppegård 24 112 1878 Stasjonsby 0 t 18 min
Jessheim Ullensaker 15 349 1854 Stasjonsby 0 t 28 min
Oslo-Fjerdingby Rælingen 13 271 0 t 19 min
Ski Ski, Ås 12 876 1878 Stasjonsby 0 t 25 min
Drøbak Frogn 12 420 1842 Kjøpstad 0 t 31 min
Nesoddtangen Nesodden 11 599 1915 Kommune 0 t 23 min 0 t 45 min
Oslo-Langhus Ski 10 632 1977 Poststed 0 t 20 min
Råholt Eidsvoll, Ullensaker 10 226 0 t 37 min
Oslo-Gjelleråsen-Slattum Nittedal 9 486 0 t 19 min
Ås Ås 8 543 1879 Stasjonsby 0 t 29 min
Fetsund Fet 6 914 1862 Stasjonsby 0 t 25 min
Kløfta Ullensaker 6 584 1854 Stasjonsby 0 t 24 min
Vestby Vestby 5 934 1879 Stasjonsby 0 t 30 min
Sørumsand Sørum 4 087 1892 Stasjonsby 0 t 32 min
Rotnes Nittedal 5 032 0 t 30 min
Eidsvoll Eidsvoll 3 764 1854 Stasjonsby 0 t 49 min
Årnes Nes 3 665 1862 Stasjonsby 0 t 38 min
Flateby Enebakk 3 558 Poststed 0 t 31 min
Ytre Enebakk Enebakk 3 359 Poststed 0 t 30 min
Maura Nannestad 2 985 0 t 41 min
Togrenda Ås 2 909 0 t 22 min
Aulifeltet Sørum, Nes 2 706 0 t 36 min
Aursmoen Aurskog-Høland 2 609 1837 Kommune 0 t 40 min
Bjørkelangen Aurskog-Høland 2 588 1896 Stasjonsby 0 t 50 min
Teigebyen Nannestad 2 385 1100 Kirkesogn 0 t 39 min
Grønlund Gjerdrum 2 372 0 t 28 min
Fagerstrand Nesodden 2 181 0 t 35 min

Øvrige, mindre tettsteder fordeler seg med flest tettsteder i de to store jordbruksregionene Follo og Romerike, med langt færre i Vestregionen Bærum-Asker. Tettsteder med mer enn 300 innbyggere i Follo omfatter Hvitsten, Hølen (485), Siggerud (1418), Kråkstad (857), Fjellstrand (849), Torvik, Kirkebygda i Enebakk, Fosser (573) og Momoen. De tilsvarende mindre tettstedene på Romerike er Blaker (448), Hogsetfeltet (624), Lørenfallet (1021), Lindeberg (926), Frogner (1174), Lundermoen (1207), Fjellsrud, Leirsund (1370), Grønvoll (1529), Løvstad (1575), Ask i Gjerdrum (1311), Sessvollmoen, Nordkisa, Borgen, Opakermoen, Haga, Fjellfoten (1006), Skogrand, Brårud, Vormsund (461), Tomteråsen, Kampå, Minnesund (489), Langset, Finnbråtan, Åsgrenda, Løkenfeltet, Eltonåsen, Torget i Hurdal, og i Rælingen Smestad og Fjellstad. Små tettsteder i Vestregionen er Lommedalen, Bærums Verk, Fossum, Snarøya på Fornebulandet, Nesøya, Vettre, Vollen og Heggedal.

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Næringsregioner[rediger | rediger kilde]

Akershus består av næringsregionene Akershus Vest, Follo, Nedre Romerike og Øvre Romerike.

Regionråd[rediger | rediger kilde]

  • Asker og Bærum er ikke med i noe regionråd, men deltar i Vestregionsamarbeidet og i Samarbeidskomiteen for Osloregionen.
  • Follo regionråd: Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås.
  • Nedre Romerike regionråd: Aurskog-Høland, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum.
  • Øvre Romerike regionråd: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes, Ullensaker.

Prostier, under Borg bispedømme i Den norske kirke:

Tingretter:

Politidistrikter:

  • Asker og Bærum politidistrikt: Asker, Bærum.
  • Follo politidistrikt: Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås. Dessuten Askim, Eidsberg, Hobøl, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad kommuner i Østfold fylke.
  • Romerike politidistrikt: Aurskog-Høland, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Ullensaker.

Helsedistrikter, under Helseregion Sør-Øst:

Veidistrikter, under Veiregion Øst:

  • Oslo veidistrikt: Asker, Bærum, Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås. Dessuten Oslo kommune/fylke.
  • Romerike veidistrikt: Aurskog-Høland, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Ullensaker.

Tidligere Fogderier:

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fylkestinget 2015–2019[rediger | rediger kilde]

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 43 representanter.
Anette Solli (H) er fylkesordfører og Lars Salvesen (KrF) er fylkesvaraordfører.

Parti: Representanter:
Høyre 14
Arbeiderpartiet 14
Fremskrittspartiet 5
Venstre 3
Miljøpartiet De Grønne 3
Senterpartiet 2
Kristelig Folkeparti 1
Sosialistisk Venstreparti 1

Fylkestinget 2011–2015[rediger | rediger kilde]

Anette Solli (H) er fylkesordfører og Lars Salvesen (KrF) er fylkesvaraordfører.

Parti: Representanter:
Høyre 17
Arbeiderpartiet 14
Fremskrittspartiet 5
Venstre 3
Sosialistisk Venstreparti 2
Kristelig Folkeparti 1
Senterpartiet 1

Statsråder[rediger | rediger kilde]

Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Akershus har sytten stortingsrepresentanter i perioden 2017-2021:[11]

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknader
11 Jan Tore Sanner 1965 Bærum H 8. Statsråd. Vara møter
12 Anniken Huitfeldt 1969 Ullensaker Ap 4. Utenriks- og forsvarskomitéen Komitéleder
13 Hans Andreas Limi 1960 Bærum Frp 2. Utenriks- og forsvarskomitéen Parlamentarisk leder
14 Tone W. Trøen 1966 Eidsvoll H 2. Stortingspresident
15 Sverre Myrli 1971 Skedsmo Ap 5. Transport- og kommunikasjonskomitéen Fraksjonsleder
16 Nils Aage Jegstad 1950 Vestby H 2. Transport- og kommunikasjonskomitéen
17 Nina Sandberg 1967 Nesodden Ap 1. Utdannings- og forskningskomitéen
18 Himanshu Gulati 1988 Skedsmo Frp 1. Justiskomitéen
19 Abid Raja 1975 Oslo V 2. Finanskomitéen og Utenriks- og forsvarskomitéen Stortingets 5. visepresident
20 Henrik Asheim 1983 Bærum H 2. Finanskomitéen Komitéleder
21 Sigbjørn Gjelsvik 1974 Sørum Sp 1. Finanskomitéen
22 Nicholas Wilkinson 1988 Oppegård SV 1. Helse- og omsorgskomitéen
23 Åsmund Aukrust 1985 Bærum Ap 2. Energi- og miljøkomitéen
24 Turid Kristensen 1966 Lørenskog H 1. Utdannings- og forskningskomitéen
25 Kari Kjønaas Kjos 1962 Lørenskog Frp 4. Kommunal- og forvaltningskomitéen Fraksjonsleder
26 Tuva Moflag 1979 Ski Ap 1. Helse- og omsorgskomitéen
27 Hårek Elvenes 1959 Bærum H 2. Utenriks- og forsvarskomitéen
Bente Stein Mathisen 1956 Asker H 2. Kontroll- og konstitusjonskomitéen Vara for statsråd Sanner

Se også Stortingsvalget 2013 i Akershus og Stortingsvalget 2017 i Akershus.

Historisk representasjon på Stortinget fra Akershus siden 1973:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017
Sosialistisk Venstreparti 1 0 0 1 2 1 1 2 1 1 1 1
Arbeiderpartiet 3 4 4 5 4 5 5 3 5 5 5 5
Senterpartiet 1 1 0 1 1 1 1 1 1 0 0 1
Venstre 0 0 0 0 0 0 1 0 1 1 1 1
Kristelig Folkeparti 1 1 0 0 0 1 1 1 0 1 0 0
Høyre 3 4 5 5 5 4 3 5 4 4 7 6
Fremskrittspartiet 1 0 1 0 3 2 2 3 4 4 3 3
Akershus 10 10 10 12 15 14 14 15 16 16 17 17

Partioppslutning[rediger | rediger kilde]

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Akershus siden 1973:[12][13]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 33,3 11,9 45,2 4 7,0 2,7 8,2 17,9 2 23,9 6,9 30,8 4
1977 40,3 4,6 44,9 4 6,7 3,1 6,4 16,2 2 34,7 2,2 36,9 4
1981 33,1 5,5 38,6 4 4,8 3,4 4,9 13,1 0 40,0 6,0 46,0 6
1985 34,6 5,7 40,3 6 4,0 2,8 4,9 11,7 1 41,3 5,2 46,5 5
1989 30,7 10,0 40,7 6 4,3 2,9 4,6 11,8 1 30,8 15,1 45,9 8
1993 37,8 6,6 44,4 6 4,2 3,5 10,6 18,3 2 26,6 7,7 34,3 6
1997 34,8 5,7 40,5 6 9,2 4,0 4,6 17,8 3 21,8 17,4 39,2 5
2001 23,6 12,3 35,9 5 7,9 4,0 3,2 15,1 2 31,7 14,4 46,1 8
2005 30,5 7,9 38,4 6 3,9 7,6 3,9 15,4 2 20,6 23,5 44,1 8
2009 33,7 5,7 39,4 6 3,1 4,9 3,1 11,1 2 23,1 24,4 47,5 8
2013 28,4 3,5 31,9 6 3,2 6,3 2,5 12,0 1 33,9 17,0 50,9 10
2017 26,3 5,3 31,6 6 2,3 6,5 6,0 14,8 2 31,0 15,1 46,1 9

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Befolkningen i Akershus og Oslo vokser, og i 2006 var veksten rekordstor. Romerike er den delen av Akershus der befolkningsveksten er størst.

Kollektivtransport[rediger | rediger kilde]

Jessheim jernbanestasjon

Kollektivtrafikken i Akershus administreres i hovedsak av selskapet Ruter, og omfatter buss, trikk, t-bane og båt. I tillegg kommer Vys lokaltoglinjer, og Flytoget som stopper ved Asker, Sandvika, Lysaker og Lillestrøm før Gardermoen.

Fornminner[rediger | rediger kilde]

De eldste fornminnene i Akershus i 1948–2020-grensene er fra steinalderboplassen på Stunner i Ski, som er ca. 9500 år gammel. Lenger frem i eldre steinalder er Nøstvetboplassen i Ås, som er ca. 5500 år gammel. Raknehaugen i Ullensaker er Nordens største gravhaug og er ca. 90 meter i diameter og 15 meter høy. Den er datert til 500-tallet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Avhengig av hvilke grenser som legges til grunn; Aker utgjorde lenge omtrent 99% av det moderne Oslo, men måtte avstå territorium til byen flere ganger på 1800-tallet og 1900-tallet. Ved overføringen av hele den resterende Aker kommune til Oslo utgjorde Aker 96% av arealet i dagens Oslo. Hele det moderne Oslo lå også i Aker forstått som en historisk administrativ og kirkelig enhet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2020
  2. ^ Vi blir ikke helt kvitt fylket med nye regioner
  3. ^ Akershus fylkeskommune
  4. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2013.
  5. ^ De 19 gamle fylkene bør beholdes som valgdistrikter til Stortinget. Det mener flertall i valglovutvalg.
  6. ^ Monsterfylket Viken vil oppløse seg selv
  7. ^ Kommunal- og moderniseringsdepartementet (November 2019). «Forskrift om endringer i valgforskriften om valgdistrikter ved stortingsvalg» (PDF). Regjeringen. Besøkt 6. september 2020. 
  8. ^ Tettsteder - Folkemengde og areal etter kommune, 1. januar 2009 Arkivert 18. september 2009 hos Wayback Machine. - Statistisk sentralbyrå.
  9. ^ Reisetid med raskeste kollektivtransport er hentet fra trafikanten.no. Som Oslo defineres Oslo Bussterminal (buss) eller Oslo S (tog). Som tettstedssentrum defineres jernbanestasjon, sekundært Gule Siders sentrumsdefinisjon.
  10. ^ Reisetid med bil er hentet fra gulesider.no/kart. Som Oslo defineres Bispelokket (bil). Som tettstedssentrum defineres jernbanestasjon, sekundært Gule Siders sentrumsdefinisjon.
  11. ^ «Stortinget: Representanter for Akershus 2017-2021». Arkivert fra originalen 28. oktober 2017. Besøkt 28. oktober 2017. 
  12. ^ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
  13. ^ Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i Akershus

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]