Heggedal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Heggedal
Heggedal fabrikker TRS.jpg
Heggedal fabrikker
LandNorge Norge
FylkeViken
KommuneAsker
InnbyggernavnHeggedøl
Postnummer1380 / 1389 Heggedal
Befolkning5697[a] (2021)
Preposisjoni Heggedal
AnnetDel av tettstedet Oslo

Heggedal
59°47′12″N 10°26′05″Ø

Heggedal hovedgård, med historie tilbake til 1300-tallet
Heggedal kirke fra 1931
Med skøyter på Gjellumvannet
Senterstruktur i nye Asker kommune, med Heggedal som lokalsenter med eget innbyggertorg

Heggedal er et lokalsenter og et delområde i Asker kommune i Viken. Stedet ligger ved Spikkestadbanen like sør for Gjellumvannet, syv kilometer sør for Asker sentrum. Fra 2019 regnes Heggedal som en del av tettstedet Oslo.[1]

Stedsnavnet og historie[rediger | rediger kilde]

Stedet har sitt navn fra gården Heggedal som lå på østsiden av Groelva like sør for Gjellumvannet. Ifølge stedsnavngranskeren Oluf Rygh har gården navn etter elva Hegga, nå kjent som «Skitthegga», som løper fra Heggsjøen vest i Kjekstadmarka, gjennom Røyken til Heggedal.[2] Biskop Eysteins jordebok fra 1300-tallets siste tiår nevner gården to ganger. Den var lange tider geistlig gods under Oslo prestebol. Under Den store nordiske krig i 1715 fungerte gården en tid som dragonkvarter. Gården hadde om lag 300 mål dyrket jord og 1000 mål skog.

Da Drammenbanen åpnet i oktober 1872, gikk traseen sørover fra Asker langs vestsiden av Bondivann og Gjellumvannet, og videre langs Skitthegga til Røyken. Heggedal stasjon åpnet to år senere. I årene som fulgte vokste det fram et industrisamfunn rundt stasjonen og sørenden av Gjellumvannet. Flere bedrifter ble etablert her, blant annet en fyrstikkfabrikk, Viking Gummivarefabrikk, Heggedal Ullvarefabrikk, Sætre Kjeks, en trevarefabrikk og et meieri. Industrien hentet kraft og vann fra elvene Groelva, Skitthegga og Verkenselva, som alle tilhører Årosvassdraget. Mellom 1895 og 1917 ble det i Groelva gradvis bygget ut en dam med kraftverk, Kistefossdammen og Kistefoss kraftverk. Fram til 1930-årene var Heggedal den eneste togstasjonen mellom Asker og Røyken.

Under okkupasjonen av Norge i andre verdenskrig holdt motstandsbevegelsen til i hytter nær Heggedal. En periode var hytta «Bekkestua» oppe på Underlandsåsen, like vest for Heggedal, hovedkvarter for sabotørene i Osvald-gruppen. Høsten 1944 ble gruppas leder Asbjørn Sunde og to av hans menn overrasket av tyske soldater, og måtte skyte seg ut. En tysker ble drept, og hyttene som hadde huset motstandsfolk ble brent av tyskerne. Bekkestua ble bygget opp igjen etter krigen, og «Nye Bekkestua» er blitt et krigsminne, eid av Asker kommune, disponert av det lokale historielaget.[3]

Heggedal kirke fra 1931 er en langkirke bygget i tømmer for private midler. Pinsekirken Eben-Ezer Heggedal ble stiftet i 1929, og er en frikirkelig menighet tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Forsamlingshuset til Asker Menighet av Jehovas Vitner ligger også i Heggedal sentrum.

Heggedal har én barneskole og én ungdomsskole; Heggedal barneskole på Gjellum og Hovedgården ungdomsskole like sør for sentrum. Barneskolen ble bygget om på begynnelsen av 2010-tallet, og ble igjen tatt i bruk i desember 2016.[4] Heggedal har også flere barnehager.

Som andre tidligere industristeder har Heggedal en sterk lokal identitet og et levende foreningsliv. Idrettslaget Heggedal IL ble etablert i 1914, og er i dag slått sammen med Vollen idrettslag til Gui Sportsklubb. Heggedal og Blakstad skolekorps ble stiftet i 1956, og har i dag har base på nye Heggedal skole. Heggedalsposten er en egen lokalavis for tettstedet Heggedal og omegn, som utgis seks ganger årlig. Stedet har også et aktivt historielag, Heggedal og omegn historielag, som gir ut en egen lokalhistorisk årbok.

Nye Heggedal sentrum[rediger | rediger kilde]

I 2012 åpnet nye Heggedal stasjon med gang- og sykkelbro med heis og trapp til plattformene. Heggedal stasjon er universelt utformet og tilgjengelig for alle. Første del av gang- og sykkelbroen ble ferdig i 2012. Siste del av broen over Åmotveien sto ferdig tidlig i 2014. I forbindelse med den nye stasjonen ble også Heggedalsveien lagt om, med et nytt veiløp som sto ferdig i 2015.

I 2014 sto Heggeodden boligsameie ferdig, med 107 leiligheter og ti næringslokaler fordelt på seks bygg. Sameiet ligger mellom Gjellumvannet og Heggedalsveien, og ga stedet en ny handlegate med butikker, frisør, og kafe.[5] Heggedal Torg i hjertet av Heggedal åpnet i 2021 med 117 leiligheter rundt et eget torg. På gateplan har torget butikker og serveringssteder, legesenter, diverse servicetjenester, kommunal helsestasjon, et kommunalt innbyggertorg og Heggedal bibliotek. I underetasjen ligger dagligvare og stort parkeringsanlegg.[6] Heggedal torg og park ble høytidelig åpnet av ordfører Lene Conradi 23. august 2022, med taler, oppvisning fra skolekorpset og andre kulturelle innslag.[7][8]

På Gjellum, om lag en kilometer nordøst for Heggedal sentrum, ligger stedets andre dagligvare, og kiropraktor.

Kjente heggedøler[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal, tabell 4 Nye og utgåtte tettsteder». 4. november 2019. 
  2. ^ Oluf Rygh (1999). Norske Gaardnavne. Bjørn Ringstrøms antikvariat. s. 161. ISBN 8290520336. 
  3. ^ «Bekkestua på Underlandsåsen – et krigsminne» (PDF) (oktober 2013 utg.). Heggedalsposten. 23. august 2022. s. 3–4. Besøkt 15. november 2022. 
  4. ^ «Utviklingen av Heggedal». asker.kommune.no. Besøkt 2. juni 2022. 
  5. ^ «Heggeodden boligsameie». heggeodden.no. Besøkt 15. november 2022. 
  6. ^ «Heggedal torg». heggedaltorg.no. Besøkt 15. november 2022. 
  7. ^ «Heggedals nye torg og parkanlegg åpnet». budstikka.no. 23. august 2022. Besøkt 15. november 2022. 
  8. ^ «Folkefest og torgåpning i Heggedal». rha.no. 23. august 2022. Besøkt 15. november 2022. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]