Øvre Telemark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bratsberg amt med Øvre og Nedre Telemark
Dagens Øvre Telemark prosti (i rødt) i Telemark
Landskap i Vinje med innsjøen Totak
Eidsborg stavkirke (fra 1200-tallet) i Lårdal

Øvre Telemark (historisk kalt bare Telemark eller Skattlandet) er en betegnelse på den nordvestlige del av det moderne Telemark fylke (tidligere Bratsberg amt) som ligger i innlandet. Navnet Telemark er sammensatt av norrønt Þilir og mǫrk og betyr «telenes mark»; telene var den folkegruppen eller stammen som bodde i det som senere ble kalt Øvre Telemark i folkevandringstiden og vikingtiden.

Begrepet Øvre Telemark brukes i motsetning til Nedre Telemark, som tradisjonelt består av dagens Midt-Telemark og Grenland. Historisk betegnet navnet Telemark bare Øvre Telemark, mens naboregionen Grenland var navngitt etter en annen folkegruppe, grenene. Øvre Telemark ble i middelalderen og tidlig ny tid også kalt Skattlandet som følge av at bøndene i Øvre Telemark bare betalte hovedtiende, mens Grenland ble kalt Tiendetaket ettersom grenene betalte full tiende av alle naturalia. Grenland bestod opprinnelig av områdene rundt Norsjø samt , men begrepet betegner i dag det som tidligere ble kalt Skiensfjorden og definisjonen har følgelig forskjøvet seg nedover i dagens fylke; mye av det historiske Grenland kalles nå Midt-Telemark.

Øvre Telemark deles tradisjonelt i to regioner kalt «vestfjelske» og «austfjelske» Øvre Telemark, som etterhvert har blitt forkortet til Vest-Telemark og Aust-Telemark. De nøyaktige grensene for hva som regnes som Øvre Telemark har variert noe. Etter dagens kirkelige grenser omfatter Øvre Telemark prosti 12 kommuner, mer enn 80% av fylket Telemarks areal eller over 12 000 kvadratkilometer; etter denne definisjonen består Øvre Telemark av dagens kommuner Vinje, Tokke, Seljord, Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Tinn, Hjartdal, Notodden, , Sauherad og Nome. Av disse faller Bø, Sauherad og særlig Nome utenfor den tradisjonelle definisjonen av Øvre Telemark; mens Bø ligger nær Øvre Telemark geografisk og kulturelt var Holla i dagens Nome også i ny tid regnet til det moderne Grenland. Øvre Telemark prosti har røtter tilbake til middelalderen og ble gjenopprettet i 2015 etter å ha vært delt i to i perioden 1838–2015.[1] Tidligere har Øvre Telemark også vært en sivil forvaltningsenhet i form av Øvre Telemarken sorenskriveri, som er en forløper til de nåværende Vest-Telemark tingrett og Aust-Telemark tingrett. I dag eksisterer Øvre Telemark jordskifterett, med sete i Kviteseid.

Øvre Telemark er kjennetegnet av et variert og ofte scenisk landskap, med mange fjell, daler og innsjøer. Øvre Telemark er også kjent for sine særegne kulturelle tradisjoner, bl.a. innen folkemusikk, kunst og håndverk, mat og arkitektur. Draumkvedet er overlevert i muntlig tradisjon i Øvre Telemark, hovedsakelig i Kviteseid- og Lårdaltraktene. Øvre Telemark har distinkte dialekter, som er de norske dialektene som har bevart flest trekk fra norrønt. Øvre Telemark har flere bygninger fra før-reformatorisk tid enn noe annet distrikt i Norge, bl.a. Eidsborg stavkirke og en rekke steinkirker fra 11–1200-tallet.

Øvre Telemark var i middelalderen og senere det området i Norge med flest selveiende bønder.[2] Samfunnsforholdene og kulturen i Øvre Telemark var derfor mer egalitær enn andre steder på Østlandet og var mer upåvirket av dansketiden enn alle andre steder i Norge. Telemarksbøndene, ikke minst i middelalderen, har også rykte på seg for å ha vært voldelige. I 1395 skrev biskop Øystein Aslaksson at bøndene i Telemark var ukristelige, og dessuten de mest voldelige i Norge. Bøndene i Telemark betalte hverken skatt eller tiende, trolig fordi det var et utkantstrøk der det var vanskelig å kreve inn skatt.[3] En tredel av alle diplomer (rettsdokumenter) som omhandler drap fra perioden 1300–1560, er fra Telemark. Dette kan skyldes at bøndene i Telemark fortsatt levde etter den gamle ættekulturen, men de mange vitnesbyrdene om voldelige telemarksbønder kan også rett og slett komme av at det er bevart flere skriftlige dokumenter herfra enn fra resten av landet.[4] Et annet uttrykk for denne stridige og selvbevisste konservatismen var at Øvre Telemark også holdt mye lenger på katolske skikker etter reformasjonen; Draumkvedet er selv et verk med et utpreget katolsk innhold.[5]

Bartholomæus Herman Løvenskiold skriver i sin Beskrivelse over Bratsberg amt om Øvre Telemark: «I dette prosti føles både Telemarks uleiligheter gjennom strevsomme reiser, kostbar transport av forsyninger fra kjøpstedene såvel som Telemarks fortrinn og sjeldne karakter. Den varierte natur kan nok føles strevsom for fremmede, men behagelig og nyttig for den nøysomme borger og som er fornøyd med sin skjebne og anser sin bolig, selv bak de høyeste fjell, for å være det sted hvor virksomheten bør blomstre og hvor bestrebelsene med lyst bør utøves».[6]

Øvre Telemark var i århundrer dominert av et «sammenfiltret embetsaristokrati» bestående særlig av slektene Paus, Blom, Ørn og Morland.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Øvre Telemark prosti ein realitet» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. april 2015. Besøkt 25. mars 2015. 
  2. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Et lokalt maktspill». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/artikler/1016-et-lokalt-maktspill.html.
  3. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Bønder bruker skrift». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/kommunikasjon-og-kunnskap/1008-bonder-bruker-skrift.html.
  4. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «De voldelige telemarksbøndene». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/artikler/1015-de-voldelige-telemarksbondene.html.
  5. ^ Draumkvedet Arkivert 2007-11-02, hos Wayback Machine.
  6. ^ Bartholomæus Herman Løvenskiold, Beskrivelse over Bratsberg amt, Forl. Grenland, 1998, s. 16
  7. ^ Jon Nygaard (2013). «...af stort est du kommen». Henrik Ibsen og Skien (s. 68 og s. 74). Senter for Ibsen-studier. ISBN 9788291540122