Eidsvoll videregående skole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Eidsvoll videregående skole Med «Fløytespiller» av Sivert Donali i forgrunnen.

Eidsvoll videregående skole har 720 elevplasser og 150 ansatte. Skolen tilbyr opplæring i 7 programområder i tillegg til alternativ opplæring. Elevene er jevnt delt mellom allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Eidsvoll folkehøiskole[rediger | rediger kilde]

Amtsskolestyrer Jon Sørensen tok initiativet til å bygge folkehøgskole på Vilberg i Eidsvoll etter inspirasjon fra Grundtvigs ideer. Han hadde sikret seg 80 mål tomt av Nedre Vilberg, og senere kjøpte han 50 mål til slik at eiendommen ble på 130 mål.

I 1906-07 bevilget Stortinget et statstilskudd til å opprette en "Østlandets videregående folkehøiskole". Arkitekt Arnstein Arneberg tegnet bygningen, og den 8. november 1908 startet skolen. Jon Sørensen hadde utarbeidet undervisningsplan, og han var sjøl blant de første lærerne samtidig som han var styrer og eier av Eidsvoll Folkehøiskole. Vegen forbi skolen heter i dag Jon Sørensens vei.

Eidsvoll landsgymnas[rediger | rediger kilde]

I 1918 vedtok Stortinget å kjøpe Eidsvoll Folkehøiskole til landsgymnas, og i 1922 startet Eidsvoll landsgymnas med én klasse. I 1923 gjorde Stortinget vedtak om å reise et nytt undervisningsbygg. I 1966 ble hele internatdrifta nedlagt, og i 1980 ble bygningen revet.

Landsgymnasets første rektor var Johan Fredrik Voss. Han ledet skolen i hele 23 år (1922–45) og måtte forlate rektorposten som følge av sitt NS-medlemskap og sin aktive deltakelse i NS Kulturdepartementets språkkomité hvor han virket sammen med blant andre Sigvat Heggstad. Fredssommeren overtok Edvard Brakstad som rektor. Han ble i 1958 avløst av Bjarne Svare, som i 1967 gikk av som landsgymnasiets siste rektor.

Eidsvoll gymnas[rediger | rediger kilde]

Hermann Opheim ble tilsatt i 1967 som rektor for Eidsvoll gymnas, som nå ble en lokalskole med flest elever fra de nærmeste nabokommunene. Fra 1967 leide Eidsvoll yrkesskole for handels- og kontorarbeid to klasserom. Fra 1969 leide to filialklasser fra Romerike yrkesskole rom i internatbygningen, og fra 1970 kom to klasser til. I 1967 gikk Eidsvoll kommune over til 9-årig grunnskole.

Eidsvoll videregående skole[rediger | rediger kilde]

I 1972 kom en innstilling fra en plankomité nedsatt av fylkesskolestyret, og Eidsvoll Gymnas skulle bygges ut til en allsidig videregående skole med et klassetall på rundt 30 og ca. 600 elevplasser. Gymnaset og Yrkesskolene gikk sammen til Eidsvoll videregående skole i 1976.

I 1979 sto nye bygninger ferdige med klasserom, verksteder, kantine og kontorer. I 1980 tiltrådte Erling Dæhlie som rektor for skolen. Det ble gjennomført en rekke store lokale, regionale og nasjonale utviklings- og pilotprosjekter:

  • Forsøk innen tømrerfaget for omstrukturering og tilrettelegging/ yrkesretting av teorifag innenfor yrkesfaget.
  • Strukturforsøkene i allmenne fag. (Veierødutprøvingen)
  • Aktiv læring og AFEL, Involveringspedagogikk og ledelse av pedagogiske prosesser.
  • Reell elevinnflytelse. (Pilotprosjekt for Reform 94, førte blant annet til utarbeidelse av Veiviseren)

Erling Dæhlie fratrådte som rektor og gikk over i pensjonistenes rekker den 1. februar 1999 og Ivar A. Nesheim overtok som rektor.

Tidligere lærere[rediger | rediger kilde]

Asgaut Steinnes, Ivar Mortensson-Egnund, Rolv Thesen, Eirik Vandvik, Johs. A. Dale, Tønnes Sirevåg, Bjarne Svare og Eivind Vågslid,[1] sistnevnte ble kjent for Synnøve-striden.

Skolens profil[rediger | rediger kilde]

Skolen har utviklet alternative vurderings- og eksamensformer som bedre evaluerer elevenes helhetlig kompetanse. Skolen samarbeider med ungdomsskolen i Brobyggingsprosjektet for å bedre overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. Skolen ligger sentralt plassert i naturskjønne omgivelser på Øvre Romerike med kort vei til blant annet treningshaller, kunstgressbane og offentlig kommunikasjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eidsvoll. 1956-kullet som sosialhistorie. I: Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): Landsgymnaset. Samlaget 2007. ISBN 978 82 521 7138 9

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Asbjørn Haug og Erling Dæhlie: Fra folkehøgskole og gymnas til kombinert videregående skole.
  • Reidun Høydahl: Upp og fram! Landsgymnaset vert til I: Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): Landsgymnaset. Samlaget 2007. ISBN 978 82 521 7138 9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]