Syklon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En syklon er et område med lavt trykk i atmosfæren som er karakterisert ved vind som på den nordlige halvkule blåser mot klokken i en spiral inn mot senteret av lavtrykket. På den sørlige halvkule er vindretningen med klokka rundt syklonen.

Syklon er et generelt meteorologisk begrep som dekker en rekke forskjellige roterende systemer, som tropiske sykloner, ekstratropiske sykloner og tornadoer, og blir sjelden brukt uten at det er spesifisert hvilken type syklon det er snakk om.

Opphav[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere teorier på hvordan begrepet «syklon» oppstod. Enkelte mener det først ble brukt av Henry Piddington rundt 1840, og at det kommer av det greske ordet «kyklon» som betyr sirkelbevegelse. Andre mener at Piddington tok ordet fra det greske ordet «cyclos» som betyr «kveilet som en slange».

Struktur[rediger | rediger kilde]

Det er flere strukturelle egenskaper som er felles for alle typer sykloner. Senteret av syklonen er området som har lavest lufttrykk. I fullt utviklede tropiske og subtropiske sykloner blir senteret kalt «øyet». Nær senteret av syklonen må trykkgradientkraften og corioliskraften være i tilnærmet balanse, ellers ville syklonen ha kollapset inn i seg selv på grunn av trykkforskjellene. Luften strømmer rundt sykloner mot klokken på den nordlige halvkule og med klokka på den sørlige halvkule på grunn av corioliseffekten.

Kategorier[rediger | rediger kilde]

De forskjellige syklontypene har i tillegg spesielle egenskaper som gjør at vi kan definere dem som polare sykloner, polare lavtrykk, ekstratropiske sykloner, subtropiske sykloner, tropiske sykloner eller mesosykloner (som er de seks hovedgruppene).

Polar syklon[rediger | rediger kilde]

En polar syklon (også kalt arktisk syklon) er et stort område med lavtrykk. De er ikke det samme som polare lavtrykk som har likhetstrekk med tropiske sykloner.

En polar syklon dekker vanligvis et område på 1000-2000 kvadrat kilometer der luften strømmer mot klokken (på den nordlige halvkule).

Polart lavtrykk[rediger | rediger kilde]

Polart lavtrykk i Barentshavet 27. februar 1987.

Et polart lavtrykk er et småskala lavtrykkssystem som finnes i havområder på polsiden av polarfronten på den nordlige og sørlige halvkule. Systemet har vanligvis en horisontal lengdeskala på mindre enn 1000 km og varer bare en dag og to. Fordi polare lavtrykk oppstår i havområder der det ofte er langt mellom observasjoner, er de ofte vanskelige å oppdage, og kan være en stor fare for skipstrafikk og offshore-installasjoner.

Ekstratropisk syklon[rediger | rediger kilde]

Et oppdiktet synoptisk plott av en ekstratropisk syklon som treffer Storbritannia. De blå pilene mellom isobarene viser vindretning. Legg merke til den okkluderte, kalde og varme fronten

En ekstratropisk syklon er et lavtrykksynoptisk skala som man finner på midlere breddegrader, og som verken har egenskapene til tropiske eller polare sykloner. De oppstår i forbindelse med værfronter og horisontale temperaturgradienter i områder kjent som barokline soner. Dette er den typen syklon som i Norge er kjent som lavtrykk.

Begrepet «ekstratropisk» betyr at syklonen oppstår utenfor tropene, på midlere breddegrader, men i visse tilfeller kan tropiske sykloner bli omformet til ekstratropiske sykloner.

Selv om ekstratropiske sykloner som regel klassifiseres som barokline, siden de blir dannet i områder med temperaturgradienter, kan de sent i livssyklusen bli barotrope når temperaturfordelingen rundt syklonen er mer jevnt fordelt.

Subtropisk[rediger | rediger kilde]

En subtropisk syklon er et værsystem som har noen av egenskapene til tropiske sykloner, og noen av egenskapene til ekstratropiske sykloner. De kan oppstå i områder fra ekvator til 50º nord eller sør.

Tropisk[rediger | rediger kilde]

Syklonen Catarina, en sjelden tropisk syklon i Sør-Atlanteren sett fra Den internasjonale romstasjonen 26. mars 2004.

En tropisk syklon er et stormsystem som blir drevet av frigitt varme fra fuktig luft som stiger og kondenserer. Begrepet betyr at syklonen oppstår i tropene og har syklonske egenskaper. Siden det er varmemekanismer som driver dem, er dette systemer med varm kjerne, mens de fleste andre sykloner har kald kjerne.

Tropiske sykloner har forskjellige navn etter hvor de oppstår og hvilken styrke de har, slik som orkan, tyfon, syklon, tropisk storm og tropisk lavtrykk.

Tropiske sykloner kan produsere ekstremt kraftig vind, tornadoer, enorme mengder regn, høye bølger og stormflo. Det kraftige regnet og stormfloden kan føre til omfattende flom. Selv om konsekvensene ofte er katastrofale, kan de også ende lange tørkeperioder. De fører varme bort fra tropene, og spiller en viktig rolle i den globale atmosfæriske sirkulasjonen som opprettholder likevekt i troposfæren.

Mesoskala[rediger | rediger kilde]

Se hovedartikkel mesosyklon

En mesosyklon er et stort område med vertikalt roterende luft, vanligvis i forbindelse med de stigende luftbevegelsene til superceller. Mesosykloner fører ofte til kraftig vind på overflaten og kraftig hagl. I tillegg er de en av hovedårsakene til dannelsen av tornadoer.

Referanser[rediger | rediger kilde]