Region

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En region (av latin regio, himmelretning, strøk) brukes oftest om et distrikt, et større avgrenset område, som er større enn lokalsamfunnet (kommunen eller byen) og mindre enn nasjonen. En slik region vil som regel være flere kommuner, men kan også være en landsdel. Mange land bruker begrepet region på en administrativ underinndeling av landet – større enn kommunen, mindre enn nasjonen – som alternativ til for eksempel provins, fylke eller amt.

Regionbegrepet kan brukes om administrative enheter, men det brukes også om geografiske områder som fungerer sammen økonomisk og sosialt, uten at det nødvendigvis er administrative bånd som knytter dem sammen. Slike regioner kalles ofte funksjonelle eller økonomiske regioner. Funksjonelle regioner kan falle sammen med de administrative regionene, og det er ofte et politisk ønske om at de skal gjøre det. Men funksjonelle regioner kan like ofte deles av kommunegrenser og landegrenser.

Et felles arbeidsmarked brukes ofte som kriterium for inndeling i funksjonelle regioner. Byenes pendlingsomland definerer byregioner, et annet begrep som ofte brukes i denne sammenheng. Stor-Osloregionen er en typisk funksjonell region av denne type.

De funksjonelle regioner er dynamiske av natur; det betyr at de stadig er i endring. Utviklingen av kommunikasjoner har endret og utvidet de funksjonelle regionene geografisk, noe som igjen har ført til behov for å justere de administrative regionene i takt med dette. Sammenslåing av administrative regioner på ulike nivåer er resultatet av dette. Kommunesammenslåinger og den pågående debatt om nye regioner i Norge må sees i et slikt aspekt. I global sammenheng er EU en administrativ region som har oppstått nettopp fordi de enkelte nasjoner på 1900-tallet ble for små til å kunne fungere som økonomiske regioner.

EU-regioner[rediger | rediger kilde]

I en EU-sammenheng blir de enkelte nasjoner administrative regioner. Mens de funksjonelle regionene ofte krysser landegrensene. Et eksempel er Øresund-regionen.

EU har en standard for regional inndeling som heter NUTS (Nomenclature des Unites Territoriales Statistiques).

Regioner i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge valgte en for nærmere hundre år siden fylke som begrep på denne type administrative region på nivå mellom stat og kommune, den gang som erstatning for det tidligere amt, en begrep vi arvet fra unionen med Danmark. Når Norge nå vurderer å avskaffe fylkene og erstatte dem med et mindre antall regioner, velges begrep fra den allmeneuropeiske språklige kulturarv.

I den pågående politiske diskusjonen legges det vekt på at regionenes størrelse må være i forhold til hvilke ansvarsområde regionfunksjonen skal ha. Det diskuteres antall mellom 5 og opp mot å beholde fylkesgrensene som de er i dag, eventuelt justere antall fylker noe ned. Andre ønsker ikke å ha regioner i det hele tatt; de ønsker kun to administrative nivåer, kommuner og stat, og kommunenes størrelse kan da økes.

Samfunnsgeografene deler landet i arbeidsmarkedsregioner som også kan kalles byregioner eller funksjonelle regioner. Noene av disse funksjonelle regionene overlapper hverandre geografisk. Stor-Osloregionen har arbeidstakere som bor i Hamar, Kongsvinger, Tønsberg og Fredrikstad.

De administrative og de funksjonelle regionene faller ikke overens. Os kommune tilhører den administrative regionen Hedmark fylke, men hører funksjonelt til Røros-regionen i Sør-Trøndelag.

Staten har i noen sammenhenger delt landet i regioner. Det gjelder drift av veivesen og helseforetak. Helsevesenet i Norge driftes av regionale helseforetak.

Bispedømmene er kirkelige administrative regioner, på nivå mellom kirkesogn og stat.

Se også[rediger | rediger kilde]