Det Norske Misjonsselskap
Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en luthersk misjonsorganisasjon som ble stiftet 8. august 1842 i Stavanger.
I 1843 samlet organisasjonen seg rundt utsendelsen av den første norske misjonær Hans Schreuder til Zululand i dagens Sør-Afrika.
NMS samarbeider med kirker i 13 land på fire kontinenter og har ca 100 misjonærer i arbeid (2006). I de fleste av disse landene har livskraftige kristne kirker vokst frem som et resultat av arbeidet. Diakonal og sosial innsats går hånd i hånd med forkynnelsen av det kristne budskapet. Dette er et kjennetegn ved NMS' misjonsarbeid.
NMS er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Dette skjer gjennom et utstrakt arbeid i ca 3000 misjonsforeninger og grupper blant barn, unge og voksne. I tillegg samarbeider NMS nært med lokalmenighetene i Den norske kirke og har en rekke giverordninger som sikrer arbeidet.
NMS driver ulike former for misjonsarbeid i disse landene:
- Sør-Afrika, startet i 1842, opphørt i 1980-årene
- Madagaskar, startet i 1867
- Kamerun,
- Mali
- Etiopia
- Brasil
- Kroatia
- Frankrike
- Estland
- Pakistan
- Japan
- Kina
- Thailand
I mange år var det ikke tillatt for misjonærene å ta med seg sine barn. De ble plassert på barnehjemmet Solbakken og det gikk ofte mange år mellom hver gang barna fikk se foreldrene.
[rediger] Generalsekretærer i NMS
Ledere med tittelen sekretær:
- Andreas Hauge (-1852)
- Peter Blessing (1855-1864)
- Christian Dons (1864- )
Tittelen ble generalsekretær først under Lars Dahles tid
- Lars Dahle (1887-1920)
- Jørgen Edvin Nilssen (1920-1922)
- Einar Amdahl (1923-1957)
- Fridtjov Birkeli (1957-1961)
- Johannes Skauge (1961-1968)
- Magne Valen-Sendstad (1968-)
- Odd Bondevik (1980-1991)
- Tor Berger Jørgensen (1991-2000)
- Kjetil Aano (2000-2011)
- Jeffrey Huseby (2011-)
