Gnagere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Gnager)
Gå til: navigasjon, søk
Gnagere
Flodsvin, verdens største gnager
Flodsvin, verdens største gnager
Vitenskapelig(e)
navn
:
Rodentia
Bowdich, 1821
Norsk(e) navn: gnagere,
enkelttannede gnagere
Hører til: Glires,
placentale pattedyr,
pattedyr
Antall arter: over 2 200
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: hele Jorden, unntatt New Zealand og Antarktis og noen øyer i Oseania
Delgrupper:
  • se tekst

Gnagere (Rodentia) er en orden med pattedyr som består av ca. 2 277[1] nålevende arter fordelt på 30 familier i 2 underordner. Gnagerne utgjør ca. 40 % av alle pattedyr, og er således suverent den største ordenen. De finnes over alt på jorden, unntatt i Antarktis og på New Zealand.

Tidligere ble navnet gnagere også brukt om Glires, dvs, gnagere pluss haredyr (av og til ble også trespissmus regnet med). Dette har man gått bort ifra. Haredyr er søstergruppen til gnagerne og betegnes også som enkelttannede gnagere. Trespissmus er derimot sannsynligvis nærmere beslektet med primater enn med gnagere.

Smågnagere er et samlebegrep eller navn, brukt om en ikke systematisk gruppe små gnagere. Det vil si at smågnagere ikke nødvendigvis står hverandre nær som slektninger. Smågnagere er alle de «små gnagerne» som utgjør det største antallet arter i gruppen gnagere.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Gruppen av enkelttannede gnagere deler en felles egenskap, nemlig evnen til å gnage. Alle enkelttannede gnagere har et par med skjæretenner fremst i overkjeven og et par fremst i underkjeven. Deretter følger et opprom (et såkalt diastema), etterfulgt av en eller flere molarer eller premolarer. Skjæretennene er rotløse, hvilket betyr at de vokser kontinuerlig (tenner som vokser kontinuerlig finnes også hos flere andre pattedyrgrupper). Framsiden og sidene av skjæretennene er dekket med emalje, men altså ikke baksiden. Dette sørger for at tennene slipes ned langs emaljekanten når dyra gnager. Dyr som lever i fangenskap må av og til få skjæretennene klippet, fordi kostholdet i seg selv ikke i tilstrekkelig grad besørger nok naturlig slip. I størrelse varierer disse dyra fra knappe 5 gram (afrikansk pygmemus og dvergmus) til nærmere 80 kg (flodsvin).

Gangere er viktige for mange økosystem, fordi disse dyrene reproduserer hurtig og derfor er en viktig matkilde for predatorer og en viktig kilde til spredning av frø for planter. Bestandstørrelsen til smågnagere og noen av deres predatorer kan variere med såkalte smågnagersvingninger.

Flere av dyrene skattes dessuten av mennesker for pelsverket samt som forsøksdyr og matauk.

Kladogram[rediger | rediger kilde]

   Euarchontoglires   
   Glires   

Anagaloidea?




Rodentia



Lagomorpha




   Euarchonta   

Scandentia   




Dermoptera   


   Primatomorpha   

Primates   



Plesiadapiformes   







Systematikk[rediger | rediger kilde]

Systematikken nedenfor er i henhold til Myers, P., R. Espinosa, C. S. Parr, T. Jones, G. S. Hammond, and T. A. Dewey. 2006.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Don E. Wilson, DeeAnn M. Reeder. 2005. «Mammal Species of the World. A Taxonomic and Geographic Reference». 3. utgave. The Johns Hopkins University Press, Baltimore. ISBN 0-8018-8221-4
  2. ^ P., R. Espinosa, C. S. Parr, T. Jones, G. S. Hammond, and T. A. Dewey. 2006 Rodentia (online), Animal Diversity Web. Status pr 23. november 2007

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Rodentia – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Rodentia – detaljert artsinformasjon