Fulani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fulanifamilie fra Mali.
Mariem, ei fulanijente fra Mali.

Fulani (eller fulafolket; fulfuldespråk: Fulɓe) er et folkeslag som hovedsakelig bor i Sahel i Vest-Afrika og i områder som grenser til dette området. De er en av de største etnolingvistiske grupper i Afrika og utgjør bortimot 40 millioner mennesker til sammen. De utgjør også et av de mest utbredte og kulturelt mangfoldige folk i Afrika.[1] Fulaniene er knyttet sammen i et felles språk, fulfulde, som er et nigerkongo-språk, foruten også en del grunnleggende elementer i fulanikulturen, slik som pulaaku - en moralkodeks for felles oppførsel som gjelder for samtlige i fulanikulturen.

En betydelig andel av dem, beregnet til rundt 13 millioner, var nomader, handelsmenn og jordbruksfolk, noe som gjorde dem til den største nomadiske gruppen i verden.[2] I dag lever flertallet av dem i urbane områder.[1] 95 % av dem er muslimer.

De er spredt over mange land, men er hovedsakelig i Vest-Afrika og de nordlige delene av Sentral-Afrika, men er også i Sudan og Egypt.[1] Spesifikt bor det fulanier i Mauritania, Senegal, Guinea, Gambia, Mali, Nigeria, Sierra Leone, Benin, Burkina Faso, Guinea-Bissau, Kamerun, Elfenbenskysten, Niger, Tsjad, Togo, Den sentralafrikanske republikk, Ghana, Liberia og Sudan. De er i mindretall i alle disse landene, men er den største folkegruppen i Guinea, der de utgjør rundt 40 % av befolkningen.

Fulɓe[2] (der ɓ er en implosiv b-lyd), som er flertall av pullo, er deres fortrukne navn på dem selv. Det er avledet fra hausabegrepet av fulani eller hilani. I franskspråklige land tenderer de å bli kalt for peul eller fulata.[2] Ettersom de er spredt ut over et stort område og ettersom de har tatt til seg kulturelle trekk fra omliggende folkegrupper, er det stor forvirring om deres etniske vesen. Denne forvirringen er reflektert i forvekslingen og sammenblandingen av navnene til de ulike segmentene eller lokale grupper av fulaniene, slik som toroobe og bororo'en, med hele den etniske gruppen.

Mens det er flere teorier om deres opphav, har arabiske forfattere nedtegnet deres eksistens for over tusen år tilbake. Forskere mener at det er sannsynlig at de oppsto som et folkeslag i en region som dag er det nordlige Senegal. Over århundrenes løp har de forflyttet seg med sine krøtterflokker til å dekke store områder i det vestlige Afrika, og utviklet seg til mange undergrupper. Historisk sett har fulanifolket spilt en betydelig rolle i framveksten og sammenbruddene av oldtidens afrikanske riker som Ghana, Mali, Songhai og Mossirikene.[1] Verdensarvminnet Bassarilandskapet omfatter kulturlandskap formet av bassarifolket, bedikfolket og fulanifolket.

Eposet Kaidara, som ble nedskrevet på 1960-tallet, understreker fulanienes etiske idealer og tilknytning til kvegdrift.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «The Fulani People», Scrbd
  2. ^ a b c Salamone, Frank (1996): «Fulani», Encyclopedia of World Cultures

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gordon, Raymond G., Jr., red. (2005): «Adamawa Fulfulde» i: Ethnologue: Languages of the World, 15. utg. Dallas: SIL International.
  • Ndukwe, Pat I., (1996): Fulani. New York: The Rosen Publishing Group, Inc.
  • Christiane Seydou, red. (1976): Bibliographie générale du monde peul. Niamey, Institut de Recherche en Sciences Humaines du Niger

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]