Marit Aarum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Marit Aarum
Marit Aarum.jpg
Født22. april 1903Rediger på Wikidata
Død19. februar 1956Rediger på Wikidata (52 år)
Beskjeftigelse Samfunnsøkonom, politikerRediger på Wikidata
Parti VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata

Marit Johanne Aarum (født 22. april 1903, død 19. februar 1956) var en norsk samfunnsøkonom, kvinnesaksforkjemper og Venstrepolitiker. Hun var vararepresentant til Stortinget for Venstre fra 1954 til sin død og formann i Norsk Kvinnesaksforening fra 1955 til sin død. Hun var viseformann i Norsk Kvinnesaksforening 1952–1955 og overtok som fungerende formann da Ingerid Gjøstein Resi døde i en flystyrt i Sovjetunionen i august 1955. Hun var også formann i Oslo Venstre, medlem av Oslo bystyre, varamedlem av Oslo formannskap og medlem av en rekke kommunale komiteer i Oslo for Venstre.

Aarum tok examen artium i 1921 og ble utdannet cand.oecon. ved Universitetet i Oslo i 1926; etter et utenlandsopphold ble hun ansatt som sekretær (saksbehandler) i Statens arbeidstilsyn, der hun i 1945 ble inspektør og senere konsulent, på det tidspunktet en relativt høy stilling. Hun arbeidet blant annet med internasjonale avtaler og forhandlinger, og særlig med FN-systemet. Hun var regjeringsutsending for Norge til den internasjonale arbeidskonferansen i 1948, representerte ofte Norge på møter med Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og jobbet som FN-ekspert i Pakistan for ILO 1952–1953, der hun var beskjeftiget med å bedre arbeidsforholdene i industri og landbruk.[1][2]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Midlertidig lov om Arbeidsvilkår for hushjelp av 3. desember 1949 : med kommentarer samt en del om Ferieloven og Syketrygdloven, 1949

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Elisabeth Lønnå (1996). Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 335. ISBN 8205244952. 
  2. ^ Dagbladet. 20. februar 1956. s. 2.