Inge Staldvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Inge Staldvik
Født 6. januar 1955 (61 år)
Namsskogan, Norge
Yrke Småbruker, vertshuseier
Parti Sosialistisk Venstreparti (1993–2010), Arbeiderpartiet (til 1992)
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Årets Ølhund
Stortingsrepresentant
1. oktober 1985–30. september 1993
Valgkrets Nord-Trøndelag
Røyrviks ordfører
1. januar 1984–1. oktober 1985
Forgjenger Johan Ole Vekterli
Etterfølger Ragnar Ingulfsvann

Inge Jostein Staldvik (født 6. januar 1955 i Namsskogan) er en norsk småbruker, vertshuseier og tidligere sosialistisk politiker.

Bakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Han kommer fra grenden Staldvik i Namsskogan i Nord-Trøndelag, hvor han har vært småbruker siden 1983. Inge Staldvik fullførte realskolen i 1972, tok grunnkurs ved Mære landbruksskole i 1973 og hadde et opphold ved Ringsaker folkehøgskole i 1975. Senere tok han utdannelse i tradisjonsmat ved Høgskolen i Telemark i 2002 samt kommunal økonomi og ledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag i 2004.

Han var gruvearbeider ved A/S Skorovas Gruber 1973–1974, ligningssekretær i Nittedal 1975–1978 og heltidspolitiker fra 1978. Senere var han prosjektleder for mobiliseringsprosjektet Bygdaliv 1997–1999, og i dag driver han også vertshuset Skjenkestova i Skorovas. I 2011 ble han kåret til «Årets Ølhund» av Bryggeriforeningen. Staldvik har hatt verv som leder i Naumdøla Mållag 1996–2000, leder i Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag 2002–2009 og styremedlem i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 2003–2005. I 2013 ble han anmeldt for underslag av NOK 630 000 fra Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag. Han har innrømmet underslaget og har delvis betalt det tilbake.[1]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Som 17-åring var han med på å organisere Folkebevegelsen mot EEC i Røyrvik i 1972, hvor han fungerte som nestformann. I Nord-Trøndelag AUF var han nestformann 1972–1974 og 1983–1984, organisasjonssekretær 1978–1982 samt formann 1982–1983. Allerede som 19-åring ble han formann i Røyrvik Arbeiderparti for ett år, og han var tilbake i dette vervet i perioden 1986–1988. Av andre tidligere verv kan nevnes formann i Ringsaker folkehøgskole AUF i 1975, kulturleder i Akershus AUF 1976–1977 og formann i Sørum Arbeiderparti 1977–1978.

I 1983 ble han i Røyrvik valgt til landets dengang yngste ordfører, 28 år gammel, og han innehadde vervet fra nyttår 1984 og frem til han ble innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag i 1985. Han hadde også vært 1. vararepresentant 1981–1985. På Stortinget var han medlem av Stortingets landbrukskomité, men brøt med Arbeiderpartiets stortingsgruppe den 15. desember 1992 fordi han var motstander av EØS-avtalen. Den 13. januar 1993 gikk han inn i Sosialistisk Venstreparti, og var 1. vararepresentant til Stortinget 1993–1997.

Staldvik var etterhånden leder i Røyrvik Nei til EU fra 1994, leder i Nord-Trøndelag SV 1994–1996, leder i Røyrvik SV 1995–1997, medlem av Røyrvik kommunestyre 1995–2003 og medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1999–2007. I 2010 meldte han seg ut av partiet i protest mot Bård Vegar Solhjells uttalelser om at det var ønskelig med økte rovdyrbestander.[2] Noe senere stod han i spissen for en aksjon kalt «La bygdene leve, Jens».[3] Staldvik var nestleder i den regionale rovviltnemnden i Midt-Norge 2006–2007.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article7382318 Inge Staldvik i retten i juni Besøkt 11. juni 2014
  2. ^ «Melder seg ut av SV i protest mot rovdyruttalelser». Nationen'. 15. november 2010. 
  3. ^ «Joralf i front for opprør». Namdalsavisa. 26. november 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]