Inge Staldvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Inge Staldvik
Født6. januar 1955 (64 år)
Namsskogan
Beskjeftigelse Politiker, småbruker, vertshuseier
Parti Arbeiderpartiet (–1992), Sosialistisk Venstreparti (19932010)
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse Årets Ølhund (2011)
Stortingsrepresentant
1. oktober 1985–30. september 1993
ValgkretsNord-Trøndelag
Røyrviks ordfører
1. januar 1984–1. oktober 1985
ForgjengerJohan Ole Vekterli
EtterfølgerRagnar Ingulfsvann

Inge Jostein Staldvik (født 6. januar 1955 i Namsskogan) er en norsk småbruker, vertshuseier og politiker som var stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag 1985–1993, valgt for Arbeiderpartiet. I 1992 brøt han med Arbeiderpartiet over EØS-avtalen og meldte overgang til SV.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på småbruket Lyshaug i Staldvik (Stallvik) ved Tunnsjøen, vel 5 km fra Skorovas.[1] Etter realskolen tok han grunnkurs ved Mære landbruksskole og begynte som gruvearbeider i Skorovas. Han hadde vært med på å organisere Folkebevegelsen mot EEC i Røyrvik allerede i 1972 og ble første gang formann i Røyrvik arbeiderparti i 1974. I 1975 hadde han et opphold ved Ringsaker folkehøgskole og begynte som ligningssekretær i Nittedal kommune. I 1978 kom han tilbake til hjemtraktene som organisasjonssekretær i AUF i Nord-Trøndelag, og satt som formann i fylkeslaget 1982–1983. I 1983 overtok Staldvik småbruket hjemme og ble valgt til ordfører i Røyrvik, som den yngste i landet den gangen, 28 år gammel. Han satt som ordfører frem til han ble innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag i 1985.[2]

På Stortinget var han medlem av Stortingets landbrukskomité. Staldvik brøt med Arbeiderpartiets stortingsgruppe i desember 1992 over EØS-avtalen, som han var motstander av. I januar 1993 gikk han inn i Sosialistisk Venstreparti. Han ledet Nei til EU i Røyrvik foran folkeavstemningen i 1994. Han var SVs 1. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1993–1997, leder i Nord-Trøndelag SV 1994–1996, medlem av Røyrvik kommunestyre 1995–2003, medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1999–2007 og nestleder i regional rovviltnemnd for Midt-Norge.[2] I 2010 meldte han seg ut av SV i protest mot Bård Vegar Solhjells uttalelser om at det var ønskelig med økte rovdyrbestander.[3] Noe senere stod han i spissen for en aksjon kalt «La bygdene leve, Jens».[4]

Han tatt kurs i tradisjonsmat ved Høgskolen i Telemark samt kommunal økonomi og ledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag,[2] og åpnet i 2005 vertshuset Skjenkestova i Skorovas.[5] For dette ble han i 2011 kåret til «Årets Ølhund» av Bryggeriforeningen.

Staldvik har også vært leder i Naumdøla Mållag 1996–2000, leder i Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag 2002–2009 og styremedlem i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 2003–2005.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rørvik, Nina (1998). Røyrvik. Gårds- og grendehistorie. 1. Røyrvik kommune. s. 53–54. 
  2. ^ a b c d «Inge Staldvik». Stortinget.no. 
  3. ^ «Melder seg ut av SV i protest mot rovdyruttalelser». Nationen. 15. november 2010. Arkivert fra originalen 18. november 2010. 
  4. ^ Malmo, Erlend (26. november 2010). «Joralf i front for opprør». Namdalsavisa. Arkivert fra originalen 23. januar 2011. 
  5. ^ «Inge går aldri lei øl». Namdalsavisa. 25. september 2010. Besøkt 11. desember 2018.