Anders C. Sjaastad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Anders C. Sjaastad
Født21. februar 1942 (75 år)
Oslo, Norge
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Forsker
Parti Høyre
NasjonalitetNorge
Oslo Høyres leder
19962000
ForgjengerJon Lyng
EtterfølgerPer-Kristian Foss
Europabevegelsens leder
19891992
ForgjengerErik Hoff
EtterfølgerFredrik Vogt-Lorentzen
Stortingsrepresentant
19851997
ValgkretsOslo
Norges forsvarsminister
19811986
RegjeringWilloch
ForgjengerThorvald Stoltenberg
EtterfølgerRolf Presthus

Anders Christian Sjaastad (født 21. februar 1942 i Oslo) er en norsk forsker og tidligere politiker (H). Han var innvalgt på Stortinget fra Oslo 19851997, og var forsvarsminister i Kåre Willochs regjering 19811986. Sjaastad var leder i Europabevegelsen i Norge 19891992, og leder i Oslo Høyre 19962000. Sjaastad har vært ansatt ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) siden 1970, hvor han er seniorrådgiver siden 2003.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Sjaastad ble født i Oslo i 1942, som sønn av havarisjef Andreas Sjaastad (18951977) og Ingrid Mørk (1902–1992). Han tok examen artium i 1962, og er mag. art. i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo fra 1969. Som student var han formann i Den Konservative Studenterforening i 1965, samt formann i Det Norske Studentersamfund i 1967. Sjaastad var forskningsstipendiat ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo 1968–1970. I 1970 ble han ansatt ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) som forsker, og var også NUPIs informasjonssjef frem til han ble statsråd i 1981. Etter tiden som stortingsrepresentant var han igjen forsker fra 1998, og er seniorrådgiver fra 2003.

Han var 1. viseformann i Oslo Høyre 1977–1987, og leder 1996–2000. Som henholdsvis statsråd og fylkesleder var han medlem av Høyres sentralstyre 1981–1986 og 1996–2000. Han var 1. vararepresentant til Stortinget i periodene 1981–1985 og 1997–2001, og fast innvalgt 1985–1997. Statsråd i Forsvarsdepartementet i Kåre Willochs regjering fra 14. oktober 1981 til 25. april 1986. Som stortingsrepresentant var han blant annet 2. varapresident i Odelstinget fra 11. oktober 1993 til 30. september 1997.

Han var medlem av Utvalget for rustningskontroll og nedrustning 1974–1981, Forsvarskommisjonen av 1974 1974–1978, samt Forsvarsrådet 1981–1986. Han var varamedlem av Den norske Nobelkomite 2003–2005. I Europabevegelsen i Norge var han 2. nestleder 1987–1989, og leder 1989–1992.

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1990Det nye Europa: grunnlagsdokument for debatt om utviklingen i Europa, med Jan Petersen
  • 1985Deterrence and defence in the North, med Johan Jørgen Holst og Kenneth Hunt
  • 1982Forsvars- og sikkerhetspolitikk i en forhandlingstid
  • 1975Politikk og sikkerhet i Norskehavsområde, med John Kristen Skogan
  • 1975Norsk Utenrikspolitisk Årbok, redaktør
  • 1968Det Kgl. Forsvarsdepartement : En analyse av et beslutningssystem

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]