Knut Frydenlund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Knut Frydenlund
Knut Frydenlung.jpg
Født31. mars 1927[1]Rediger på Wikidata
Drammen[2]Rediger på Wikidata
Død26. feb. 1987[1]Rediger på Wikidata (59 år)
Oslo[3]Rediger på Wikidata
Gravlagt Vestre gravlundRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, skribent, diplomat, juristRediger på Wikidata
Embete Stortingsrepresentant (1969– 1973),[4] Norges utenriksminister (16. oktober 1973– 14. oktober 1981), Norges utenriksminister (9. mai 1986– 26. februar 1987), medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (17. april 1970– 1. oktober 1973),[5] medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (18. november 1981– 1. november 1985),[5] stortingsrepresentant (1973– 1977),[4] stortingsrepresentant (1977– 1981),[4] stortingsrepresentant (1981– 1985),[4] stortingsrepresentant (1. oktober 1985– 26. februar 1987)[4]
Parti ArbeiderpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamlingRediger på Wikidata
Norges utenriksminister
16. oktober 1973 – 15. januar 1976
RegjeringBratteli II
ForgjengerDagfinn Vårvik
15. januar 1976 – 4. februar 1981
RegjeringNordli
4. februar – 14. oktober 1981
RegjeringBrundtland I
EtterfølgerSvenn Stray
9. mai 1986 – 26. februar 1987
RegjeringBrundtland II
ForgjengerSvenn Stray
EtterfølgerThorvald Stoltenberg

Knut Olav Frydenlund (født 31. mars 1927 i Drammen, død 26. februar 1987 i Oslo) var en norsk jurist, diplomat og politiker (Ap) som var utenriksminister i Norge 1973-81 og 1986-87.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Knut Frydenlunds foreldre var stasjonsmester Carl Hermann Frydenlund (1892–1970) og hans hustru Kjellaug Foss (1892–1979).

Frydenlund fullførte studiene sine i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1950.[6]

Utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

Frydenlund tjenestegjorde i utenrikstjenesten fra 1953, da han begynte på den norske legasjonen i Bonn.[6] I denne tiden virket han også som utenriksminister Langes personlige sekretær. Frydenlund var stortingsrepresentant fra 1969-1987 og en sterk forkjemper for norsk EF-medlemskap i 1972. Frydenlund er, bortsett fra Halvard Lange, den norske utenriksminister som har sittet lengst i etterkrigstiden. Han var utenriksminister under Trygve Bratteli, Odvar Nordli og Gro Harlem Brundtland.

Frydenlund videreførte i all hovedsak Arbeiderpartiets utenrikspolitiske linje slik den hadde blitt utformet etter Norges inntreden i NATO i 1949. Han forsøkte likevel å reformere tilnærmingen til utenrikspolitikken på flere plan, han tok blant annet til orde for dialog med PLO så tidlig som i 1974.[trenger referanse] Hans visjoner omkring en omorganisering av internasjonal økonomi for å etterkomme krav fra utviklingsland, må sies å ha vært radikale i hans samtid.[trenger referanse]

Frydenlunds forhold til sin regjeringskollega Jens Evensen (handels- og senere havrettsminister) ble mye omtalt i media. På tross av samarbeids- og kommunikasjonsproblemer, balanserte tospannet hverandre godt.[trenger referanse]

Frydenlund spilte også en sentral rolle under forhandlingene med Sovjetunionen om delelinjen i Barentshavet. Gråsoneavtalen fra 1978 ble fra norsk side sluttført av havrettsminister Jens Evensen i nært, men tidvis konfliktfylt samarbeid med utenriksminister Frydenlund.

Han ble omtalt som «det gode mennesket fra Drammen».[7] 25. februar 1987, på vei hjem fra et Nordisk råd-møte i Helsingfors, fikk Frydenlund hjerteinfarkt og hjerneblødningFornebu flyplass, og døde neste dag på Ullevål sykehus.[6][8] Han var da i begynnelsen på sin fjerde periode som utenriksminister.[9]

Han ble gravlagt fra Oslo domkirke den 6. mars, til stor deltakelse fra både det offisielle Norge og publikum.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Han ble gift i 1958 med sekretær Grethe Nilsen (1931–2019), datter av teatersjef Hans Jacob Nilsen (1897–1957) og Sophie Munch Roede (1907–67).

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Knut Frydenlunds grav på Vestre gravlund i Oslo
  • «Politisk samarbeid i Vest-Europa», 1962
  • «Norsk utenrikspolitikk i etterkrigstidens internasjonale samarbeid», Tidens ekko-bøkene;2, 147 s., Norsk utenrikspolitisk institutt, 1966.
  • «Norge og det europeiske fellesskap», 1967
  • «Nato og Norge etter 25 år», 1974
  • «Fredelig og balansert utvikling i Arktis : viktig mål for norsk utenrikspolitikk», Nordisk Kontakt, No.14, 1974.
  • «Utviklingen i forholdet øst/vest», 1976
  • «Norsk sikkerhetspolitikk i 1980-årene», 1981
  • Lille land – hva nå? : refleksjoner om Norges utenrikspolitiske situasjon, 213 s., Universitetsforlaget, 1982, ISBN 82-00-06197-3 (ib.)
  • «The Future of East-West Relations», 1986
  • En bedre organisert verden, 316 sider, Tiden, Oslo, 1987.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 141985054, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 19. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=KNFR&tab=Biography.
  5. ^ a b http://www.assembly.coe.int/nw/xml/AssemblyList/MP-Details-EN.asp?MemberID=1425.
  6. ^ a b c Ap (27. februar 1987). «Knut Frydenlund, 59, Dead; Foreign Minister of Norway». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 7. februar 2020. 
  7. ^ «Men kjælenavnet "det gode mennesket fra Drammen" , har vel ikke Frydenlund fått uten grunn». Aft 2.6.84
    Også som overskrift i minneord i VG 27.2.8
  8. ^ «Norwegian Foreign Minister Hospitalized». Los Angeles Times (engelsk). 25. februar 1987. Besøkt 7. februar 2020. 
  9. ^ «Norway's Foreign Minister Dies». AP NEWS. Besøkt 7. februar 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]