Fredrikke Marie Qvam
| Fredrikke Marie Qvam | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. mai 1843[1] Trondheim | ||
| Død | 10. sep. 1938[1] (95 år) Steinkjer | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Ole Anton Qvam (1865–ukjent)[2] | ||
| Barn | Louise Qvam | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening Norske Kvinners Sanitetsforening | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje (1913) St. Olavs Orden (1915) | ||
Fredrikke Marie Qvam (1843–1938) var en norsk kvinnesaksforkjemper, venstrepolitiker og humanitær leder. Hun var gift med statsminister Ole Anton Qvam og ble i sin levetid titulert som «Statsraadinde» og senere «Statsministerinde». Fra slutten av 1800-tallet var hun en av de fremste lederskikkelsene i kvinnebevegelsen. Hun var leder i Norsk Kvinnesaksforening 1899–1903 og grunnla Norske Kvinners Sanitetsforening som hun ledet 1896–1933 og Landskvindestemmeretsforeningen som hun ledet 1898–1938. Hun deltok i etableringen av Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen (nå International Alliance of Women) i Berlin i 1904. Hun var også nestleder i Norske Kvinners Nasjonalråd og involvert i en rekke andre organisasjoner. På grunn av hennes mange verv – på et tidspunkt ledet hun samtidig de tre mest sentrale kvinneorganisasjonene – ble det sagt at «alle tråder løper sammen hos fru Qvam».[3] Hun var en av Norges mest innflytelsesrike politiske lobbyister og ble omtalt som «Korridorenes Dronning». Hun var aktivt engasjert i venstrebevegelsen og var også en markant forkjemper for unionsoppløsningen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hun vokste opp på storgården By i Egge (senere del av Steinkjer), som datter av proprietær David Andreas Gram og hustru Louise, født Bing. På den tiden var det landbruksskole på By der teologen Jacob von der Lippe Hansen var lærer. Hansen var privatlærer for Fredrikke og søsteren Ingeborg.[4][5]
Hun giftet seg med Ole Anton Qvam i 1865. Etter bryllupet flyttet de til Gjævran gård ved Steinkjer. Qvam mistet flere av sine barn på grunn av tuberkulose; hennes sterke sosiale engasjement har blitt sagt å delvis ha vært et resultat av dette.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Qvam var en av den norske kvinnebevegelsens fremste ledere fra 1890-årene og frem til sin død. Hun kom med i Norsk Kvinnesaksforening fra starten og var foreningens leder fra 1899 til 1903. Hun arbeidet for full stemmerett og etablerte i 1898 Landskvindestemmeretsforeningen sammen med Gina Krog og ledet organisasjonen i hele dens eksistens frem til 1938. Sammen med Krog og Randi Blehr etablerte hun også Norske Kvinners Sanitetsforening i 1896, og ledet denne foreningen helt til 1933. Sanitetskvinnene ble en masseorganisasjon med inntil 250 000 medlemmer. I noen år var Qvam leder for Norsk Kvinnesaksforening, Landskvindestemmeretsforeningen og Norske Kvinners Sanitetsforening samtidig. Da Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen ble etablert i Berlin i 1904 var NKF representert med nylig avgått NKF-leder Fredrikke Marie Qvam, som også representerte Landskvindestemmeretsforeningen, som i praksis ble en datterorganisasjon av NKF. NKF sendte telegram til Qvam om at NKF ønsket å bli medlem, men det endte med at Qvam tegnet medlemskap for Landskvindestemmeretsforeningen i stedet. NKF arvet i 1937 Landskvindestemmeretsforeningens medlemskap, og anser seg derfor som et av de stiftende medlemmene av IAW.
Fra 1904 var hun stifter og deretter nestformann i Norske Kvinders Nasjonalråd. Hun var også formann i Nasjonalkomiteen til bekjempelse av den hvite slavehandel, som arbeidet mot menneskehandel og seksuell utnyttelse av kvinner.[6]
Qvam var sentral i forløpet til kvinneoppropet som støttet unionsoppløsningen i 1905, og hadde betydelig kontakt gjennom sin manns politikernettverk i Venstre. Måten hun nådde frem til ulike kvinnegrupper på, har blitt kalt «husmorlinjen», og i tidsskriftet Samtiden ble hun i 1915 benevnt «Korridorenes Dronning». En av hennes taktikker var å kontakte fruer som var gift med landets ledende menn, for derved å få en sterkest mulig indirekte innflytelse.
Hun var også involvert i målsaken og var medstifter av Noregs Mållag.[trenger referanse]
Hun fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1911 og ble ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i 1915.[6]
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Hun ble utnevnt til æresmedlem av Norsk Kvinnesaksforening i 1914.[7]
Fredrikkeprisen, som deles ut av Norske Kvinners Sanitetsforening, er oppkalt etter henne.
Hun har også fått en gate i Oslo oppkalt etter seg, Fredrikke Qvams gate ved Gamle Aker kirke. Også i Stavanger, Trondheim og Steinkjer er hun hedret med gatenavn.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Fredrikke_Qvam, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Stortingskorridorenes dronning og sanitetsforeningens første leder»
- ^ Fredrikke. Steinkjer: Egge museum. 1996.
- ^ Coldevin, Axel (1950). Norske storgårder. Oslo: Aschehoug.
- ^ a b Stortingskorridorenes dronning og sanitetsforeningens første leder
- ^ Nylænde 1914 s. 233
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Magnhild Folkvord (2013). Fredrikke Marie Kvam - Rabaldermenneske og strateg. [Oslo]: Det Norske Samlaget. ISBN 978-82-521-8300-9. Arkivert fra originalen 3. mars 2016.
- Fredrikke Quam - Store norske leksikon
- Fredrikke Quam - Norsk biografisk leksikon
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Fredrikke Marie Qvam – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Publikasjoner av Fredrikke Marie Qvam i BIBSYS
- (no) Fredrikke Marie Qvam hos Virksomme ord
- (no) Arkiv etter Fredrikke Marie Qvam på Arkivportalen
- (no) Arkiv etter Fredrikke Marie Qvam på Arkivportalen
- Nettutstilling Fredrikke Marie Qvam
- Sanitetskvinnenes hjemmesider