Norad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For den amerikansk-canadiske forsvarskommandoen NORAD, se North American Aerospace Defense Command.
Direktoratet for utviklingssamarbeid
Norad
Type Direktorat
Virkeområde Norge
Etablert 1. desember 1968[1]
Direktør Villa Kulild[2]
Hovedkontor Ruseløkkvn. 26, Oslo
Eier Utenriksdepartementet
Ansatte 224 (2013)[3]
Nettside www.norad.no

Direktoratet for utviklingssamarbeid[4] (Norad, engelsk: Norwegian Agency for Development Cooperation) er et norsk statlig direktorat for utviklingssamarbeid. Direktoratet er underlagt Utenriksdepartementet og har som hovedoppgave å bidra til at norsk bistand når sine mål på en mest mulig effektiv måte. Norad gir faglige råd til de som yter bistand og sørger for at den norske bistanden kvalitetssikres og evalueres, og at resultatene kommuniseres til den norske offentligheten. Norad forvalter statlige midler som kanaliseres gjennom norske frivillige organisasjoner, internasjonale organisasjoner, forskning og næringsliv for utviklingsformål.

Bistandsbudsjettet for 2011 var på 27,7 milliarder kroner. For 2012 er bistandsbudsjettet 27,8 milliarder kroner. I 2011 forvaltet Norad 3479 millioner kroner i tilskudd. Dette utgjorde nærmere 13 prosent av bistandsbudsjettet.[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Norsk statlig utviklingssamarbeid begynte med Stortingets opprettelse av Fondet for hjelp til underutviklede land i juni 1952, også kalt Indiafondet. Gjennom den første bilaterale bistandsavtalen, som ble underskrevet mellom Norge, India og FN, støttet Norge helsearbeid og fiskerisektoren i Kerala.

På begynnelsen av 1960-tallet ble det besluttet å øke Norges samlede utviklingshjelp, som etter hvert ble utvidet til å omfatte land i Afrika og andre land i Asia. I 1962 ble Fondet for hjelp til underutviklede land endret til Norsk Utviklingshjelp, som skulle være en frittstående statlig institusjon med eget styre.

I 1968 ble Norad (Norwegian Agency for Development Cooperation) opprettet som et frittstående direktorat under Utenriksdepartementet, med instruks om å "trekke opp planer for anvendelse av Norges samlede offentlige bistand til utviklingslandene og for samordning av denne bistanden". Forvaltningen av norsk bistand var delt mellom Utenriksdepartementet (UD) og Norad. Direktoratet hadde ansvaret for den langsiktige bilaterale bistanden, mens UD hadde ansvar for å forvalte den multilaterale bistanden via internasjonale organisasjoner som FN, Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet samt nødhjelp og humanitær bistand.

I perioden 1984-89 var direktoratet en del av Departementet for utviklingshjelp (DUH), deretter frittstående direktorat underlagt UD 1989-2004. Fra 2004 ble ansvaret for alle ambassader med bistandsoppgaver flyttet fra Norad til UD, som også overtok forvaltningen av stat-til-stat samarbeidet. Norad ble omgjort til en fagetat som fokuserer på oppgaver knyttet til rådgiving, tilskuddsforvaltning, kvalitetssikring, kommunikasjon og evaluering av norsk bistand.[6]

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Direktoratet for utviklingssamarbeid er organisert i fagavdelinger som arbeider med faglig rådgiving innen Klima, miljø og naturressurser, Økonomisk utvikling, energi, likestilling og styresett, Helse, utdanning og forskning og Sivilt samfunn. Avdeling for metode og resultater har ansvaret for å yte rådgivning og kvalitetssikre hele bistandsområdet gjennom utvikling av forvaltnings- og resultatfaglige metoder, verktøy og systemer.

Foruten direktørens kontor og en personal- og administrasjonsavdeling omfatter Norads organisasjon også en evalueringsavdeling, en kommunikasjonsavdeling og redaksjonen Bistandsaktuelt. Evalueringsavdelingen sørger for uavhengige evalueringer av bistandstiltak som finansieres over det norske statsbudsjettet.[7] Kommunikasjonsavdelingen skal legge til rette for samfunnsdebatt om bistanden og bidra til formidling av resultatene av norsk bistand, både negative og positive.[8] Bistandsaktuelt er et fagblad om bistands- og utviklingsarbeid som utgis på papir og nett, og som arbeider etter Vær Varsom-plakat og Lov om redaksjonelle frihet i media.[9]

Norads direktør utnevnes av Kongen etter innstilling fra utviklingsministeren.[10]


Norads direktører

Navn Fra Til
Rudolf Kristian Andersen[11] 1968 1975
Arne Arnesen 1975 1982
Borger A. Lenth 1982 1984
Nils Vogt 1984 1988
Per Ø. Grimstad (1934) 1988 1996
Tove Strand Gerhardsen 1996 2005
Poul Engberg-Pedersen 2005 2010
Villa Kulild 2010

Rammevilkår[rediger | rediger kilde]

Norad skal iverksette politiske målsetninger og retningslinjer fastsatt av Stortinget og regjeringen. Norads mandat reguleres av Instruks for Direktoratet for utviklingssamarbeid,[10] vedtatt av Stortinget den 26. mars 2004, som fastslår Norads hovedoppgaver og forhold til Utenriksdepartementet. Videre defineres Norads økonomiske rammer og prioriteringer i et årlig tildelingsbrev fra utenriksdepartementet.[12] I tildelingsbrevet bestemmes blant annet resultatmål, utgifts- og inntektsrammer, budsjettfullmakter og rapporteringskrav. Innenfor rammene av instruksen og tildelingsbrevet legger Norad opp en egen femårig strategiplan og årlige virksomhetsplaner.[13]

Arbeidsoppgaver[rediger | rediger kilde]

I tråd med Instruks for Direktoratet for utviklingssamarbeid fokuseres Norad bistands- og utviklingssamarbeid rund fem hovedoppgaver. Bistandsfaglig rådgivning, kvalitetssikring og kontroll, tilskuddsordninger, kommunikasjon og evalueringer.

Bistandsfaglig rådgivning gis til Utenriksdepartementet (UD) og utenriksstasjonene. Norske utenrikspolitiske og utviklingspolitiske føringer ligger til grunn for Norads arbeid. Rådgivingen er basert på bistandsfaglig ekspertise som sitter i fagavdelingene. Norad legger vekt på å forstå sammenhengen bistanden skal virke i. Dette omfatter politiske, økonomiske og sosiale forhold i samarbeidslandene.

Kvalitetssikring og kontroll av bistandsforvaltningen er en av Norads hovedoppgaver. Direktoratet og Utenriksdepartementet har utarbeidet en rekke manualer og støttehåndbøker som beskriver prinsipper, prosedyrer, metoder og retningslinjer for kvalitetssikring og risikohåndtering, som skal sikre at bistanden forvaltes i tråd med vedtatte retningslinjer for statlig økonomistyring og for å oppnå ønskede resultater. Norad foretar årlig rundt ti forvaltningsgjennomganger på Norges bistandsambassader. UD pålegger Norad å ha et generelt resultatfokus i sin faglige rådgivning. For å bidra til dette resultatarbeidet opprettet Norad i 2011 en statistikkportal.[14]

Tilskuddsordningene som Norad forvalter går hovedsakelig til norske og internasjonale organisasjoner, norske bedrifter som deltar i utviklingssamarbeidet og utdannings- og forskningsinstitusjoner som produserer ny kunnskap om bistand og utvikling. Norad utlyser også midler til institusjonssamarbeid mellom norske forskningsinstitutter og forskningsinstitusjoner i samarbeidsland.

Evalueringsarbeidet søker å evaluere aktiviteter finansiert over det norske bistandsbudsjettet. Evalueringsavdelingen beslutter hvilke tiltak som skal evalueres, utarbeider oppdragsbeskrivelse for evalueringene og engasjerer uavhengige forskere eller konsulenter for å gjennomføre evalueringene. For å sikre uavhengighet til Norad er evalueringsarbeidet regulert av en egen instruks.[15]

Kommunikasjonsarbeidet har som mål å bidra til debatt, gi informasjon om og formidle resultater av norsk bistand til norske skattebetalere.[16]

Tilskuddsordninger[rediger | rediger kilde]

Norad samarbeider både med frivillige organisasjoner, næringsliv og utdannings- og forskningsinstitusjoner. Det meste av dette samarbeidet er organisert gjennom ulike tilskuddsordninger.[17]

Støtte til sivilt samfunn / frivillige organisasjoner:

  • Tilskudd til bistandsprosjekter – prosjektavtaler
  • Tilskudd til bistandsprosjekter – rammeavtaler
  • Tilskudd til bistandsprosjekter – Olje for Utvikling
  • Støtte til bistandsprosjekter – Klima og skogmidler
  • Tilskudd til diaspora / flerkulturelle organisasjoner
  • Tilskudd til internasjonale organisasjoner
  • Informasjonsstøtte
  • Demokratistøtte gjennom politiske partier

Støtte til næringsutvikling:

  • Partnersøk / Business Matchmaking (BMM)
  • Støtte til forstudier
  • Støtte til opplæring
  • Støtte til handel / import fra utviklingsland
  • Støtte til grunnlagsinvestering
  • Støtte til HMS og samfunnsansvar (CSR)
  • Støtte til CDM

Støtte til kapasitetsbygging innen høyere utdanning og forskning:

  • NUFU, Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning
  • NOMA, Norads program for masterstudier
  • NORHED, er ett program for kapasitetsbygging innen høyere utdanning og forskning i lav- og mellominntektsland.
  • Norads masterprogram for Energi og Petroleum

Informasjonsstøtten[rediger | rediger kilde]

Norads støtteordning for informasjon om nord/sør- og utviklingsspørsmål bygger på den norske folkeopplysningstradisjonen. Det betyr at opplysningsarbeidet har som målsetning å:

  • Nå bredt ut i samfunnet, både geografisk og sosialt
  • Legge til rette for å stimulere til engasjement, aktiv handling og deltakelse i demokratiske prosesser
  • Utformes slik at ulike målgruppers tilegnelse av kunnskap og innsikt i størst mulig grad skjer gjennom refleksjon, kritisk debatt, dialog og læring.

Begrunnelsen som både Stortinget og Norad gir for denne støtteordningen er at grundig, kritisk og etterrettelig informasjon om nord/sør- og utviklingsspørsmål er viktig for å heve det norske kunnskapsnivået om globale forhold og gjøre norske innbyggere i stand til å påvirke den utviklingspolitiske agendaen.Fra 2011 innførte Norad nye retningslinjer og regelverk for støtteordningen som skal bidra til folkeopplysning om sentrale og aktuelle nord/sør-og utviklingsspørsmål i regi av norske frivillige organisasjoner og relevante institusjoner, og til at aktørene kan ivareta rollen som pådrivere i den offentlige utviklingsdebatten. Tittelen for disse retningslinjene er Folkeopplysning for en ny tid.[18]

Organisasjoner som har fått innvilget fireårige rammeavtaler på informasjonsstøtte kan melde seg inn i RORG-samarbeidet.

Norsk bistands- og utviklingspolitikk[rediger | rediger kilde]

Det overordnede målet for den norske utviklingspolitikken er å redusere fattigdom og fremme menneskerettigheter. Derfor støtter Norge FNs tusenårsmål. Dette er det tverrpolitisk enighet om i Norge. De politiske partiene har imidlertid ulike meninger om hvilke delmål og virkemidler som best bidrar til å redusere fattigdom og fremme menneskerettigheter. Regjeringen angir sin politikk i stortingsmeldinger.

Regjeringen Stoltenberg II har skissert opp utviklingspolitiske utfordringer og målsetninger hovedsakelig i Stortingsmelding nr. 13 (2008–2009). Klima, konflikt og kapital. Norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom.[19] Her forteller regjeringen hvorfor de mener at klimaendringer, voldelige konflikter og mangel på kapital er de viktigste utfordringene i kampen mot fattigdom. Med dette som utgangspunkt blir hovedmålene for norsk utviklingspolitikk å styrke de fattiges posisjon, legge til rette for bærekraftig utvikling, sikre globale goder og styrke globale kjøreregler, utnytte norske fortrinn og erfaringer. Det tas også til orde for at innenriks- og utviklingspolitikk skal ses i sammenheng.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]