Anna Bugge Wicksell
| Anna Bugge Wicksell | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. november 1862 Egersund[1][2] | ||
| Død | 19. februar 1928 (65 år) Stockholm[2] | ||
| Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1928–) | ||
| Partner(e) | Knut Wicksell | ||
| Søsken | Kitty Bugge | ||
| Barn | Sven Wicksell | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, diplomat, suffragette | ||
| Nasjonalitet | Norsk, senere svensk | ||
Anna Kristine Margrete Bugge Wicksell (født 17. november 1862 i Egersund, død 19. februar 1928 i Stockholm) var en norsk-svensk kvinnesaksforkjemper, politiker, jurist og diplomat.
I Norge, hvor hun var kjent som Anna Bugge, var hun en markant kvinnesaksforkjemper i 1880-årene og ledet Norsk Kvinnesaksforening. Hun forlot Norge etter at hun i 1889 ble gift med den svenske økonomen Knut Wicksell, utdannet seg til jurist i Sverige og ble medlem av Folkeforbundets permanente mandatkommisjon.
Innhold
Virke i Norge[rediger | rediger kilde]
Slekt[rediger | rediger kilde]
Hun var av Bugge, datter av telegraf Jens Bugge (1838–1906) og Anne Hermine. Søstera Erika Bugge (1870–1902) ble gift med språkforsker Jørgen Alexander Knudtzon mens Kitty Bugge (1878–1938) ble telegraf og kjent feminist.
Kvinnelig artianer[rediger | rediger kilde]
Høsten 1883 var Anna Bugge en av de seks kvinnene som startet på et privatkurs for kvinner som ønsket å gå opp til examen artium. Få måneder tidligere hadde Cecilie Thoresen blitt landets første kvinne med examen artium.
Diskusjonsforeningen «Skuld»[rediger | rediger kilde]
Kvinnene på artiumskurset i Kristiania stiftet 2. november 1883 diskusjonsforeningen Skuld som et forum for debatt om temaer av politisk og samfunnsmessig betydning. Anna Bugge var en av stifterne, og skrev en artikkel om foreningen i «Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882-1907».[3] I 1884 ble diskusjonsforeningen videreført som Norsk Kvindesagsforening.
Norsk Kvinnesaksforening[rediger | rediger kilde]
Anna Bugge var formann i Norsk Kvinnesaksforening fra januar 1888 til juni 1889, etter sedelighetsdebatten som avstedkom Ragna Nielsens avgang fra formannsvervet.
Bugge var som kvinnesaksforkjemper særlig opptatt av konkrete reformer, som var nødvendige for kvinners likestilling med menn. Hun var mer opptatt av kvinneundertrykkelsens sosiale og økonomiske årsaker enn av åndelige diskusjoner om sedelighet. I artikler i kvinnesaksforeningens tidsskrift Nylænde fremhevet hun kvinners økonomiske uavhengighet som en nødvendig forutsetning for kvinnefrigjørelse. I tråd med dette var hun også opptatt av utdannelse og organisering av kvinner. Hun var en av lærerinnene i den «frie undervisning for kvinner», som noen kvinnesakskvinner hadde tatt initiativ til. Hun holdt foredrag om kvinners faglige utdannelse og var opptatt av at kvinner skulle få lov til å komme i lære hos håndverkere. I Nylænde tok hun til orde for en pensjonskasse for husassistenter.
Bugge deltok aktivt i arbeidet for kvinnestemmerett. I 1888 reiste hun som medlem av Kvindestemmeretsforeningen rundt i landet og talte for kvinners stemmerett.
Virke i Sverige[rediger | rediger kilde]
Ekteskap[rediger | rediger kilde]
I 1889 giftet Anna Bugge seg med svenske Knut Wicksell, som senere ble professor, og hun forlot kvinnebevegelsesarbeidet i Norge.
Juridisk embetseksamen[rediger | rediger kilde]
Hun ble jur.kand. ved Lunds universitet i 1911.
Politisk karriere[rediger | rediger kilde]
Hun deltok også i annet politisk arbeide enn kvinnesaksarbeide. Som resultat av det ble hun medlem av Folkeforbundets permanente mandatkommisjon i 1921, og ble dermed den første kvinne i Folkeforbundet. Hun var der diplomat for Sverige.
Æresbevisninger (posthumt)[rediger | rediger kilde]
I 2013 fikk hun en gate i Egersund oppkalt etter seg: Anna Bugges vei.[4]
I Sverige, hvor hun er kjent som Anna Wicksell, planlegges det en minnemynt med hennes motiv.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ 23. okt. 2018, Bugge Wicksell, Anna Kristina Margrete, sj9PGLAlnmUAAAAAAA2x3Q
- ^ a b 23. okt. 2018, Anna Bugge Wicksell, Anna_Bugge_Wicksell
- ^ Mørck, Fredrikke (redaktør); Høgh, Marie (redaktør) (1914). Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 63.
- ^ Tidende, Dalane. «Anna Bugge får en annen vei». Arkivert fra originalen 20. september 2016. Besøkt 2. august 2016.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
