Erik Eriksen (statsminister)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Erik Eriksen
Erik Eriksen.jpg
Født 20. november 1902
Fyn
Død 7. oktober 1972
Esbjerg
Parti Venstre
Nasjonalitet Danmark

Erik Eriksen (født 20. november 1902 i RingeMidtfyn, død 7. oktober 1972) var dansk statsminister fra 30. oktober 1950 til 30. september 1953. I Folketinget var han valgt for Venstre.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Erik Eriksen var født på en gård i et miljø preget av grundtvigianisme og høgskolebevegelsen.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Han ble formann for Venstres Ungdom i 1929 og ble medlem av Folketinget i 1935 og fram til 1968.

I samlingsregjeringen etter andre verdenskrig ble han i 1945 ble han landbruksminister og fortsatte derfor i Knud Kristensens regjering (1945–47).

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Da regjeringen Hans Hedtoft måtte gå i 1950 måtte gå, tok Erik Eriksen over og etablerte en borgerlig regjering sammen med De Konservative. Eriksens politiske mesterstykke var den nye grunnloven i 1953, som han klarte å få igjennom til tross for motstand i hans egne rekker, blant annet fra tidlige statsminister Knud Kristensen.

På tross av valgseier 1953 lykkes han ikke å beholde regjeringsmakten.

Senere politisk virke[rediger | rediger kilde]

Eriksen ville beholde samarbeidet med De Konservative, noe flere av partiets sentrale politikere mislikte. Den tidligere og høyt ansette finansminister Thorkil Kristensen forlot partiet, og da Erik Eriksen kom i mindretall i folketingsgruppen på et spørsmål om en sammenslutning med Det Konservative Folkeparti, valgte han at gå av som formann og tok heller ikke gjenvalg ved folketingsvalget i 1968.

Eriksen var president i Nordisk råd i 1956 og 1961.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]