Gunnar Vada

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gunnar Vada
Født16. mars 1927
Beitstad
Død14. juni 2018 (91 år)
Beitstad
Gravlagt Beitstad kirke
Utdannet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Beskjeftigelse Politiker, bonde, agronom
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje (1993)
Stortingsrepresentant
1. oktober 1977–9. mai 1986
ValgkretsNord-Trøndelag

Gunnar Vada (født 16. mars 1927 i Beitstad i Nord-Trøndelag, død 14. juni 2018 samme sted[1][2]) var en norsk agronom, gårdbruker og politiker (H). Han arbeidet med husdyrspørsmål gjennom hele sitt yrkesliv i landbruket, blant annet som fylkesagronom i Nord-Trøndelag 1960–1977. Vada var stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag 1977–1986. I sin gjerning oppfattet Vada seg selv som bygdenes talsmann, og han var med på å folkeliggjøre Høyre i fylket.[3][4]

Familie og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på slektsgården Øver-Hjellan i Sprova som eldst av åtte barn av gårdbruker Johan Vada og husmor Ingerid Sprauten. Gården hadde vært i slektens eie siden midten av 1600-tallet.[5][6] Faren var også styreformann i Beitstad og Malm sparebank, styreformann i Hjellnes samvirkelag og forretningsfører ved høvleriet på Hjellan.[7][8] Gunnar Vada nedstammet fra to av de tre eidsvollsmennene fra Beitstad, Sivert Bratberg og Daniel Larsen Schevig.[6]

Etter folkeskole og framhaldsskole i Sprova og Beitstad gikk han Mære landbruksskole. Han gikk så Hamar katedralskole samt Norges landbrukshøgskole. Han var aktiv friidrettsutøver for Beitstad idrettslag i sin ungdom;[6] i spydkast har han det 5. lengste kastet for sitt idrettslag (satt i 1948), og i stavsprang har han det 4. høyeste hoppet (satt i 1950).[9] Han giftet seg i 1954 med dataoperatør Eldrid Ryssdal (1933–2009) fra Gloppen.[6][10]

Vada arbeidet ved meieriene i Steinkjer og Ålesund før han i 1954 ble ansatt hos statskonsulentene i husdyrbruk. I 1960 ble han fylkesagronom i husdyrbruk i Nord-Trøndelag, og satt i stillingen frem til han ble stortingsrepresentant i 1977.[6] Han var en ildsjel i utbredelsen av nye metoder innen svineavl i fylket.[11] Vada var i tillegg gårdbruker på Øver-Hjellan 1968–1998 og på ektefellens slektsgård Ryssdal i Gloppen 1971–1980.[6] Etter tiden på Stortinget var Vada prosjektleder og avdelingssjef ved fylkeslandbrukskontoret i Nord-Trøndelag 1986–1993. Han arbeidet særlig med å få bønder til å satse på pelsdyroppdrett, skogbruk, utmarksnæringer og bygdeturisme.[3]

Vada skrev en rekke artikler i norske og svenske fagtidsskrifter.[6] Han forfattet også et læreverk i saueavl.[12]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

I 1968 kom han for alvor inn i politikken, da han ble forespurt om å bli med i et landbrukspolitisk utvalg i Høyre.[3] Han var videre viseformann i Nord-Trøndelag Høyre 1970–1975 og formann i Steinkjer Høyre 1972–1974. Fra 1970 var han også nestformann i Nord-Trøndelag Høyres jord- og skogbruksutvalg. Vada ble foreslått som listetopp på en ren Høyre-liste ved stortingsvalget 1973 av partiets nominasjonskomité, men man forsøkte heller med en fellesliste med Kristelig Folkeparti. Siden Kristelig Folkeparti ikke kunne godta Høyre-mannen Halfdan Tschudi Bondevik, residerende kapellan i Nedre Stjørdal, som listetopp, entes partiene om EF-tilhenger Ottar Gravås fra Kristelig Folkeparti som listetopp, etterfulgt av Gunnar Vada. Med forbehold om endringer av valgordningen ble man enige om at rekkefølgen skulle stokkes om ved neste stortingsvalg.[13] Gravås ble valgt inn på Stortinget, og Vada ble dermed felleslistens 1. vararepresentant. Da Vada møtte på Stortinget som vararepresentant for første gang, ble han også den første Høyre-representanten etter partidannelsene som møtte for Nord-Trøndelag.

Ved det første direkte valget av fylkesting i 1975 ble Vada innvalgt her. Han tok over som gruppeleder etter Helge Leiv Svarvas død i 1976, og fungerte frem til han ble innvalgt på Stortinget på fast mandat ved stortingsvalget 1977. Innvalget via felleslisten gjorde ham til den første fast innvalgte Høyre-representanten fra Nord-Trøndelag. Den enda større optimismen i etterkant av fylkestingsvalget 1979 la grunnlaget for Vadas innvalg på ren Høyre-liste ved stortingsvalget 1981.[14] Ved valget ble Høyre største borgerlige parti i fylket, med historiske 17,8 % av stemmene. Vada var medlem av Stortingets landbrukskomité 1977–1985, hvor han var Høyres fraksjonsleder fra 1981 og midlertidig nestformann i 1983.

Ved nominasjonen til stortingsvalget i 1985 tapte han førsteplassen på Høyres liste til Wenche Frogn Sellæg, hvorpå han ble enstemmig nominert på andreplass.[15][16] Vada var 1. vararepresentant i perioden 1985–1989 og møtte fast mens Sellæg var statsråd 1985–1986. Vada satt i Stortingets samferdselskomité. Vada «skaffet seg et ettermæle på Løvebakken som representanten nordtrøndere flest sto på god fot med», skrev Paul Ola Kjerkreit, tidligere redaktør i Trønder-Avisa.[4]

Vada ledet arbeidet med å etablere Nord-Trøndelag Senior Høyre, og var i perioden 2011–2012 foreningens første leder. I kraft av dette vervet var han også medlem av Nord-Trøndelag Høyres fylkesstyre.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Vada ble tildelt Kongens fortjenstmedalje før han gikk av med pensjon i 1993.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nordmeland, Anders og Fiskum, Jon Åge (15. juni 2018). «Tidligere stortingsmann Gunnar Vada er død». Trønder-Avisa. Besøkt 15. juni 2018. 
  2. ^ «Gunnar Vada». Trønder-Avisa (dødsannonse): 30. 16. juni 2018. 
  3. ^ a b c «Jeg er gift med en fjording!». Aftenposten. 16. mars 1987. 
  4. ^ a b «Gjorde Høyre stuerent». Trønder-Avisa. 16. mars 2007. 
  5. ^ Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck (1958). Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Midtre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 393–394. 
  6. ^ a b c d e f g Torp, Olaf Chr. (1982). Stortinget i navn og tall. Høsten 1981–våren 1985. Oslo: Universitetsforlaget. s. 124–125. ISBN 82-00-05998-7. 
  7. ^ Elnan, Olaf E. (1958). Beitstad og Malm sparebank 100 år 1858–1958. Trondheim. s. 69. 
  8. ^ Sætherskar, Johs. (red.) (1946). Det norske næringsliv. Nord-Trøndelag fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringslivs forlag. s. 267–268. 
  9. ^ «10 på topp gjennom tidene». Steinkjer Friidrettsklubb. [død lenke]
  10. ^ Larsen, Bjørn Sigurd (19. desember 2015). «Kjærligheten som ikke rustet». Trønder-Avisa +Pluss: 16–18. 
  11. ^ «Feirer 50 svinaktig gode år». Trønder-Avisa. 22. februar 2008. 
  12. ^ Vada, Gunnar (1970). Ny giv i saueavlen. Oslo: Landbruksforlaget. 
  13. ^ Saxvik, Kjell (1983). Fram i hundre års politisk motvind 1883–1983. Nord-Trøndelag Høyre 50 år. Steinkjer. s. 73. 
  14. ^ Saxvik, Kjell (1983). Fram i hundre års politisk motvind 1883–1983. Nord-Trøndelag Høyre 50 år. Steinkjer. s. 81. 
  15. ^ «Frogn Sellæg vant efter benkeforslag». Aftenposten. 1. desember 1984. 
  16. ^ «Nominasjonshelg i fylkespartiene». Aftenposten. 3. desember 1984. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Saxvik, Kjell (1983). Fram i hundre års politisk motvind 1883–1983. Nord-Trøndelag Høyre 50 år. Steinkjer. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]