Hopp til innhold

Gunnar Vada

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gunnar Vada
Født16. mars 1927Rediger på Wikidata
Beitstad
Død14. juni 2018[1]Rediger på Wikidata (91 år)
Beitstad[1]
BeskjeftigelsePolitiker, bonde, agronom Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges miljø- og biovitenskapelige universitet
PartiHøyre
Nasjonalitetnorsk
GravlagtBeitstad kirke
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje (1993)
Stortingsrepresentant
1. oktober 1977–9. mai 1986
ValgkretsNord-Trøndelag

Gunnar Vada (1927–2018) var en norsk politiker (H), agronom og bonde. Han arbeidet med husdyrspørsmål gjennom hele sitt yrkesliv i landbruket, blant annet som fylkesagronom i Nord-Trøndelag 1960–1977. Vada var stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag 1977–1986. I sin gjerning oppfattet Vada seg selv som bygdenes talsmann, og han var med på å folkeliggjøre Høyre i fylket.[2][3][4]

Familie og yrkesliv

[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på slektsgården Øver-Hjellan i Sprova som eldst av åtte barn av gårdbruker Johan Vada og husmor Ingerid Sprauten. Gården hadde vært i slektens eie siden midten av 1600-tallet.[5][6] Faren var også styreformann i Beitstad og Malm sparebank, styreformann i Hjellnes samvirkelag og forretningsfører ved høvleriet på Hjellan.[7][8] Gunnar Vada nedstammet fra to av de tre eidsvollsmennene fra Beitstad, Sivert Bratberg og Daniel Larsen Schevig.[6]

Vada gikk Mære landbruksskole, deretter forkurs ved Hamar katedralskole og jordbrukslinjen ved Norges landbrukshøgskole på Ås.[6][9] Han drev med friidrett for Beitstad idrettslag[6] og hadde sine beste prestasjoner innen spydkast og stavsprang.[10] Han giftet seg i 1954 med dataoperatør Eldrid Ryssdal (1933–2009) fra Gloppen.[6][11]

Vada arbeidet ved meieriene i Steinkjer og Ålesund før han i 1954 ble ansatt hos statskonsulentene i husdyrbruk. I 1960 ble han fylkesagronom i husdyrbruk i Nord-Trøndelag, og satt i stillingen frem til han ble stortingsrepresentant i 1977.[6] Han var en ildsjel i utbredelsen av nye metoder innen svineavl i fylket.[12] Vada var i tillegg gårdbruker på Øver-Hjellan 1968–1998 og på ektefellens slektsgård Ryssdal i Gloppen 1971–1980.[6] Etter tiden på Stortinget var Vada prosjektleder og avdelingssjef ved fylkeslandbrukskontoret i Nord-Trøndelag 1986–1993. Han arbeidet særlig med å få bønder til å satse på pelsdyroppdrett, skogbruk, utmarksnæringer og bygdeturisme.[2]

Vada skrev en rekke artikler i norske og svenske fagtidsskrifter.[6] Han forfattet også et læreverk i saueavl.[13]

Politisk arbeid

[rediger | rediger kilde]

I 1968 kom han for alvor inn i politikken, da han ble forespurt om å bli med i et landbrukspolitisk utvalg i Høyre.[2] Han var videre viseformann i Nord-Trøndelag Høyre 1970–1975 og formann i Steinkjer Høyre 1972–1974. Fra 1970 var han også nestformann i Nord-Trøndelag Høyres jord- og skogbruksutvalg. Vada ble foreslått som listetopp på en ren Høyre-liste ved stortingsvalget 1973 av partiets nominasjonskomité, men man forsøkte heller med en fellesliste med Kristelig Folkeparti. Siden Kristelig Folkeparti ikke kunne godta Høyre-mannen Halfdan Tschudi Bondevik, residerende kapellan i Nedre Stjørdal, som listetopp, entes partiene om EF-tilhenger Ottar Gravås fra Kristelig Folkeparti som listetopp, etterfulgt av Gunnar Vada. Med forbehold om endringer av valgordningen ble man enige om at rekkefølgen skulle stokkes om ved neste stortingsvalg.[14] Gravås ble valgt inn på Stortinget, og Vada ble dermed felleslistens 1. vararepresentant. Da Vada møtte på Stortinget som vararepresentant for første gang, ble han også den første Høyre-representanten etter partidannelsene som møtte for Nord-Trøndelag.

Ved det første direkte valget av fylkesting i 1975 ble Vada innvalgt her. Han tok over som gruppeleder etter Helge Leiv Svarvas død i 1976, og fungerte frem til han ble innvalgt på Stortinget på fast mandat ved stortingsvalget 1977. Innvalget via felleslisten gjorde ham til den første fast innvalgte Høyre-representanten fra Nord-Trøndelag. Den enda større optimismen i etterkant av fylkestingsvalget 1979 la grunnlaget for Vadas innvalg på ren Høyre-liste ved stortingsvalget 1981.[15] Ved valget ble Høyre største borgerlige parti i fylket, med historiske 17,8 % av stemmene. Vada var medlem av Stortingets landbrukskomité 1977–1985, hvor han var Høyres fraksjonsleder fra 1981 og midlertidig nestformann i 1983.

Ved nominasjonen til stortingsvalget i 1985 tapte han førsteplassen på Høyres liste til Wenche Frogn Sellæg, hvorpå han ble enstemmig nominert på andreplass.[16][17] Vada var 1. vararepresentant i perioden 1985–1989 og møtte fast mens Sellæg var statsråd 1985–1986. Vada satt i Stortingets samferdselskomité. Vada «skaffet seg et ettermæle på Løvebakken som representanten nordtrøndere flest sto på god fot med», skrev Paul Ola Kjerkreit, tidligere redaktør i Trønder-Avisa.[3]

Vada ledet arbeidet med å etablere Nord-Trøndelag Senior Høyre, og var i perioden 2011–2012 foreningens første leder. I kraft av dette vervet var han også medlem av Nord-Trøndelag Høyres fylkesstyre.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Vada ble tildelt Kongens fortjenstmedalje før han gikk av med pensjon i 1993.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Trønder-Avisa, side(r) 30, type referanse dødsannonse, utgitt 16. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 «Jeg er gift med en fjording!». Aftenposten. 16. mars 1987.
  3. 1 2 «Gjorde Høyre stuerent». Trønder-Avisa. 16. mars 2007.
  4. ↑ Nordmeland, Anders og Fiskum, Jon Åge (15. juni 2018). «Tidligere stortingsmann Gunnar Vada er død». Trønder-Avisa. Arkivert fra originalen 15. juni 2018. Besøkt 15. juni 2018.
  5. ↑ Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck (1958). Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Midtre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 393–394.
  6. 1 2 3 4 5 6 7 8 Torp, Olaf Chr. (1982). Stortinget i navn og tall. Høsten 1981–våren 1985. Oslo: Universitetsforlaget. s. 124–125. ISBN 82-00-05998-7.
  7. ↑ Elnan, Olaf E. (1958). Beitstad og Malm sparebank 100 år 1858–1958. Trondheim. s. 69.
  8. ↑ Sætherskar, Johs. (red.) (1946). Det norske næringsliv. Nord-Trøndelag fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringslivs forlag. s. 267–268.
  9. ↑ Landbruksakademikere 1922–74. Oslo: Landbruksforlaget. 1981. s. 85.
  10. ↑ «10 på topp gjennom tidene». Steinkjer Friidrettsklubb.[død lenke]
  11. ↑ Larsen, Bjørn Sigurd (19. desember 2015). «Kjærligheten som ikke rustet». Trønder-Avisa +Pluss: 16–18.
  12. ↑ «Feirer 50 svinaktig gode år». Trønder-Avisa. 22. februar 2008.
  13. ↑ Vada, Gunnar (1970). Ny giv i saueavlen. Oslo: Landbruksforlaget.
  14. ↑ Saxvik, Kjell (1983). Fram i hundre års politisk motvind 1883–1983. Nord-Trøndelag Høyre 50 år. Steinkjer. s. 73.
  15. ↑ Saxvik, Kjell (1983). Fram i hundre års politisk motvind 1883–1983. Nord-Trøndelag Høyre 50 år. Steinkjer. s. 81.
  16. ↑ «Frogn Sellæg vant efter benkeforslag». Aftenposten. 1. desember 1984.
  17. ↑ «Nominasjonshelg i fylkespartiene». Aftenposten. 3. desember 1984.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Saxvik, Kjell (1983). Fram i hundre års politisk motvind 1883–1983. Nord-Trøndelag Høyre 50 år. Steinkjer. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gunnar_Vada&oldid=25378371»