Gunnar Vada

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gunnar Vada
Født16. mars 1927
Beitstad
Død14. juni 2018 (91 år)
Beitstad
Utdannet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Beskjeftigelse Politiker, bonde, agronom
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje (1993)
Stortingsrepresentant
1. oktober 1977–9. mai 1986
ValgkretsNord-Trøndelag

Gunnar Vada (født 16. mars 1927 i Beitstad i Nord-Trøndelag, død 14. juni 2018 samme sted[1][2]) var en norsk agronom, gårdbruker og politiker (H). Han arbeidet med husdyrspørsmål gjennom hele sitt yrkesliv i landbruket, blant annet som fylkesagronom i Nord-Trøndelag 1960–1977. Vada var stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag 1977–1986. I sin gjerning oppfattet Vada seg selv som bygdenes talsmann, og han var med på å folkeliggjøre Høyre i fylket.[3][4]

Familie og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på slektsgården Øver-Hjellan i Sprova som eldst av åtte barn av gårdbruker Johan Vada og husmor Ingerid Sprauten. Gården hadde vært i slektens eie siden midten av 1600-tallet.[5][6] Faren var også styreformann i Beitstad og Malm sparebank, styreformann i Hjellnes samvirkelag og forretningsfører ved høvleriet på Hjellan.[7][8] Gunnar Vada nedstammet fra to av de tre eidsvollsmennene fra Beitstad, Sivert Bratberg og Daniel Larsen Schevig.[6]

Etter folkeskole og framhaldsskole i Sprova og Beitstad gikk han Mære landbruksskole. Han gikk så Hamar katedralskole samt Norges landbrukshøgskole. Han var aktiv friidrettsutøver for Beitstad idrettslag i sin ungdom;[6] i spydkast har han det 5. lengste kastet for sitt idrettslag (satt i 1948), og i stavsprang har han det 4. høyeste hoppet (satt i 1950).[9] Han giftet seg i 1954 med dataoperatør Eldrid Ryssdal (1933–2009) fra Gloppen.[6][10]

Vada arbeidet ved meieriene i Steinkjer og Ålesund før han i 1954 ble ansatt hos statskonsulentene i husdyrbruk. I 1960 ble han fylkesagronom i husdyrbruk i Nord-Trøndelag, og satt i stillingen frem til han ble stortingsrepresentant i 1977.[6] Han var en ildsjel i utbredelsen av nye metoder innen svineavl i fylket.[11] Vada var i tillegg gårdbruker på Øver-Hjellan 1968–1998 og på ektefellens slektsgård Ryssdal i Gloppen 1971–1980.[6] Etter tiden på Stortinget var Vada prosjektleder og avdelingssjef ved fylkeslandbrukskontoret i Nord-Trøndelag 1986–1993. Han arbeidet særlig med å få bønder til å satse på pelsdyroppdrett, skogbruk, utmarksnæringer og bygdeturisme.[3]

Vada skrev en rekke artikler i norske og svenske fagtidsskrifter.[6] Han forfattet også et læreverk i saueavl.[12]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

I 1968 kom han for alvor inn i politikken, da han ble forespurt om å bli med i et landbrukspolitisk utvalg i Høyre.[3] Han var videre viseformann i Nord-Trøndelag Høyre 1970–1975 og formann i Steinkjer Høyre 1972–1974. Fra 1970 var han også nestformann i Nord-Trøndelag Høyres jord- og skogbruksutvalg. Vada ble foreslått som listetopp på en ren Høyre-liste ved stortingsvalget 1973 av partiets nominasjonskomité, men man forsøkte heller med en fellesliste med Kristelig Folkeparti. Siden Kristelig Folkeparti ikke kunne godta Høyre-mannen Halfdan Tschudi Bondevik, residerende kapellan i Nedre Stjørdal, som listetopp, entes partiene om EF-tilhenger Ottar Gravås fra Kristelig Folkeparti som listetopp, etterfulgt av Gunnar Vada. Med forbehold om endringer av valgordningen ble man enige om at rekkefølgen skulle stokkes om ved neste stortingsvalg.[13] Gravås ble valgt inn på Stortinget, og Vada ble dermed felleslistens 1. vararepresentant. Da Vada møtte på Stortinget som vararepresentant for første gang, ble han også den første Høyre-representanten etter partidannelsene som møtte for Nord-Trøndelag.

Ved det første direkte valget av fylkesting i 1975 ble Vada innvalgt her. Han tok over som gruppeleder etter Helge Leiv Svarvas død i 1976, og fungerte frem til han ble innvalgt på Stortinget på fast mandat ved stortingsvalget 1977. Innvalget via felleslisten gjorde ham til den første fast innvalgte Høyre-representanten fra Nord-Trøndelag. Den enda større optimismen i etterkant av fylkestingsvalget 1979 la grunnlaget for Vadas innvalg på ren Høyre-liste ved stortingsvalget 1981.[14] Ved valget ble Høyre største borgerlige parti i fylket, med historiske 17,8 % av stemmene. Vada var medlem av Stortingets landbrukskomité 1977–1985, hvor han var Høyres fraksjonsleder fra 1981 og midlertidig nestformann i 1983.

Ved nominasjonen til stortingsvalget i 1985 tapte han førsteplassen på Høyres liste til Wenche Frogn Sellæg, hvorpå han ble enstemmig nominert på andreplass.[15][16] Vada var 1. vararepresentant i perioden 1985–1989 og møtte fast mens Sellæg var statsråd 1985–1986. Vada satt i Stortingets samferdselskomité. Vada «skaffet seg et ettermæle på Løvebakken som representanten nordtrøndere flest sto på god fot med», skrev Paul Ola Kjerkreit, tidligere redaktør i Trønder-Avisa.[4]

Vada ledet arbeidet med å etablere Nord-Trøndelag Senior Høyre, og var i perioden 2011–2012 foreningens første leder. I kraft av dette vervet var han også medlem av Nord-Trøndelag Høyres fylkesstyre.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Vada ble tildelt Kongens fortjenstmedalje før han gikk av med pensjon i 1993.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nordmeland, Anders og Fiskum, Jon Åge (15. juni 2018). «Tidligere stortingsmann Gunnar Vada er død». Trønder-Avisa. Besøkt 15. juni 2018. 
  2. ^ «Gunnar Vada». Trønder-Avisa (dødsannonse): 30. 16. juni 2018. 
  3. ^ a b c «Jeg er gift med en fjording!». Aftenposten. 16. mars 1987. 
  4. ^ a b «Gjorde Høyre stuerent». Trønder-Avisa. 16. mars 2007. 
  5. ^ Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck (1958). Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Midtre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 393–394. 
  6. ^ a b c d e f g Torp, Olaf Chr. (1982). Stortinget i navn og tall. Høsten 1981–våren 1985. Oslo: Universitetsforlaget. s. 124–125. ISBN 82-00-05998-7. 
  7. ^ Elnan, Olaf E. (1958). Beitstad og Malm sparebank 100 år 1858–1958. Trondheim. s. 69. 
  8. ^ Sætherskar, Johs. (red.) (1946). Det norske næringsliv. Nord-Trøndelag fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringslivs forlag. s. 267–268. 
  9. ^ «10 på topp gjennom tidene». Steinkjer Friidrettsklubb. [død lenke]
  10. ^ Larsen, Bjørn Sigurd (19. desember 2015). «Kjærligheten som ikke rustet». Trønder-Avisa +Pluss: 16–18. 
  11. ^ «Feirer 50 svinaktig gode år». Trønder-Avisa. 22. februar 2008. 
  12. ^ Vada, Gunnar (1970). Ny giv i saueavlen. Oslo: Landbruksforlaget. 
  13. ^ Saxvik, Kjell (1983). Fram i hundre års politisk motvind 1883–1983. Nord-Trøndelag Høyre 50 år. Steinkjer. s. 73. 
  14. ^ Saxvik, Kjell (1983). Fram i hundre års politisk motvind 1883–1983. Nord-Trøndelag Høyre 50 år. Steinkjer. s. 81. 
  15. ^ «Frogn Sellæg vant efter benkeforslag». Aftenposten. 1. desember 1984. 
  16. ^ «Nominasjonshelg i fylkespartiene». Aftenposten. 3. desember 1984. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Saxvik, Kjell (1983). Fram i hundre års politisk motvind 1883–1983. Nord-Trøndelag Høyre 50 år. Steinkjer. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]