Signe Swensson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Signe Swensson
Signe Swensson (UBT-AU-32813 01 1) (crop).jpg
Født23. november 1888[1]Rediger på Wikidata
TrondheimRediger på Wikidata
Død22. april 1974Rediger på Wikidata (85 år)
TrondheimRediger på Wikidata
Gravlagt Tilfredshet kirkegårdRediger på Wikidata
Søsken Nils Victor SwenssonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, legeRediger på Wikidata
Parti HøyreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata
Stortingsrepresentant
januar 1931–desember 1936
ValgkretsTrondheim og Levanger
Leder i Norsk Kvinnesaksforening
februar 1956–mai 1956
ForgjengerMarit Aarum
EtterfølgerEva Kolstad

Signe Swensson (født 23. november 1888 i Trondheim, død 22. april 1974 samme sted) var en norsk lege, politiker (H) og kvinnesaksforkjemper. Hun var stortingsrepresentant for Trondheim og Levanger fra 1931 til 1936. Hun var leder for Norges Yrkeskvinners Landsforbund 1936–1946, nestleder i Norsk Kvinnesaksforening (NKF) 1954–1958 og kortvarig leder i NKF i 1956.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av kjøpmann Pehr Gustaf Swensson og hustru Julie Augusta Lynum. Blant hennes søsken var overlege Nils Victor Swensson. Familien bodde i Swenssongården, som lå ved Torvet og ut mot Kongens gate. Faren drev møbelforretningen P.G. Swensson Manufaktur.[2][3]

Hun hadde studentereksamen fra Trondhjems katedralskole fra 1911, lærerinneeksamen fra Kristiania lærerskole fra 1912, medisinsk embedseksamen fra 1922 samt studier i hudsykdommer ved Rikshospitalet og klinikker i Paris, Berlin, Wien, New York og Chicago. Swensson var lærerinne i folkeskolen i Trondhjem 1913–1917, kandidat ved Trondhjem sykehus, Ullevål sykehus og Rikshospitalet 1923–1925, distriktslege på Frøya og fiskerilege på Titran og Halten vinteren 1926, fiskerilege på Skrova i Lofoten vinteren 1927 og lege med hudsykdommer som spesialitet i Trondhjem fra 1927. Fra mai 1945 var hun bestyrer ved poliklinikk og sykehusavdeling for veneriske sykdommer hos kvinner i byen.[4]

Swensson var aktiv i politikken og organisasjonslivet. Hun var formann i Trondhjems Kvinneråd fra 1930, innvalgt på Stortinget fra Trondheim og Levanger som representant for Høyre 19311936, formann i Norges Yrkeskvinners Landsforbund 1936–1946, medlem av Trondheim bystyre 1937–1947, medlem av Statens boligplankomité av 1938 og viseformann i Trondheim skolestyre 1939–1945. På Stortinget var hun sekretær i Helsekomiteen 1931–1933 og medlem av Universitets- og fagskolekomiteen 1934–1936.[4] Som stortingskandidat i 1930 brukte hun slagordet «Signe Norge, Signe Høire, Signe Swensson!» på plakater.[5]

Hun var en del av kretsen rundt Margarete Bonnevie som bidro til å revitalisere Norsk Kvinnesaksforening i 1936, og ble utnevnt til æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening i 1954.[6] I 1954 ble hun valgt til 2. nestleder i NKF; da NKF-lederen Ingerid Gjøstein Resi døde i en flystyrt i Sovjetunionen i august 1955 rykket hun opp til eneste nestleder, og da også Marit Aarum døde bare et halvt år senere ble Swensson som eneste gjenlevende av den valgte ledertrioen fungerende leder, et verv hun hadde fra februar til mai 1956.[7] Hun ble etterfulgt som leder av Eva Kolstad på landsmøtet i mai 1956, men ble igjen valgt som 2. nestleder og satt til 1958.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, side(r) 694
  2. ^ Sætherskar, Johs. (red.) (1949). Det norske næringsliv. Sør-Trøndelag fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringslivs forlag. s. 710. 
  3. ^ «Folketelling 1910 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 15. februar 2017. 
  4. ^ a b Biografisk informasjon om Signe Swensson NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv
  5. ^ Øksendal, Lars, Jenssen, Frank, Skjøtskift, Ingrid og Fjellbu, Arne (red.) (1993). Trondheim Høyre 110 år 1883–1993. Trondheim. s. 30. 
  6. ^ Dagbladet 10. mai 1954
  7. ^ «Signe Swensson formann i Norsk Kvinnesaksforening». Adresseavisen: 3. 28. februar 1956. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]