Gabriel Romanus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gabriel Romanus
Født25. jan. 1939Rediger på Wikidata (85 år)
Helsingborgs Maria församling[1]
BeskjeftigelsePolitiker, offentlig tjenesteperson Rediger på Wikidata
Embete
  • Nordisk råds president (2004–2004)
  • Sveriges sosialminister (1978–1979)
  • Medlem av Andra kammaren (Stockholm County Constituency, 1969–1970)
  • daglig leder (Systembolaget, 1982–1999)
  • medlem av Riksdagen (1971–1973 års mandatperiod i Sveriges riksdag, Stockholm County Constituency, 1971–1974)
  • medlem av Riksdagen (1974–1976 Swedish Riksdag, Stockholm County Constituency, 1974–1976)
  • medlem av Riksdagen (1976–1979 Swedish Riksdag, Stockholm County Constituency, 1976–1978)
  • medlem av Riksdagen (1979–1982 Swedish Riksdag, Stockholm County Constituency, 1979–1979)
  • medlem av Riksdagen (1979–1982 Swedish Riksdag, Stockholm County Constituency, 1979–1982)
  • medlem av Riksdagen (2002–2006 Swedish Riksdag, Stockholm municipality electoral district, 2002–2003)
  • medlem av Riksdagen (2002–2006 Swedish Riksdag, Stockholm municipality electoral district, 2003–2006)
  • Member of the Committee on Health and Welfare (2002–2003)
  • Member of the Committee on Health and Welfare (2002–2004) Rediger på Wikidata
FarRagnar Romanus
MorVera Starck-Romanus
PartiFolkpartiet
NasjonalitetSverige
Medlem avGruppe 222

Lars Gabriel Romanus (født 25. januar 1939 i Helsingborg) er en svensk politiker for Folkpartiet, tidligere embetsmann og direktør for Systembolaget 1982–1999.

Romanus ble første gang innvalgt i Sveriges riksdag i 1969, fra Stockholm. Han var gruppeleder for Folkpartiet i riksdagen fra 1978, og ble samme året sosialminister, en post han hadde i ett år. I samme regjering var hans onkel Sven Romanus justisminister.[trenger referanse]

Han gikk tilbake til politikken etter at Anitra Steen ble sjef for Systembolaget i 1999, og tok valg til Riksdagen 1969–1982 og igjen 2002–2006.

Til tross for at Romanus var Systembolag-leder i 17 år, ivret han for en streng og restriktiv alkoholpolitikk.[trenger referanse] Denne linjen tok han også opp da han i 2002 ble riksdagsrepresentant igjen, og tok da blant annet til orde mot liberaliseringer som hans etterfølger Anitra Steen gjennomførte, med blant annet lengre åpningstider og lørdagsåpent.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sveriges befolkning 1940[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]