Hallgrim Berg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hallgrim Berg
Født28. jan. 1945[1]Rediger på Wikidata (79 år)
Ål (Buskerud)
BeskjeftigelsePolitiker, lektor, folkemusiker, forfatter, forretningsdrivende, plateartist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleMaria Høgetveit Berg
BarnBorgar Høgetveit Berg
Sigrun Høgetveit Berg
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
Medlem avEuroparådets parlamentarikerforsamling
Stortingsrepresentant
13. januar 1982–30. september 1997
ValgkretsBuskerud

Hallgrim Berg (født 1945)[2] er en norsk forfatter, folkemusiker og tidligere politiker (H).[3]

Han var stortingsrepresentant for Buskerud 1982–1997,[2] de tre første årene som vararepresentant for Willoch-regjeringens justisminister Mona Røkke. Berg var Høyres kultur- og mediepolitiske talsmann og saksordfører for NRK-saker. I årene 1989–1997 var han medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling i Strasbourg, der han de siste fem årene var leder for Den europeiske demokratiske gruppe. Berg ble utnevnt til æresmedlem i parlamentarikerforsamlingen i 1998. Berg deltar stadig i den offentlige debatten, spesielt som en konservativ kritiker av totalitære bevegelser og islamisme.

Berg pleier å titulere seg selv som «kulturist». Som folkemusiker er han særlig kjent for å spille munnharpe og seljefløye, og har stått bak flere CD-utgivelser. Han er ofte brukt som foredragsholder, kåsør og historieforteller. Han ble tildelt Ål kommunes kulturpris for 2016.[4]

Familie og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Hallgrim Berg er sønn av kjøpmann Bernhard Berg (1907–1989) og Oline Langeland (1911–1992).[5] Stortingsmann Trond Helleland er hans nevø (søstersønn). Hallgrim Berg er gift med Maria Høgetveit Berg, som er tidligere lærer, kultursjef i Ål kommune og leder i Noregs Mållag. De er foreldre til høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg og professor i historie Sigrun Høgetveit Berg.[6]

Etter framhaldsskolen i Ål gikk Berg statsrealskolen i i Telemark 1959–1961. Han tok studentereksamen ved Voss offentlige landsgymnas i 1965, og hadde et utvekslingsopphold i California i 1963. Han er cand.philol. med hovedfag i historie samt engelsk og statsvitenskap i fagkretsen fra Universitetet i Oslo fra 1972. Underveis i studiene tok han også pedagogisk seminar. Berg foretok senere en studiereise til Australia og Ny-Guinea i 1976 og et studieopphold ved University of Mississippi i 1989.[5]

Yrkesmessig begynte han i studietiden som frilansmedarbeider i NRK for norsk og internasjonal folkemusikk 1968–1973. Han var lektor ved Hol ungdomsskole på Geilo 1973–1974 og Hallingdal gymnasGol 1974–1976. I perioden 1974–1986 var han selvstendig næringsdrivende med sportsbutikker og radio- og fjernsynsforretninger i Ål og på Geilo. Han har også vært musikkritiker i Aftenposten 1986–1992 og daglig leder i reiselivsselskapet Fjell og Fjord Ferie AS på Gol 1998–2003.[5]

Kulturengasjement[rediger | rediger kilde]

Hallgrim Berg har vært aktiv målmann i mange år, og satt som styremedlem i Studentmållaget i Oslo i 1966 og styremedlem i Noregs Mållag 1968–1970. Som stortingsmann ledet han Løvebakken mållag 1987–1997. Han var leder i Ål og Torpo mållag 2004–2009. I 1995 ble han utnevnt til æresmedlem av Buskerud mållag. Han var styremedlem i Norsk språkråd i 1970- og 1980-årene.[5]

Berg har vært aktiv i folkemusikkmiljøet siden han i 1969 ble sekretær i Landslaget for Spelemenn. Han var med og etablerte Folkemusikkdagane i Ål i 1976, senere Den norske folkemusikkveka, hvor han i tredve år har vært i ledelsen for programarbeidet. Berg er også mye benyttet som kappleiksdommer i folkemusikk og bygdedans. Han har utgitt og deltatt på en lang rekke CD-produksjoner, og har turnert i Norge, Europa, USA og Australia. Han har også vært med og satt musikk til den norske filmen Knut Formos siste jakt fra 1973.

Ved siden av å ha vært aktiv utøver som spelemann og danser, har Berg vært «kulturpolitisk aktivist» og talsmann på vegne av norsk folkemusikk, både lokalt og nasjonalt. Blant annet var han i 1970-årene programleder for 40 folkemusikkhalvtimer i NRK Radio og pionérserien om norsk bygdedans i NRK-fjernsynet i 1971. På Stortinget fremmet han Sigbjørn Bernhoft Osas idé om et Ole Bull-akademi på Voss.

Han har vært styreformann for innsamlingsprogrammene i Tubfrim i 20 år, og for denne innsatsen for funksjonshemmende barn og unge ble han ved fratreden i 2009 utnevnt til æresmedlem i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Berg har i senere år skrevet mange bøker i forskjellige genre. Trilogien Når sevja stig (2004), Når lauvet sprett (2006) og Når flaumen går (2010) er samlinger av frodig, norsk humor fra en rekke miljøer. Berg er også forfatter av den bestselgende biografien Olav Thon – milliardær i anorakk (2008) og bokverket Rakfisk i godt lag (2009). Humortitlene er også tilgjengelige som lydbøker, med forfatteren i hovedrollen sammen med muntre fortellere som Arne Horge, Arne Moslåtten, Knut Buen og Frode Aga. I 2016 ga Berg ut boka Parlamenturismen. Norske folkevalde på utflukt. Boka inneholder historier fra Stortingets komiteers reisevirksomhet. I 2022 ga han ut boka Men så kom Hauk Buen! om mesterspellemannen på hardingfele Hauk Buen fra Jondalen. Den handler om status og skiftende vilkår for folkemusikken, og hvordan opplæring og formidling av tradisjonene har utviklet seg i det moderne mediesamfunnet.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Berg var sekretær i Bø Unge Høgre i sin tid på realskolen, senere formann i Voss Unge Høgre 1962–1965.[5] Berg har siden studietiden tilhørt Minerva-kretsen, og betegner seg selv som en liberal og verdikonservativ politiker, helt fra han var formannskandidat for Den Konservative Studenterforening (DKSF) i Det Norske Studentersamfund våren 1969. Fra tidlig i sitt politiske har han advart mot totalitære ideologier som kommunisme, fascisme, nazisme og i senere år også islamisme.

Han var medlem av Ål kommunestyre 1976–1987 og formann i Ål Høgre 1974–1978. Han var 1. vararepresentant til Stortinget fra Buskerud 1977–1985, og møtte fra 1982 fast for statsråd Mona Røkke. Frem til 1990 var han medlem av Stortingets kirke- og undervisningskomité, og satt deretter i Stortingets samferdselskomité 1990–1993 og Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité 1993–1997. Som delegat til Europarådets parlamentarikerforsamling var han leder for Den europeiske demokratiske gruppe 1992–1997. Han satt også i kulturutvalget, ledet underkomiteen for media og var nestleder i likestillingskomiteen.[5] Foran stortingsvalget i 1997 tapte han nominasjonen til Høyres sikre mandat til Stortinget fra Buskerud mot nevøen Trond Helleland, og ble 1. vararepresentant i perioden 1997–2001.[7]

Etter tiden som stortingsmann har han vært medlem av Ål kommunestyre og formannskap 1999–2003, medlem av Buskerud fylkesting 1999–2007 samt medlem av Kringkastingsrådet 2002–2009. Som stortingsoppnevnt medlem av Norsk kulturråd 2005–2009 har han også hatt plass i Fagutvalget for musikk og i Innkjøpskomiteen for fonogram. Fra 2012 er Berg leder av Foreningen av tidligere stortingsrepresentanter, som har nærmere 300 medlemmer. I perioden 2008–2012 var han president i Nordmanns-Forbundet, som i perioden skiftet navn til Norwegians Worldwide.[5]

Berg har i mange år vært spaltist og aktiv skribent i en rekke aviser, blant annet Drammens Tidende, Nationen og Hallingdølen. Han leverer kronikker og innlegg blant annet i Aftenposten, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen. Berg har også engasjert seg til støtte for Israel.

I 2007 utgav han debattboken Amerikabrevet: Europa i fare. Boken ble senere oversatt til engelsk og utgitt i USA under tittelen Letter to Lady Liberty: Europe in Danger. Boken er sterkt kritisk til det Berg mener er fremmarsjen av islamisme, eller radikal islam, i Europa.

I 2013 kom oppfølgeren Demokrati eller islamisme. Europa under islam?. Berg skriver at formålet med boken på den ene siden er å hylle vestlig kultur og demokratiet som styreform, på den andre siden en systematisk kritikk av islamismen.[8]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 2022 – Men så kom Hauk Buen ...
  • 2016 – Parlamenturismen. Norske folkevalde på utflukt. Samlaget.
  • 2013 – Demokrati eller islamisme. Europa under islam? Genesis.
  • 2010 – Når flaumen går. Samlaget.
  • 2009 – Rakfisk i godt lag. Samlaget.
  • 2009 – Olav Thon - Billionaire in a Parka. North American Heritage Press.
  • 2008 – Olav Thon - milliardær i anorakk. Kagge Forlag.
  • 2007 – Amerikabrevet: Europa i fare. Koloritt forlag.
  • 2007 – Letter to Lady Liberty: Europe in Danger. Koloritt forlag.
  • 2006 – Når lauvet sprett. Samlaget.
  • 2005 – Me og uss, de og dikko - dialekt i Ål og Torpo, redaktør.
  • 2004 – Når sevja stig. Samlaget.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • 2010 – Sogesvall - hermur, humor og buskspel. Hallgrim Berg og Knut Buen. Buen Kulturverkstad, NYCD 16.
  • 2010 – Sputer og drev – munnharpe i 100. Hallgrim Berg og Erik Røine. Grappa Musikkforlag, HCD 7254.
  • 2008 – Amerikabrevet: Europa i fare. Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek.
  • 2006 – Når lauvet sprett. Lydbokforlaget.
  • 2006 – Fille-Vern - gamle og nye mestre i norsk munnharpetradisjon. NRK/Ta:lik TA29CD.
  • 2004 – Når sevja stig. Lydbokforlaget.
  • 2002 – 4th International Jew's Harp festival. Heilo HCD 7189.
  • 2001 – I føykje og snjor. European Snowcross Championship/Hylestad Snøscooterklubb.
  • 1999 – Drammensviser. Moberg Media.
  • 1999 – Munnharpa - Hallgrim Berg og Erik Røine. Heilo HCD 7149.
  • 1998 – Zotora: Emigrate - didjeridoo, Jew's harp and willow flutes.
  • 1997 – Seljefløyta - Berg, Jacobsen, Ofsdal. Heilo HCD 7131.
  • 1997 – Ari Thunda presents: Hal Berg/Licenced to dance. MNW Records, MNWCD 322.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ oppført som Hallgrim BERG, pace.coe.int[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Biografi: Berg, Hallgrim». Stortinget (norsk). 9. november 2021. Besøkt 8. mars 2024. 
  3. ^ 75 års omtale i Aftenposten 28. januar 2020
  4. ^ «Kulturpris og stipend 2016». Ål kommune. Arkivert fra originalen 6. mars 2019. Besøkt 3. mars 2019. 
  5. ^ a b c d e f g «Hallgrim Berg». Stortinget.no. 
  6. ^ Torp, Olaf Chr. (1982). Stortinget i navn og tall. Universitetsforl. ISBN 8200059987. 
  7. ^ Hultgreen, Gunnar (1. desember 1996). «Vant over onkel». Dagbladet: 13. 
  8. ^ Berg, Hallgrim (2013). Demokrati eller islamisme. Europa under islam?. Oslo: Genesis. s. 12. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]