Ingerid Gjøstein Resi
| Ingerid Gjøstein Resi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. juli 1901 Stavanger | ||
| Død | 6. aug. 1955 (54 år) Voronezj | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, stenograf |
||
| Embete | Leder for Norsk Kvinnesaksforening (1952–1955) |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo |
||
| Far | Johan Gjøstein |
||
| Mor | Anna Gjøstein |
||
| Barn | Kjell Gjøstein Resi, Heid Gjøstein Resi |
||
| Parti | Venstre |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening |
||
Ingerid Gjøstein Resi (født 15. juli 1901 i Stavanger,[1] død 6. august 1955 i Sovjetunionen) var en norsk filolog, Venstrepolitiker og kvinnesaksforkjemper. Hun var formann for Norsk Kvinnesaksforening fra 1952 til hun døde i en flystyrt i Sovjetunionen i 1955 sammen med resten av en kvinnedelegasjon på ti kvinner. Hun var også medlem av Venstres landsstyre.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hun var datter av politikeren Johan Gjøstein og kvinnesakskvinnen Anna Gjøstein, som stiftet Stavanger Kvinnesaksforening. Hun giftet seg med sogneprest Oscar Resi og var mor til journalisten Kjell Gjøstein Resi og professor Heid Gjøstein Resi.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Hun jobbet som stortingsstenograf fra 1921, tok artium i 1929 og ble cand.philol. i 1931. Hun var ansatt som forsker i Det norske litterære ordboksverk (nå Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved UiO) fra 1931, og forsket bl.a. på ordforrådet i de eldste norske håndskrifter. Samtidig arbeidet hun i Stortinget, der hun ble referentrevisor.
Politisk virke[rediger | rediger kilde]
Resi var engasjert i Norsk Kvinnesaksforening (NKF) og Venstre. Hun var leder i Oslo Kvinnesaksforening 1948–1950, 1. nestleder i NKF på nasjonalt nivå 1948–1952 og leder i NKF fra 1952 til sin død i 1955.
Hun var medlem av landsstyret i Venstre og representerte partiet i kommunestyre og formannskap i Oppegård fra 1952.[2] Hun var også stortingskandidat for Venstre i Akershus.[3]
Død[rediger | rediger kilde]
Hun døde i Voronezj-ulykken i Sovjetunionen i 1955 sammen med resten av en kvinnedelegasjon på ti kvinner.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ 1910 census for Stavanger
- ^ Elisabeth Lønnå (1996). Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 335. ISBN 8205244952.
- ^ Studentene fra 1920. Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1920. 1970.