Margunn Bjørnholt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Margunn Bjørnholt
Margunn Bjørnholt (cropped).jpeg
Født 9. oktober 1958 (59 år)
Bø i Telemark
Utdannet ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Europa-colleget, Universitetet i Oslo
Yrke sosiolog og økonom; forsker I ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Nasjonalitet Norge
Leder for Norsk Kvinnesaksforening
2013–2016
Forgjenger Torild Skard
Etterfølger Marit Nybakk
Leder for Norges kvinnelobby
2014–2016
Etterfølger Gunhild Vehusheia

Margunn Bjørnholt (født 9. oktober 1958 i Bø i Telemark; fullt navn Grete Margunn Bjørnholt[1]) er en norsk sosiolog og samfunnsøkonom. Hun er forsker I ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Hennes forskning fokuserer på kjønnsbasert vold, arbeid, familie og likestilling, menn og maskuliniteter, og migrasjon. Hun har tidligere også forsket på blant annet ledelse, organisering av offentlig sektor, og finansinstitusjoner.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Hun har studert samfunnspolitikk, samtidshistorie, samfunnsplanlegging og samfunnsøkonomi, er cand.mag. fra Universitetet i Tromsø (1981), har mastergrad i europeiske økonomiske studier fra Europa-colleget i Belgia (1981–1982), er mag.art. i økonomisk sosiologi fra Universitetet i Oslo (1995), med avhandlingen Pengene mot strømmen om mikrofinans, etisk og rentefri bankvirksomhet,[2] er fil.dr. i kjønnsforskning fra Örebro universitet (2014), med avhandlingen Modern Men: A Norwegian 30-Year Longitudinal Study of Intergenerational Transmission and Social Change om menns arbeidfamilie-praksiser, generasjonsoverføring og sosial endring, som teoretisk og analytisk særlig knyttet an til psykologen Margot Bengtssons arbeid,[3] og er tilkjent professorkompetanse i kjønnsforskning (2015).[4]

Hun har tidligere arbeidet i Distriktenes utbyggingsfond (nå Innovasjon Norge), Statens teknologiske institutt, og som partner i et konsulentfirma, særlig med å fremme regional utvikling og entreprenørskap, med særlig vekt på kvinnelige gründere. Hun var tilknyttet forskningsprosjektet Alternativ Framtid (Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo) fra 1993 og har siden 1997 vært forsker ved blant annet Telemarksforsking, Arbeidsforskningsinstituttet og Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Hun er nå forsker I ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.[5]

Hun har vært gjesteforsker ved Emory University School of Law i Atlanta og ved GEXcel Center of Gender Excellence i Örebro, og har vært nasjonal ekspert i likestilling for Europakommisjonens generaldirektorat for sysselsetting, sosialpolitikk og inkludering.[4] Hun er også tilknyttet forskningssenteret Women in Scotland's Economy ved Glasgow School for Business and Society.[6] Hun var tilknyttet forskergruppen Rettigheter, individer, kultur og samfunn (ledet av Anne Hellum) ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo til den ble nedlagt i 2016.[7]

Forskning[rediger | rediger kilde]

Hun har publisert artikler i blant annet The Sociological Review, Retfærd, Journal of Gender Studies, Norma, Qualitative Research, Sosiologi i dag og andre tidsskrifter. Hun har tidligere forsket mest på ledelse og organisering av offentlig sektor, blant annet Statens vegvesen, med fokus på organisatorisk og romlig fleksibilitet. Fra 2005 har hun forsket mye på endringer over tid og generasjoner i menns arbeidfamilie-praksiser og kjønnsrelasjoner, blant annet gjennom en oppfølging av Erik Grønseths «ektefelledelt arbeidstid»-prosjekt fra 1970-tallet finansiert av Forskningsrådets FRISAM-program.[8][9][10][11][12][13] Hun har også forsket på kulturelle tilpasninger og transnasjonale praksiser hos polske innvandrere i Norge, og hvordan migrasjon bidrar til sosial endring. Hun har også arbeidet med rettferdighetsteori i samarbeid med rettsteoretikeren Martha Fineman. I 2014 utgav hun blant annet en bok om de siste årenes fremskritt innen feministisk økonomi, sammen med den skotske økonomen Ailsa McKay, som knyttet an til Marilyn Warings bok If Women Counted fra 1988.[14][15] Fra 2016 leder hun et forskningsprosjekt ved NKVTS om vold i nære relasjoner med vekt på betydningen av kjønn, likestilling og makt, som NKVTS har fått i oppgave å gjennomføre av Justisdepartementet.[16][17] Hun har også publisert arbeider innen kvalitativ forskningsmetode, penger og finansinstitusjoner, og kultursosiologi, blant annet om immateriell kulturarv.

Samfunnsengasjement og politikk[rediger | rediger kilde]

Hun har vært leder for Norsk Kvinnesaksforening (2013–2016)[18] og Norges kvinnelobby (2014–2016),[19] styremedlem i International Alliance of Women (2013–2016) og har vært oppnevnt av Utenriksdepartementet som norsk delegat til FNs kvinnekommisjonsmøte. Hun var koordinator for et forsøk på å starte en rentefri bank i Norge etter modell av JAK Medlemsbank i Sverige tidlig på 1990-tallet.[20] Tidlig på 1980-tallet var hun journalist i radiOrakel. Hun var kandidat for MDG i kommunestyrevalget i Bærum i 2015.[21]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Bøker
  • Bjørnholt, M. (2014). Modern Men: A Norwegian 30-Year Longitudinal Study of Intergenerational Transmission and Social Change. Örebro Studies in Gender Research, 3. ISBN 978-91-7529-027-0.
  • Bjørnholt, M.; McKay, A. (red.) (2014). Counting on Marilyn Waring: New Advances in Feminist Economics. Bradford: Demeter Press. ISBN 9781927335277.
  • Bjørnholt, M. (1995). Pengene mot strømmen: alternative finansieringsorganisasjoner. Magistergradsavhandling i sosiologi. Oslo: Universitetet i Oslo. ISBN 82-570-0438-3.
Vitenskapelige tidsskriftartikler
Artikler i bøker
  • Bjørnholt, M. (2014). "Theorising love, work and family in early Norwegian family research and today." I A.G. Jónasdóttir og A. Ferguson (red.), Love—A Question for Feminism in the Twenty-First Century. London/New York: Routledge (Routledge Advances in Feminist Studies and Intersectionality). ISBN 0415704294.
  • Bjørnholt, M. (2012). «From Work-Sharing Couples to Equal Parents. Changing Perspectives of Men and Gender Equality». I Krekula, C.; Åberg, M.; Samuelsson, M.J. Gender and Change. Power, Politics and Everyday Practices. Karlstad: Karlstad University Press. ISBN 978-91-86637-05-7. 
  • Bjørnholt, M. (2006). Bruk av tradisjonskunnskap hos bunadprodusenter i Telemark i dag. I Ragnhild Hutchison (red.), Lokale tråder – tråkling gjennom tekstil- og lokalhistorie. Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt. ISBN 82-8186-002-2.
  • Bjørnholt, M; Knudsen, W; Lissner, T (2005). Gender and distant work relations. I Miriam Cunningham og Paul Cunningham (red), Innovation and the knowledge economy. Amsterdam, Berlin, Oxford, Tokyo, Washington DC: IOS Press. ISBN 978-1-58603-563-1.
  • Knudsen, W; Bjørnholt, M; Lissner, T (2004). New public management and distant work. I Miriam Cunningham og Paul Cunningham (red), eAdoption and the knowledge economy. Amsterdam, Berlin, Oxford, Tokyo, Washington DC: IOS Press. ISBN 1-58603-470-7.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Grete Margunn Bjørnholt, forskerpresentasjon» (norsk). Forskningsdatabasen Cristin. Besøkt 1. oktober 2014. 
  2. ^ «Pengene mot strømmen : alternative finansieringsorganisasjoner / Margunn Bjørnholt» (norsk). Bibsys Ask. Besøkt 1. oktober 2014. «Søkekilde: Bibliotekbasen objektid: 951551116: Magistergradsavhandling i sosiologi - Universitetet i Oslo, 1995» 
  3. ^ Modern men: A Norwegian 30-year longitudinal study of intergenerational transmission and social change, Oria.no
  4. ^ a b «Margunn Bjørnholt». Policy and Social Research. 
  5. ^ Margunn Bjørnholt, NKVTS
  6. ^ Associates, Glasgow School for Business and Society
  7. ^ Deltakere i Rettigheter, individer, kultur og samfunn Arkivert 4. oktober 2014 hos Wayback Machine., Universitetet i Oslo
  8. ^ Belinda Luscombe (18. oktober 2010). «Week-On, Week-Off Parenting». TIME Magazine. Besøkt 15. april 2012. 
  9. ^ Anita Haslie (14. september 2010). «A Successful Work-Life Balance». Norges forskningsråd. Arkivert fra originalen 2015-09-27. Besøkt 15. april 2012. 
  10. ^ Johnny Gimmestad (3. oktober 2010). «Vekker oppsikt internasjonalt». Aftenposten. Besøkt 15. april 2012. 
  11. ^ Bosse Parbring (2011). «Delat föräldraskap, delad arbetstid» (PDF). NIKK magasin (1): 18–21. Besøkt 15. april 2012. 
  12. ^ Linn Hanssen (4. juni 2006). «Likestilling er bra for kjærligheten». Dagbladet. Besøkt 15. april 2012. 
  13. ^ Beret Bråten (29. november 2005). «Delte arbeid ute og hjemme». Norges forskningsråd. Besøkt 15. april 2012. 
  14. ^ – Klart vi kan jobbe mindre, forskning.no
  15. ^ Women Unaccounted for in Global Economy Proves Waring Influence Arkivert 20130619043125 hos WebCite, Bloomberg 18. jun 2013
  16. ^ Gir 50 millioner til forskning på vold i nære relasjoner, Aftenposten
  17. ^ Vold i parforhold – kjønn, likestilling og makt, CRIStin
  18. ^ «Mannsforsker ny leder i Norsk Kvinnesaksforening». Aftenposten. 11. mai 2014. 
  19. ^ «Norsk kvinnebevegelse slår seg sammen i ny lobby». Kureren. 29. januar 2014. 
  20. ^ Klassekampen 14. april 1992
  21. ^ Han topper Bærums grønne, Budstikka, 26. november 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]