Margunn Bjørnholt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Margunn Bjørnholt
Margunn Bjørnholt (cropped).jpeg
Født9. oktober 1958 (60 år)
Bø i Telemark
Utdannet ved Universitetet i Tromsø, Europa-colleget, Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse sosiolog og økonom; forsker I ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Nasjonalitet Norge
Leder for Norsk Kvinnesaksforening
2013–2016
ForgjengerTorild Skard
EtterfølgerMarit Nybakk
Leder for Norges kvinnelobby
2014–2016
EtterfølgerGunhild Vehusheia

Grete Margunn Bjørnholt (født 9. oktober 1958 i Bø i Telemark) er en norsk sosiolog og samfunnsøkonom. Hun er forsker I ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Hennes forskning fokuserer på kjønnsbasert vold, migrasjon, likestilling, menn og maskuliniteter, politikkstudier og flere andre temaer. Fra 2019 leder hun et EU-finansiert forskningsprosjekt om seksuell og kjønnsbasert vold mot kvinnelige flyktninger og migranter. Hun har tidligere også forsket på etiske finansinstitusjoner, penger og pengesystemer, og på ledelse og organisering av offentlig sektor. Hun er tidligere leder i Norsk Kvinnesaksforening.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Hun har studert samfunnspolitikk, samtidshistorie, samfunnsplanlegging og samfunnsøkonomi; hun er cand.mag. fra Universitetet i Tromsø (1981), har mastergrad i europeiske økonomiske studier fra Europa-colleget i Belgia (1982), er mag.art. i økonomisk sosiologi fra Universitetet i Oslo (1995), med avhandlingen Pengene mot strømmen om mikrofinans, etiske og rentefrie finansinstitusjoner,[1] og er fil.dr. i kjønnsforskning fra Örebro universitet (2014), med avhandlingen Modern Men. Doktorgraden bygget på sosialpsykologiske og sosiologiske perspektiver på generasjonsoverføring og sosial endring, og ble skrevet under veiledning av den svenske psykologen Margot Bengtsson. Hun er tilkjent professorkompetanse i kjønnsforskning (2015).[2][3][4][5]

Hun har tidligere arbeidet i Distriktenes utbyggingsfond, Statens teknologiske institutt og som partner i et konsulentfirma, særlig med å fremme regional utvikling og kvinners entreprenørskap.[6] Hun var tilknyttet forskningsprogrammet Alternativ Framtid (Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo) fra 1993 og har siden 1997 vært forsker ved blant annet Arbeidsforskningsinstituttet og Universitetet i Oslo. Hun er fra 2016 forsker I ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.[2]

Hun har vært uavhengig ekspert i likestilling for Europakommisjonen og har vært gjesteforsker ved Feminism and Legal Theory Project ved Emory Law, GEXcel Center of Gender Excellence i Örebro og Centre for Law and Social Justice ved University of Leeds. Hun er medlem av fagrådet i Rethinking Economics Norge[7] og er tilknyttet WiSE Centre for Economic Justice ved Glasgow School for Business and Society.[8] Hun var tilknyttet forskergruppen Rettigheter, individer, kultur og samfunn, ledet av Anne Hellum, ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.[9] Hun har undervist og veiledet studenter innen sosiologi og psykologi ved Universitetet i Oslo.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Hennes forskningsinteresser omfatter kjønnsbasert vold, migrasjon, likestilling, menn og maskuliniteter, organisasjoner, politikkstudier og flere andre temaer. Hun har publisert artikler i blant annet The Sociological Review, Journal of European Social Policy, Retfærd, Nordic Journal of Criminology, Qualitative Research, Central and Eastern European Migration Review og andre tidsskrifter.

Hennes forskning i 1990-årene fokuserte på etiske finansinstitusjoner, penger og pengesystemer. Fra slutten av 1990-årene forsket hun mest på ledelse og organisering av offentlig sektor, med fokus på organisatorisk og romlig fleksibilitet. Fra 2005 har hun forsket mye på endringer over tid og generasjoner i menns arbeidfamilie-praksiser og kjønnsrelasjoner, med utgangspunkt i sosialpsykologiske og sosiologiske perspektiver på generasjonsoverføring og sosial endring.[10][11][12][13][14][15][16] Hun har også forsket på kulturelle tilpasninger og transnasjonale praksiser hos polske innvandrere i Norge, og hvordan migrasjon bidrar til sosial endring, og har vært involvert i flere prosjekter i Øst- og Sentral-Europa.

Fra 2010-årene har forskningen hennes særlig handlet om kjønn, vold og makt, og hun har blant annet ledet et prosjekt ved NKVTS om partnervold på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.[17] Fra 2019 leder hun den norske delen av et stort EU-finansiert prosjekt om seksuell og kjønnsbasert vold mot kvinnelige flyktninger og migranter, som skal finne ut hvordan politiske rammebetingelser nasjonalt og internasjonalt kan bedre kvinners situasjon, i samarbeid med Jane Freedman ved CNRS og forskere i seks andre land i Europa, Midtøsten og Canada.[18]

Hun har også arbeidet med rettferdighetsteori i samarbeid med den amerikanske rettsteoretikeren Martha Fineman. I 2014 utgav hun en bok om de siste årenes fremskritt innen feministisk økonomi, sammen med den skotske økonomiprofessoren Ailsa McKay, som knyttet an til Marilyn Warings bok If Women Counted fra 1988.[19][20] Hun har også publisert arbeider om immateriell kulturarv, om forholdet mellom læring og arkitektur, og om kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode.

Samfunnsengasjement og politikk[rediger | rediger kilde]

I perioden 1991–92 var hun leder for arbeidsgruppen som forsøkte å etablere en rentefri bank i Norge etter modell av JAK i Sverige.[21] Hun var leder for Norsk Kvinnesaksforening 2013–16[22] og styreleder for paraplyorganisasjonen Norges kvinnelobby 2014–16.[23] Hun har vært oppnevnt av Utenriksdepartementet som norsk delegat til FNs kvinnekommisjonsmøte. Tidlig i 1980-årene var hun journalist i radiOrakel. Hun var kandidat for MDG i kommunestyrevalget i Bærum i 2015.[24]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Bøker
  • Gottzén, L.; Bjørnholt, M.; Boonzaier, F. (red.) (2019). Men, Masculinities and Intimate Partner Violence. London/New York: Routledge.
  • Skjørten, K., Bakketeig, E., Bjørnholt, M., Mossige, S. (red.) (2019). Vold i nære relasjoner. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Bjørnholt, M. (2014). Modern Men: A Norwegian 30-Year Longitudinal Study of Intergenerational Transmission and Social Change. Örebro Studies in Gender Research, 3. ISBN 978-91-7529-027-0.
  • Bjørnholt, M.; McKay, A. (red.) (2014). Counting on Marilyn Waring: New Advances in Feminist Economics. Bradford: Demeter Press. ISBN 9781927335277.
  • Bjørnholt, M. (1995). Pengene mot strømmen: alternative finansieringsorganisasjoner. Magistergradsavhandling i sosiologi. Oslo: Universitetet i Oslo. ISBN 82-570-0438-3.
Vitenskapelige tidsskriftartikler
Artikler i bøker
  • Bjørnholt, M.; Helseth, H. (2019). «'Jeg ville jo si nei' – seksuell vold i parforhold». I K. Skjørten, E. Bakketeig, M. Bjørnholt og S. Mossige (red.), Vold i nære relasjoner. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Bjørnholt, M. (2019). «Vold i parforhold – fortsatt et likestillingsproblem». I K. Skjørten, E. Bakketeig, M. Bjørnholt og S. Mossige (red.), Vold i nære relasjoner. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Bjørnholt, M.; Rosten, M. (2019). «Male victims of violence and men’s rights struggles: a perfect match?». I L. Gottzén, M. Bjørnholt og F. Boonzaier (red.), Men, Masculinities and Intimate Partner Violence. London/New York: Routledge.
  • Bjørnholt, M. (2018). «How to make what really matters count in economic decision-making: Care, domestic violence, gender responsive budgeting, macro-economic policies and human rights». I V. Giorgino og Z.D. Walsh (red.), Co-Designing Economies in Transition: Radical Approaches in Dialogue with Contemplative Social Sciences (s. 135–159). London: Palgrave Macmillan. ISBN 978-3-319-66591-7.
  • Bjørnholt, M.; Stefansen, K. (2018). «On the move: Transnational family practices among Polish parents working and caring for children in Norway». I K. Slany, E. Guribye, P. Pustułka og M. Ślusarczyk (red.), Transnational Polish Families in Norway: Social Capital, Integration, Institutions and Care (s. 155–171). Berlin: P. Lang. ISBN 978-3-631-67448-2.
  • Bjørnholt, M.; Stefansen, K.; Gashi, L.; Seeberg, M.L. (2017). «Balancing acts: Policy frameworks and family care strategies in Norway». I T. Sirovátka og J. Válková (red.), Understanding Care Policies in Changing Times: Experiences and Lessons from the Czech Republic and Norway (s. 161–184). Masaryk University Press/Centre for Studies of Democracy and Culture. ISBN 978-80-7325-424-7.
  • Bjørnholt, M. (2014). "Theorising love, work and family in early Norwegian family research and today." I A.G. Jónasdóttir og A. Ferguson (red.), Love—A Question for Feminism in the Twenty-First Century. London/New York: Routledge (Routledge Advances in Feminist Studies and Intersectionality). ISBN 0415704294.
  • Bjørnholt, M. (2012). «From Work-Sharing Couples to Equal Parents. Changing Perspectives of Men and Gender Equality». I Krekula, C.; Åberg, M.; Samuelsson, M.J. Gender and Change. Power, Politics and Everyday Practices. Karlstad: Karlstad University Press. ISBN 978-91-86637-05-7. 
  • Bjørnholt, M. (2006). Bruk av tradisjonskunnskap hos bunadprodusenter i Telemark i dag. I Ragnhild Hutchison (red.), Lokale tråder – tråkling gjennom tekstil- og lokalhistorie. Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt. ISBN 82-8186-002-2.
  • Bjørnholt, M; Knudsen, W; Lissner, T (2005). Gender and distant work relations. I Miriam Cunningham og Paul Cunningham (red), Innovation and the knowledge economy. Amsterdam, Berlin, Oxford, Tokyo, Washington DC: IOS Press. ISBN 978-1-58603-563-1.
  • Knudsen, W; Bjørnholt, M; Lissner, T (2004). New public management and distant work. I Miriam Cunningham og Paul Cunningham (red), eAdoption and the knowledge economy. Amsterdam, Berlin, Oxford, Tokyo, Washington DC: IOS Press. ISBN 1-58603-470-7.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Pengene mot strømmen : alternative finansieringsorganisasjoner / Margunn Bjørnholt» (norsk). Bibsys Ask. Besøkt 1. oktober 2014. «Søkekilde: Bibliotekbasen objektid: 951551116: Magistergradsavhandling i sosiologi - Universitetet i Oslo, 1995» 
  2. ^ a b «Margunn Bjørnholt». NKVTS. 
  3. ^ «Biography». 
  4. ^ «Margunn Bjørnholt». Norsk Kvinnesaksforening. 
  5. ^ «Margunn Bjørnholt». Norges kvinnelobby. 
  6. ^ Kjell Evensen: «Kvinner har de beste idéene», Dagens Næringsliv 19. september 1987 s. 20
  7. ^ «Margunn Bjørnholt». Rethinking Economics Norge. 
  8. ^ Associates, Glasgow School for Business and Society
  9. ^ Deltakere i Rettigheter, individer, kultur og samfunn Arkivert 4. oktober 2014 hos Wayback Machine., Universitetet i Oslo
  10. ^ Belinda Luscombe (18. oktober 2010). «Week-On, Week-Off Parenting». TIME Magazine. Besøkt 15. april 2012. 
  11. ^ Anita Haslie (14. september 2010). «A Successful Work-Life Balance». Norges forskningsråd. Arkivert fra originalen 27. september 2015. Besøkt 15. april 2012. 
  12. ^ Johnny Gimmestad (3. oktober 2010). «Vekker oppsikt internasjonalt». Aftenposten. Besøkt 15. april 2012. 
  13. ^ Bosse Parbring (2011). «Delat föräldraskap, delad arbetstid» (PDF). NIKK magasin (1): 18–21. Besøkt 15. april 2012. 
  14. ^ Linn Hanssen (4. juni 2006). «Likestilling er bra for kjærligheten». Dagbladet. Besøkt 15. april 2012. 
  15. ^ Beret Bråten (29. november 2005). «Delte arbeid ute og hjemme». Norges forskningsråd. Besøkt 15. april 2012. 
  16. ^ Modern men: A Norwegian 30-year longitudinal study of intergenerational transmission and social change, Oria.no
  17. ^ «Vold i parforhold – kjønn, likestilling og makt». NKVTS. 
  18. ^ «Vold mot kvinnelige flyktninger og migranter». NKVTS. 
  19. ^ – Klart vi kan jobbe mindre, forskning.no
  20. ^ Women Unaccounted for in Global Economy Proves Waring Influence Arkivert 19. juni 2013 hos WebCite, Bloomberg 18. jun 2013
  21. ^ «Hundre interesserte til alternativ bank», Telemark Arbeiderblad 25. oktober 1991 s. 5
  22. ^ «Mannsforsker ny leder i Norsk Kvinnesaksforening». Aftenposten. 11. mai 2014. 
  23. ^ «Norsk kvinnebevegelse slår seg sammen i ny lobby». Kureren. 29. januar 2014. 
  24. ^ Han topper Bærums grønne, Budstikka, 26. november 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]