Hans Hedtoft
- For skipet, se MS «Hans Hedtoft».
| Hans Hedtoft | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. apr. 1903[1][2][3][4] Aarhus | ||
| Død | 29. jan. 1955[1][3][4][5] (51 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Ella Gudrun Ingeborg Holleufer (1927–)[6] | ||
| Parti | Socialdemokratiet | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Vestre kirkegård[7] | ||
Hans Hedtoft Hansen (født 21. april 1903 i Århus, død 29. januar 1955 i Stockholm), var politiker i Danmark.
Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]
Han vokste opp i et fattig hjem som den yngste av 11 barn. Faren var skredder med verksted i husets kjeller, men hans tidlige død gjorde at gutten måtte slutte på skolen og finne seg arbeid. Hans Hedtoft utdannet seg til litografisk trykker. Opprinnelig het han Hansen, men på 30-tallet skiftet han navn til Hedtoft-Hansen, og ble siden hetende Hedtoft.
Som sekstenåring ble han formann for lærlingeforeningen i Århus og var i 1920 med på å stifte DsU (Danmarks socialdemokratiske Ungdom) hvor han ble sekretær og i 1927 formann. Da hadde han i en periode studert på den sosialdemokratiske partihøyskolen Tinz i Thüringen i Tyskland. I 1929 flyttet han til København, der han på Thorvald Staunings anbefaling ble assistent i partiet og sekretær for dets folketingsgruppe. Fra 1935 var han medlem av Folketinget; fra da av var han drivkraft bak HIPA (Hovedorganisationernes Informations- og Propagandaafdeling) som hovedsakelig drev antikommunistisk agitasjonsvirksomhet for å hindre kommunistisk innflytelse på arbeidsplasser og i fagorganisasjoner. Fra 1939 avløste han Stauning som partiformann, men ble av okkupasjonsmakten tvunget til å fratre posten i 1941. Han var likevel sterkt politisk aktiv, ikke minst når det gjaldt å skape kontakt mellom politikere og motstandsbevegelsen, da han ønsket å unngå at partiet fikk rykte på seg for å samarbeide med tyskerne – et taktisk klokt trekk.
I 1945 kom han tilbake som formann, og var det til sin død i 1955. Han var arbeids-og sosialminister i frigjøringsregjeringen Buhl i 1945.
Etter venstreregjeringen Knud Kristensens fall ble Hans Hedtoft statsminister for en sosialdemokratisk mindretallsregjering fra 13. november 1947 til 30. oktober 1950. Han var en sterk tilhenger av nordisk samarbeid, og skuffet over at det ikke lyktes å skape et nordisk forsvarsforbund. Deretter gikk han inn for en nyorientering av den sosialdemokratiske sikkerhetspolitikken, og det resulterte i Danmarks tilslutning til Atlantpakten, senere kalt NATO, i 1949. I 1953 ble han den første presidenten for Nordisk råd.
22. januar 1948 foreslo den britiske utenriksministeren Ernest Bevin en forsvarsunion mellom Storbritannia, Frankrike, Nederland, Belgia og Luxembourg, der han unnlot å nevne Skandinavia for ikke å sette de nordiske land i en ubehagelig situasjon i forhold til Sovjetunionen. Som et mottrekk fulgte 22. februar Josef Stalins forslag til Finlands president Juho Kusti Paasikivi om at Sovjetunionen og Finland skulle inngå en samarbeidspakt etter modell av avtalen Sovjetunionen hadde inngått med Ungarn og Romania. Avtalen la klare begrensninger på finsk selvstyre. I begynnelsen av mars fikk det norske Utenriksdepartement meldinger fra representasjonene i Moskva, Helsingfors, Warszawa og Washington om at det i neste omgang ble Norge som ville få et slikt tilbud. Kommunistene hadde tatt makten i Tsjekkoslovakia i slutten av februar 1948, fulgt av brutale utrenskninger og politisk ensretting. Vestlig presse bekymret seg nå for om man kunne vente seg forsøk på en sovjetisk ekspansjon i Norden. I mars 1948 kom det skarpe sovjetiske presseangrep på Danmarks utenrikspolitikk. Rykter om kommunistiske kupplaner skapte frykt og uro. I påsken i slutten av mars iverksatte dansk forsvar og politi for sikkerhets skyld omfattende beredskapstiltak. Den danske sendemann i Praha fikk opplyst at «Danmark stod på programmet like etter Tsjekkoslovakia». Så anspent var stemningen blitt i påsken, at da den ferierende Hedtoft en morgen ble vekket av høylytte motorer, trodde han det var den sovjetiske invasjonen han hørte – i virkeligheten var det motordur fra landbruksmaskiner på vei ut i marken.[8]
Planene om et skandinavisk forsvarsforbund brøt sammen fordi Norge siktet mot medlemskap i NATO, og da gikk også Hedtoft inn for dansk NATO-medlemskap. Etterhvert måtte han også gi tapt når det gjaldt forhåpninger om kontroll av dansk økonomi og markedskrefter. Slik sett mislyktes hans politiske ambisjoner. I 1950 måtte han også gå av som statsminister, men etter VK-regjeringen under Erik Eriksen dannet han på ny en sosialdemokratisk regjering 30. september 1953. Han døde av hjerteslag under et møte i Nordisk råd i Stockholm i 1955.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hans-Hedtoft, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001388, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Hans (Christian) Hedtoft (Hansen), Proleksis enciklopedija-ID 25759[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63f7npq, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ biografiskleksikon.lex.dk, besøkt 20. november 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ gravsted.dk ID hanshedtoft, besøkt 15. september 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sven Holtsmark: A.M.Kollontaj og forholdet Norge-Sovjetunionen, fra Revolusjon, kjærlighet, diplomati, forlaget Unipub, ISBN 978-82-7477-287-8
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Hans Hedtoft – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hans Hedtoft hos Europarådets parlamentarikerforsamling
| Forgjenger: Laurits Hansen |
Danmarks sosialminister |
Etterfølger: Søren P. Larsen |
Danmarks statsministre etter 1945 | ||
|---|---|---|
|  | |