Det akademiske kollegium (UiO)

Bak denne døren i Domus Academica møttes Det akademiske kollegium i Kollegieværelset

Det akademiske kollegium (latin Collegium academicum) var fra 1813 til 2003 – i 190 år – det øverste organet ved Universitetet i Oslo (før 1939 Det Kongelige Frederiks Universitet), og fungerte både som universitetets styre og som øverste akademiske organ med ansvar for bl.a. tildeling av doktorgrader. Navnet reflekterer de akademiske, kollegiale tradisjonene.

Fra begynnelsen bestod Det akademiske kollegium av alle professorene ved universitetet. Gjennom kongelig resolusjon av 24. september 1816 ble det bestemt at kollegiet skulle bestå av de eldste professorer fra hvert av de fire fakultetene, med én fra det teologiske, juridiske og medisinske, og tre fra det filosofiske fakultet.

Gjennom universitetsloven vedtatt i 1824, Lov indeholdende Fundats for det Kongelige Frederiks Universitet, ble det bestemt at kollegiet skulle bestå av prokansleren og de årlig valgte dekaner for de fire fakultetene, samt ytterligere to medlemmer valgt av og blant professorene ved Det filosofiske fakultet.

Universitetsloven av 1845 endret valgperioden for kollegiemedlemmene til to år, og avskaffet prokanslerembedet. Mens prokansleren før var formann for Det akademiske kollegium ex officio, valgte kollegiet etter 1845 en formann i sin midte som satt for et år av gangen.

Fra 1861 bestod Det akademiske kollegium av dekanene for hvert av de da fem fakultetene, etter at det filosofiske fakultet var blitt delt i det historisk-filosofiske og det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Gjennom universitetsloven av 1905, som trådte i kraft i 1907, ble embedet som rektor ved Det Kongelige Frederiks Universitet innført. Rektor ble valgt av alle professorene og var ex officio formann for Det akademiske kollegium. Rektor var i tillegg dekanus ved sitt eget fakultet. Kollegiet bestod dermed i tillegg til rektor av dekanene ved de andre fakultetene.

Med universitetsloven av 1955 ble kollegiet utvidet til å omfatte rektor, prorektor, dekanene, samt én representant for de vitenskapelige tjenestemenn og én for studentene.

Ved universitetsloven av 1975 ble det fastsatt at kollegiet skulle bestå av rektor, prorektor og dekanene samt representanter for de ikke-vitenskapelig ansatte og studentene. Ettersom kollegiet med dette fikk hele 33 medlemmer ble det etablert et arbeidsutvalg med 9 medlemmer, bestående av rektor, 5 dekaner, én representant for de ikke-vitenskapelig ansatte og to for studentene. Prorektor og de to andre dekanene deltok også på arbeidsutvalgets møter, men uten stemmerett.

Lov om universiteter og vitenskapelige høgskoler av 16. juni 1989 bestemte at styrene ved de norske universitetene skulle ha 9 eller 13 medlemmer. Universitetet i Oslo valgte å ha 9 medlemmer, og kollegiet kom til å bestå av rektor og prorektor, tre representanter for de vitenskapelig ansatte, to representanter for de ikke-vitenskapelig ansatte og to representanter for studentene. Dekanene, som tidligere hadde utgjort kollegiets kjerne, skulle ikke lenger være medlemmer av kollegiet. Det ble også opprettet et kollegieråd, som skulle være et rådgivende organ for kollegiet, og der dekanene var medlemmer.

Den nye universitetsloven av 1995 bestemte at styrene ved universitetene skulle ha eksterne medlemmer, og Det akademiske kollegium kom fra 1996 til å bestå av 13 medlemmer: Rektor, prorektor, fem medlemmer valgt blant de vitenskapelig ansatte, to valgt av de ikke-vitenskapelig ansatte, to valgt blant studentene og to eksterne.

Omdannelsen til Universitetsstyret

Det akademiske kollegium ble omdannet til Universitetsstyret i begynnelsen av 2003. Fra og med 2003 ble antallet medlemmer uten tilknytning til universitetet doblet. De vitenskapelig ansatte har derfor ikke lenger noe flertall i universitetets øverste organ.

Den første saken som ble behandlet med den nye ekstern-dominerte kollegiesammensetningen var organets navn.

De to studentrepresenantene i kollegiet fremmet forslag om at universitetets øverste organ fortsatt skulle ha navnet Det akademiske kollegium. Forslaget ble i tillegg til studentrepresentantene støttet av to representanter for de vitenskapelig ansatte, Kristian Gundersen og Harriet Bjerrum Nielsen, samt av den teknisk-administrative representanten Hanna Ekeli.

De eksterne reprentantene Paul Chaffey, Hilde Haugsgjerd, Helene Fladmark og Boel Flodgren sikret knappest mulig flertall (6–5) for navnet Universitetsstyret sammen med rektor Arild Underdal og den vitenskapelige representanten Gunnar Nicolaysen. Blant studenter og ansatte var det dermed egentlig flertall for det tradisjonsrike navnet Det akademiske kollegium.