Oslosenteret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Oslosenteret
Type Stiftelse
Org.nummer 989 537 113
Stiftet 9. januar 2006
Hovedkontor Øvre Slottsgate 11, Oslo
Leder Kjell Magne Bondevik
Inntekt 13 millioner kroner (2010)
Ansatte 8
Nettsted www.oslocenter.no

Oslosenteret er en uavhengig stiftelse i Norge der personer med erfaring og kompetanse i internasjonale spørsmål kan samarbeide for fred og menneskerettigheter. Stiftelsen ble etablert 31. august 2006. Senterets arbeid har fra starten vært knyttet særlig til tre hovedområder: menneskerettigheter, demokratiutvikling og interreligiøs og interkulturell dialog.

Initiativtager og leder er tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik.[1] Direktør for senteret fra 1. januar 2009 er Simon Rye.

Som styreleder fikk Bondevik med seg forhenværende statsminister og stortingspresident Thorbjørn Jagland (Ap). Finlands tidligere president Tarja Halonen sitter også i styret. Einar Steensnæs, tidligere statsråd i Bondeviks regjering og stortingsrepresentant for KrF, er senterets direktør. Også andre av Bondeviks tidligere medarbeidere er tilknyttet senteret. Arbeidet består hovedsakelig gjennom kontakt og dialog med beslutningstakere, organisasjoner og premissgivere i Norge og internasjonalt.

Senteret har fått en rekke støttespillere innen næringslivet. Økonomisk støtte gis uten andre forbehold enn de som følger av Oslosenterets statutter og god regnskapspraksis.[2] Senteret finansieres gjennom donasjoner over fem år fra blant annet Statoil, Hydro, Aker og DnB NOR. Disse dekker opp et budsjett på inntil 10 millioner kroner i året. Finansieringen av Oslosenteret, med betydelige pengegaver fra næringslivet stilt til disposisjon for senteret rett etter Bondeviks avgang som statsminister, har møtt kritikk fra enkelte hold.[3]

I forbindelse med Oslosenterets 10-årsjubileum i 2016 endret senteret sitt navn fra Oslosenteret for fred og menneskerettigheter til kun Oslosenteret.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]