Hopp til innhold

Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer963456425
Stiftet18. november 1961[1]
LandNorge
HovedkontorOslo
MedlemskapRORG-samarbeidet (ukjent2021)[2]
Nettsted

Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) er en norsk organisasjon som ble dannet 18. november 1961.[3] Organisasjonens motto er «Utdanning for frigjøring» og arbeider med utdanning som bistand. Sentralt i arbeidet er støtte til høyere utdanning, men også sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for LHBT, likestilling, urbefolkning, og HIV-positives rettigheter.

Virksomhet

[rediger | rediger kilde]

SAIH var en av de første organisasjonene i Norge som engasjerte seg i kampen mot apartheid og offentlig kritiserte regimet i Sør-Afrika. Gjennom mange tiår støttet SAIH utdanningsprosjekter i Sør-Afrika, og har fortsatt arbeidet etter apartheids fall. Nå er fokuset på utdanning for sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for kvinners-, HIV positive- og LHTBI personers rettigheter.

Organisasjonen finansieres i stor grad av studenter og akademikere i Norge gjennom «tierordningen». Når studentene betaler semesteravgiften kan de velge å betale 10 til 40 kroner til SAIH. Det er opp til de lokale studentdemokratiene ved utdanningsinstitusjonene å avgjøre om og hvor mye studentene skal få muligheten til å bidra til SAIH gjennom semesteravgiften. Ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner som er medlem i SAIH kan starte en automatisk innbetalingsordning til organisasjonen gjennom lønnsslippen. I tillegg til en rekke utdanningsinstitusjoner er organisasjoner som Akademikerne, Unio, Fellesorganisasjonen, Forskerforbundet, Norsk Studentorganisasjon, Norsk Tjenestemannslag, Samfunnsviterne og Utdanningsforbundet medlem i SAIH. Organisasjonens arbeid er tredelt mellom bistand i sør og informasjonsarbeid og politisk påvirkning i Norge.

SAIH har prosjekter i syv land: Sør-Afrika, Zimbabwe, Zambia, Colombia, Nicaragua, Bolivia og Myanmar.

På årsmøtet i 2018 vedtok SAIH en resolusjon om «avkolonisering av høyere utdanning».[4]

  • 1961–1965: Gøsta Lindeberg
  • 1965–1966: Ole Rømer Sandberg
  • 1966–1970: Gøsta Lindeberg
  • 1970–1974: Bjørn Johannessen
  • 1974–1977: Erik Berg
  • 1977–1981: Marit Nybakk
  • 1981–1983: Vidar Bjørnstad
  • 1983–1986: Inger Kristin Tronstad
  • 1986–1989: Heidi Stein
  • 1989–1991: Odd Kjetil Johannesen
  • 1991–1992: Vibeke Johnsen
  • 1992–1994: Ellen M. Hansen
  • 1994–1995: Yngvild Bergrav Hanssen
  • 1995–1996: Vibeke Hermanrud
  • 1996–1997: Stefan Midteide
  • 1997–1998: Ronny Hansen
  • 1998–1999: Tor Kjetil Edland
  • 1999–2000: Ståle Berglund
  • 2000–2001: Ellen Cathrine Kiøsterud
  • 2002–2003: Signe Aanby (to perioder)
  • 2004: Eirik Gulseth
  • 2005–2006: Kathrine Sund-Henriksen (to perioder)
  • 2007–2008: Jonas Holmqvist (to perioder)
  • 2009: Sigrun Espe
  • 2010: Runar Myrnes Balto
  • 2011: Anette Remme
  • 2012: Erik Schreiner Evans
  • 2013: Anja Bakken Riise
  • 2014–2015: Jørn Wichne Pedersen
  • 2015–2016: Nicklas Poulsen Viki
  • 2016–2017: Inga Marie Nymo Riseth
  • 2017–2018: Beathe Øgård
  • 2019–2021: Sunniva Folgen Høiskar
  • 2021–2023: Hector Enoc Ulloa
  • 2023–2024: Selma Bratberg

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ w2.brreg.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.rorg.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Nina Drolsum Kroglund (2001) Saih: utdanning for frigjøring, Solidaritet forlag. ISBN 8291916055
  4. ^ «Mener det blir feil å støtte SAIH gjennom semesteravgiften». www.khrono.no. 8. august 2022. Besøkt 14. august 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]