Anne Hege Grung

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anne Hege Grung
Født4. november 1965Rediger på Wikidata (54 år)
Beskjeftigelse Prest, professorRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata
Leder for Norsk Kvinnesaksforening
2020–
ForgjengerKarin M. Bruzelius

Anne Hege Grung (født 4. november 1965) er en norsk religions- og kulturforsker, som er professor i interreligiøse studier ved Universitetet i Oslo og leder i Norsk Kvinnesaksforening fra 2020. Hun er kjent for sin forskning på religionsdialog og menneskerettsdialog, særlig kvinners stilling med fokus på kjønnsrettferdighet, likestilling og vold mot kvinner. Hun har vært sentral i kristen–muslimsk dialogarbeid i Norge siden 1990-årene, og regnes som islamkjenner.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter cand.theol.-eksamen (1991) fra Det teologiske fakultet ble Grung ordinert til prest i Den norske kirke i 1992 og arbeidet i de påfølgende årene som studentprest i Norges Kristelige Studentforbund og deretter som prest i Kirkens Bymisjon i Oslo. I 1997 ble hun ansatt ved dialogsenteret EmmausGrünerløkka i Oslo, og var leder for senteret fra 2000 til 2005. Ved Emmaussenteret bidrog Grung til å utvikle det kristen-muslimske dialogarbeidet i Norge, og en meditasjonspraksis som forener elementer fra kristen tradisjon og fra østlig spiritualitet (bl.a. buddhisme). Grung har blitt beskrevet som islamkjenner.[1]

I perioden 2006–2010 var hun doktorgradsstipendiat ved Det teologiske fakultet og UiOs forskningsprogram «Kulturell kompleksitet i det nye Norge» (Culcom) og deretter (2011–2012) forsker tilknyttet programmet «Culcom Alna» ved Sosialantropologisk institutt, der hun arbeidet med det NFR-finansierte prosjektet Inclusion and Exclusion in the Suburb. Grung tok doktorgrad i teologi i 2011 med avhandlingen Gender Justice in Muslim-Christian Readings og var postdoktor ved Universitetet i Oslo 2012–2014, der hun arbeidet med et prosjekt om hvordan kristne og muslimske miljøer i Norge og Libanon tematiserer og fortolker vold mot kvinner i nære relasjoner.[2] Hun ble i 2014 førsteamanuensis i praktisk teologi ved Det praktisk-teologiske seminar i Oslo med særskilt ansvar for undervisningen i sjelesorg; i 2020 ble hun utnevnt til professor i interreligiøse studier ved Det teologiske fakultet.[3]

Hennes primære forskningsfelt er religionsdialog og menneskerettsdialog, med særlig fokus på kvinners stilling, et tema hun også arbeidet med som Olavstipendiat i 2005. Hennes nåværende forskning omfatter blant annet prosjektet Women, Violence and Religious communities: A qualitative comparative study of the interpretation of Violence against Women (VAW) in Christian, Sunni and Shi'a communities in Norway and Lebanon.[4]

Grung har vært medlem av kontaktgruppa for Mellomkirkelig råd og Islamsk Råd siden 1995; hun er medlem av teologisk nemnd i Den norske kirke fra 2016 og teologiska komiteen i Svenska kyrkan fra 2015. Sammen med Lena Larsen gav hun i 2000 ut en bok om muslimske og kristne kvinner i dialog, med tittelen Dialog med og uten slør.

I 2002 ble Grung utnevnt til «Årets kvinnelige teolog» av Norsk kvinnelig teologforening. Dialogsenteret Emmaus mottok i 2003, under Grungs ledelse, Norske Kirkeakademiers Brobyggerpris.

I 2020 ble hun valgt til leder i Norsk Kvinnesaksforening, som etterfølger etter høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius; Fafo-forsker og Ap-politiker Beret Bråten ble valgt til nestleder.[5]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Bøker:.

  • Gender Justice in Muslim-Christian Readings. Christian and Muslim Women in Norway: Making Meaning of Texts from the Bible, the Koran, and the Hadith. Brill Rodopi 2015. Jf. "Gender Justice in Muslim-Christian Readings. Christian and Muslim women in Norway making meaning of texts from the Bible, the Koran and the Hadith" (doktoravhandling). Oslo: Unipub 2011.
  • Dialog med og uten slør. Oslo: Pax 2000 (med Lena Larsen).

Artikler:.

  • "Gender and Muslim-Christian Dialogue", i Paul Hedges (red.): Contemporary Muslim-Christian Encounters. Developments, Diversity and Dialogues. London: Bloomsbury 2015.
  • "De kristne i Libanon: et tegn på håp?" I Berit Thorbjørnsrud (red.): De kristne i Midtøsten. Kampen for tilhørighet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk 2015, s. 157-172.
  • "Inter-religious or Trans-religious: Exploring the Term 'Inter-religious' in a Feminist Postcolonial Perspective." Journal of Interreligious Studies 13, February 18, 2014, s. 11-14. Publisert online.
  • "Stålsett-utvalgets forhandlinger mellom religionsfrihet og kjønnslikestilling". Teologisk Tidsskrift 2: 2014, s. 202-216.
  • "Kontaktgruppa i et kritisk kjønnsperspektiv: Mellom aktivisme og representativitet", Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap 4: 2013, s. 214-232.
  • "Kontaktgruppa for Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig Råd", Tidsskrift om islam&kristendom 2: 2013, s. 17-32.
  • "Hagar as Bad Mother, Hagar as an Icon of Faith: The Hagar Narratives from the Islamic and the Christians Traditions Discussed among Muslim and Christian Women in Norway". In John T. Greene and Mishael M. Caspi (eds) In the Arms of Biblical Women. Biblical Intersections 13. Piscataway, NJ: Gorgias Press, s. 65-78.
  • "Moral Enrichment and Moral Critique of Texts from the Bible and the Koran: Towards an Interreligious Feminism?" Islamochristiana vol. 37, 2011, pp. 67-75.
  • "Religionsdialog, identitetspolitikk og kompleksitet" (Anne Hege Grung og Oddbjørn Leirvik), i Norsk Antropologisk Tidsskrift nr. 1: 2012, s. 76-84.
  • "Gender Justice in Muslim-Christian Readings: A Hermeneutical Case Study on Readings of Sura 4:34 and 1 TImothy 2:8-15 in a Group of Muslim and Christian Women in Norway". Studies in Interreligious Dialogue nr. 2: 2011, s. 133-150.
  • "Makt og kontekst i Susanna-fortellingen", i Kirke og Kultur 4: 2011, s. 288-301.
  • "Samtaler om Hagar: Tekster, fortellinger og religionsmøter" (Anne Hege Grung og Marianne Bjelland Kartzow). I Kirke og Kultur 3: 2011, s. 202-215.
  • "Interreligious dialogue. Moving between compartmentalization and complexity", i Approaching Religion nr. 1: 2011, s. 25-32.
  • "Profetier, projeksjoner og fakta på bakken. Produksjon av håp og håpløshet i religiøse diskurser om konflikten mellom Israel og palestinerne", i Norsk Teologisk Tidsskrift nr. 1: 2011, s. 34-51.
  • "Hellige tekster i islamsk og kristen tradisjon. Et verktøy for undertrykkelse eller frigjøring?" i Thomas Hylland-Eriksen og Arne Olav Vetlesen (red.): Frihet. Oslo: Universitetsforlaget 2007.
  • ”Religionsdialog og kjønn”, i Norsk Tidsskrift for Misjon 3-4:2006
  • "Troen, ordene og stillheten. Om tro og meditasjon", i Jan Olav Henriksen (red.): Tro. 13 essays om tro, Kom forlag 2006.
  • Begrepet dialog i Emmaus”, i Kirke og Kultur 1: 2005
  • ”Kvindeperspektiv på kristen-muslimsk dialog”, i Larsen, L. og Rasmussen, L. (red.): Islam, kristendom og det moderne. København: Tiderne skifter 2004
  • "Kvinneperspektiv/kjønnsperspektiv på kristen-muslimsk dialog", i St. Sunniva 1-2: 2003
  • Mystikk, meditasjon og tverreligiøs dialog”, i Religion og livssyn 2: 2004
  • ”Kirken i møte med den åndelige lengsel”, i Ung Teologi 2: 2003
  • Dialogue can be a liberating experience for women”, i Current Dialogue 35, 2000

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Klassekampen. 2006-02-21. s. 16. 
  2. ^ Anne Hege Grung
  3. ^ «Rettferd for alle», Vårt Land
  4. ^ Anne Hege Grung
  5. ^ «Prest overtar ledervervet i Norsk Kvinnesaksforening» (Vårt Land, 9. juni 2020)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]