Bård Vegar Solhjell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bård Vegar Solhjell
Stopdld demo oslo Bård Vegar Solhjell 2.jpg
Bård Vegar Solhjell under demonstrasjonen mot datalagringsdirektivet i Oslo, 10. april 2010.
Født 22. desember 1971 (42 år)
Kristiansand, Norge
Parti Sosialistisk Venstreparti
Norges miljøvernminister
23. mars 2012–16. oktober 2013
Regjering Stoltenberg II
Forgjenger Erik Solheim
Etterfølger Tine Sundtoft
Sosialistisk Venstrepartis parlamentariske leder
20. oktober 2009–23. mars 2012
Forgjenger Inge Ryan
Etterfølger Audun Lysbakken
Norges kunnskapsminister
18. oktober 2007–20. oktober 2009
Regjering Stoltenberg II
Forgjenger Øystein Djupedal
Etterfølger Kristin Halvorsen

Bård Vegar Solhjell (født 22. desember 1971 i Kristiansand) er en norsk politiker (SV). Han var fra 23. mars 2012 til regjeringsskiftet etter Stortingsvalget i 2013 Norges miljøvernminister i Jens Stoltenbergs 2. regjering. Han har vært stortingsrepresentant for Akershus siden 2009.

Høsten 2011 utga Solhjell boka Solidaritet på ny, hvor han skisserer sine tanker og visjoner for SVs videre utvikling. Her presenterer han det rødgrønne regjeringssamarbeidet som et langsiktig strategisk prosjekt som bør videreføres uavhengig av valgresultat. I tiden omkring utgivelsen trakk han seg som partilederkandidat og overlot den interne kampen om ledervervet til Audun Lysbakken og Heikki Holmås.

Etter at Lysbakken trakk seg fra regjeringen våren 2012 trådte Solhjell inn igjen som statsråd, denne gang som miljøvernminister. Han ble også medlem av Regjeringens underutvalg, sammen med Arbeiderpartiets og Senterpartiets ledere. Solhjell ble dermed SVs reelle lederskikkelse i regjeringen. Han var formelt statsminister Jens Stoltenbergs stedfortreder.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Solhjell er oppvokst i Naustdal i Sogn og Fjordane. Han er utdannet statsviter fra Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo med fagkretsen sosiologi, sammenlignende politikk og idéhistorie.

I skoleåret 19901991 arbeidet Solhjell som ufaglært lærer ved Instedalen skule i Naustdal, og i 1995 var han ansatt i Posten i Bergen. I tillegg har han jobbet på postkontor i Oslo og en kort periode i Danmark. Solhjell er en habil sjakkspiller.[1]

Politisk liv[rediger | rediger kilde]

Solhjell var nestleder i Sosialistisk Ungdom fra 1992 til 1994, deretter ble han politisk rådgiver for SVs stortingsgruppe. Han har vært sentralstyremedlem i Sosialistisk Venstreparti siden 1999. Mellom 2001 og 2005 var han partisekretær i SV. I perioden 2002 til 2005 var han medlem av Kringkastingsrådet. Fra 1992 til 1993 var Solhjell rådsmedlem i organisasjonen Nei til EU. Han ble valgt til nestleder for SV 25. mars 2007. Valget skjedde under en kampvotering på partiets landsmøte, der Solhjell fikk 114 stemmer og motkandidaten Ingrid Fiskaa 90 stemmer.[2]

Ved stortingsvalget 2009 ble Solhjell valgt inn fra Akershus, men trådte like etter ut av regjeringen. På Stortinget er han 2. nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen og parlamentarisk leder for SVs gruppe. Den 23. mars 2012 tok han over som Norges miljøvernminister i Jens Stoltenbergs 2. regjering etter Erik Solheim.

Solhjell i media[rediger | rediger kilde]

Kort tid før utnevnelsen av Solhjell som skolestatsråd uttalte Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland til NRK at han var hennes favoritt som Øystein Djupedals etterfølger.[3][bør utdypes]

Andre verv[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Solhjell, Bård Vegar: Solidaritet på ny. Samlaget, Oslo 2011.

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NRK Sjakkstudio 18.11.13, VM i sjakk 2013
  2. ^ Vant nestlederkampen. Aftenposten.no (25. mars 2007). Besøkt 20. oktober 2007.
  3. ^ Vilde Helljesen (18. oktober 2007). Ønsker seg Bård Vegar Solhjell som ny kunnskapsminister. NRK.no. Besøkt 19. oktober 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Bård Vegar Solhjell – bilder, video eller lyd
Wikiquote Wikiquote: Bård Vegar Solhjell – sitater


Forgjenger:
 Øystein Djupedal 
Norges kunnskapsminister
Etterfølger:
 Kristin Halvorsen