Bård Vegar Solhjell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bård Vegar Solhjell
Bård Vegar Solhjell under demonstrasjonen mot datalagringsdirektivet i Oslo, 10. april 2010.
Født22. des. 1971[1]Rediger på Wikidata (52 år)
Kristiansand (Vest-Agder)[2]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
PartiSosialistisk Venstreparti
NasjonalitetNorge
Medlem avSosialistisk Ungdom (1989–)[3]
Norges miljøvernminister
23. mars 2012–16. oktober 2013
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerErik Solheim
EtterfølgerTine Sundtoft
Sosialistisk Venstrepartis parlamentariske leder
20. oktober 2009–23. mars 2012
ForgjengerInge Ryan
EtterfølgerAudun Lysbakken
Norges kunnskapsminister
18. oktober 2007–20. oktober 2009
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerØystein Djupedal
EtterfølgerKristin Halvorsen

Bård Vegar Solhjell (født 1971) er en norsk politiker (SV) som siden 1. januar 2020 er direktør i Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid).[4] Han var i to perioder statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering, og var stortingsrepresentant for Akershus fra 2009 til 2017.

Fra mars 2018 til 2019 var han generalsekretær i stiftelsen WWF Verdens naturfond.[5]

Solhjell er utdannet statsviter ved Universitetet i Oslo.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Solhjell ble født den 22. desember 1971 i Kristiansand i Vest-Agder, og vokste opp i Naustdal i Sogn og Fjordane. Han er utdannet statsviter fra Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo med fagkretsen sosiologi, sammenlignende politikk og idéhistorie.

Solhjell er også en habil sjakkspiller.[6]

Han bor i Son i Vestby kommune i Akershus.

Politisk liv[rediger | rediger kilde]

Sosialistisk Venstreparti[rediger | rediger kilde]

Solhjell var nestleder i Sosialistisk Ungdom fra 1992 til 1994. Deretter ble han politisk rådgiver for SVs stortingsgruppe. Han har vært sentralstyremedlem i Sosialistisk Venstreparti og var partisekretær i SV fra 2002 til 2005. Han ble valgt til nestleder i partiet 25. mars 2007. Valget skjedde under en kampvotering på partiets landsmøte, der Solhjell fikk 114 stemmer og motkandidaten Ingrid Fiskaa 90 stemmer.[7]

Da Kristin Halvorsen høsten 2011 kunngjorde at hun på partiets landsmøte påfølgende vår ville gå av som partileder, var Solhjell en av tre som meldte seg som kandidat til vervet. Han trakk seg imidlertid etter hvert og overlot kampen om ledervervet til Audun Lysbakken (som ble valgt) og Heikki Holmås.

Storting og regjering[rediger | rediger kilde]

Ved dannelsen av Stoltenberg-regjeringen i 2005 ble Solhjell statssekretær ved statsministerens kontor, og to år etter (høsten 2007) overtok han som kunnskapsminister.

Ved stortingsvalget 2009 ble Solhjell valgt inn fra Akershus. Han trådte like etter ut av regjeringen. På Stortinget var han 2. nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen og parlamentarisk leder for SVs gruppe.

Da Audun Lysbakken våren 2012 trakk seg fra regjeringen, trådte Solhjell igjen inn som statsråd, denne gang som miljøvernminister. Han ble også medlem av Regjeringens underutvalg, sammen med Arbeiderpartiets og Senterpartiets ledere. Solhjell ble dermed SVs reelle lederskikkelse i regjeringen og var formelt statsministerens stedfortreder.

Solhjell ble gjenvalgt til Stortinget ved valget i 2013 og var i denne perioden medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen og nestleder i SVs gruppestyre. Fra høsten 2014 var han også medlem av Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Han kunngjorde 1. juni 2016 at han ville trekke seg fra politikken og ikke søke gjenvalg i 2017.[8][9] Han tiltrådte som generalsekretær i norske WWF Verdens Naturfond i mars 2018. Organisasjonen er knyttet til det internasjonale nettverket World Wide Fund for Nature og er organisert som en selvstendig stiftelse.[10] [11]

Solhjell er nestleder i styret for stiftelsen Fritt Ord, styremedlem i i fornybarselskapet Hafslund Eco og medlem av hovedprogramkomiteen for Arendalsuka.[12]

Andre verv[rediger | rediger kilde]

  • 2017-2018: Leder i Norsk Musikkråd
  • 2015-2018: Medlem i sentralstyret i Norges sjakkforbund
  • 2002–2005: Medlem i Kringkastingsrådet
  • 2003–2004: Leder SVs Europautvalg
  • 2000: Medlem av utredningsutvalget for NOU – 2000 Et nytt forsvar
  • 1999–2000: Leder av SVs sikkerhetspolitiske utvalg
  • 1993–1995: Medlem av SVs prinsipprogramkomite
  • 1992–1993: Rådsmedlem i Nei til EU

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Høsten 2011 utga Solhjell boka Solidaritet på ny, hvor han skisserte sine tanker og visjoner for SVs videre utvikling. Her presenterte han det rødgrønne regjeringssamarbeidet som et langsiktig strategisk prosjekt som burde videreføres uavhengig av valgresultat.

  • Solhjell, Bård Vegar: Solidaritet på ny. Samlaget, Oslo 2011.
  • Solhjell, Bård Vegar: Sjakk - ei kjærleikshistorie. Samlaget, 2014.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 18. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ YouTube-videoidentifikator MtV-pSI0pnE[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Utenriksdepartementet (8. november 2019). «Bård Vegar Solhjell ny Norad-sjef». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 8. november 2019. 
  5. ^ «Bård Vegar Solhjell blir ny leder i WWF» (norsk). Besøkt 12. desember 2017. 
  6. ^ NRK Sjakkstudio 18.11.13, VM i sjakk 2013
  7. ^ «Vant nestlederkampen». Aftenposten.no. 25. mars 2007. Besøkt 20. oktober 2007. 
  8. ^ «Solhjell ferdig i norsk politikk». Aftenposten. 1. juni 2016. Besøkt 1. juni 2016. 
  9. ^ NRK. «Holmås og Solhjell sier nei til gjenvalg - Solhjell ferdig med norsk politikk». NRK. Besøkt 1. juni 2016. 
  10. ^ Om WWF - Hvem er vi? Arkivert 5. mars 2018 hos Wayback Machine. wwf.no Besøkt 4. mars 2018
  11. ^ «En distré mann». Aftenposten/A-magasinet. 2. mars 2018. Besøkt 13. januar 2021. 
  12. ^ 50 års omtale i Aftenposten 22. desember 2021

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Bård Vegar Solhjell – sitater

Forgjenger:
 Øystein Djupedal 
Norges utdanningsminister
Etterfølger:
 Kristin Halvorsen