Marnardal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°10′1,58″N 7°33′9,00″Ø

Marnardal

Våpen

Kart over Marnardal

Land Norge Norge
Fylke Vest-Agder
Status Kommune
Adm. senter Heddeland
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&395.15&395,15 km²
3&502&378.46&378,46 km²
3&501&16.69&16,69 km²
Befolkning 3&503&2 290&2 290[a]
Kommunenr. 1021
Målform Nøytral
Internettside www.marnardal.kommune.no
Politikk
Ordfører Helge Sandåker (Ap) (2007)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Marnardal

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Marnardal er en innlandskommune i Vest-Agder med et innbyggertall på ca. 2 150 og et areal på 396 km²;. Det er over 400 gårds- og småbruk i Marnardal. Mandalselva slynger seg gjennom kommunen.

Marnardal ligger 17 km fra Mandal og 45 km fra Kristiansand. Kommunen har ikke noe entydig sentrum, men tettsteder i Øyslebø, Marnardal, Laudal og Bjelland. Kommuneadministrasjonen er lagt til Heddeland.

Kommunen grenser til Lindesnes og Audnedal i vest, Evje og Hornnes i nord, Vennesla og Songdalen i øst og Søgne og Mandal i sør.

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[1] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[2]

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Det er gode veiforbindelser i kommunen og mye arbeidspendling både til Mandal og Kristiansand. Sørlandsbanen går gjennom kommunen og det er togstopp på Marnardal stasjon.

Historie[rediger | rediger kilde]

Dagens Marnardal kommune omfatter områder fra de tidligere kommunene Bjelland, Grindheim, Laudal og Øyslebø.

Bjelland og Grindheim var én kommune fra 1837 til 1901 med navnet Bjelland og Grindheim kommune. I 1902 ble de delt i to kommuner Bjelland kommune og Grindheim kommune.

I 1964 ble Grindheim og litt av Bjelland slått sammen med Konsmo til Audnedal kommune. Resten av Bjelland kommunen gikk inn i Marnardal kommune.

Laudal kommune ble opprettet i 1899 ved utskillelse fra Øyslebø og Laudal kommune. I 1964 Laudal ble slått sammen med Øyslebø og det meste av Bjelland kommune samt litt av Finsland til Marnardal kommune. Resten av Finsland gikk inn i Songdalen kommune.

De eldre kommunale arkivkildene for dagens kommune (og tidligere kommuner) finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS(IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Høgtun kultursenter. Anlegget ble opprinnelig bygget som en folkehøgskole i 1922, og lå da i Øyslebø kommune. Det består av fire bygninger; hovedhus, verksted- og uthusbygning, festsal kombinert med gymnastikksal og styrerbolig med to leiligheter. Da skolen opplevde fall i søkertilgangen, ble anlegget tatt over av daværende Øyslebø kommune.

Stedet brukes som kultursenter med lokaler for organisasjoner og utleie til private, samt lokale for kunst- og museumsutstillinger. Styrerboligen er i dag museumslokale.

Anlegget ligger på en høyde med ustikt over bygda Øyslebø og elven.

Personer fra Marnardal kommune[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  2. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]