Audnedal
| Audnedal | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|||||
| Land |  Norge |
||||
| Fylke | Vest-Agder | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Adm. senter | Konsmo | ||||
| Areal – Totalt: – Land: – Vann: |
251,14 km² 236,79 km² 14,35 km² |
||||
| Befolkning | 1 729[a] | ||||
| Kommunenr | 1027 | ||||
| Målform | Nøytral | ||||
| Nynorskandel | 46,09% (2012) | ||||
| Internettside | www.audnedal.kommune.no | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Tønnes Seland (LL) (2003) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
 |
|||||
|
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. april 2013)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||||
Audnedal er en innlandskommune i Vest-Agder. Den grenser til Åseral i nord, til Aust-Agder og Marnardal i øst, til Lindesnes i sør og til Lyngdal og Hægebostad i vest.
Dagens Audnedal kommune ble opprettet i 1964 ved sammenslåing av Grindheim, Konsmo og litt av Bjelland kommune.
Innhold |
Natur og geografi [rediger]
Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[1] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[2]
Elva Audna, som nå igjen byr på godt fiske etter laks og sjøørret, går fra nord til sør i kommunen. Ytre Øydnavatnet og Øvre Øydnavatnet er to vann i kommunen.
Kommunikasjon [rediger]
Riksvei 460 har sin trasé i elvedalen. Sørlandsbanen krysser kommunen og alle NSB regiontog stopper på Audnedal stasjon. Vest for stasjonen går banen gjennom Hægebostadtunnelen som er blant de lengste jernbanetunnelene i Norge.
Befolkningsutvikling [rediger]
I 1875 hadde (dagens) Audnedal 2 159 innbyggere – det høyeste som er registrert. Innbyggertallet sank jevnt frem mot andre verdenskrig. I 1930 lå tallet på 1 622. Nedgangen hadde blant annet sammenheng med at en rekke heigårder ble for tunge å drive. Minst 50 heigårder i Audnedal ble avfolka i tiden fra 1890 til 1940.
Mange utvandret også til Amerika for å finne et nytt utkomme. Over 1 200 personer med «Undal» som bosted er registrert som emigranter bare i årene fra 1877 til 1907. Sannsynligvis var det omkring 2 500 personer fra Audnedalen som dro over Atlanteren permanent eller for kortere eller lengre tid frem til andre verdenskrig brøt ut.
Historikk [rediger]
Fra 1837 til 1843 bestod Audnedal (Undal) formannskapsdistrikt av Vigmostad, Konsmo, Spangereid og Valle.
I 1844 ble Vigmostad og Konsmo skilt ut og dannet Nord-Audnedal kommune. Samtidig ble Spangereid og Valle slått sammen til Sør-Audnedal kommune.
Bjelland og Grindheim kommune som var opprettet i 1837, ble delt i 1902 i Bjelland kommune og Grindheim kommune. ( Byremo )
I 1910 ble Nord-Audnedal delt i Vigmostad kommune og Konsmo kommune.
I 1964 ble så Konsmo kommune slått sammen med Grindheim kommune og litt av Bjelland kommune til Audnedal kommune.
Audnedal var landets siste kommune til å tillate salg av alkohol. Først i 2002 ble det mulig å kjøpe alkohol i kommunen.[3]
Kultur [rediger]
Barnevandrersenteret på Konsmoer viet historie om barnevandrerne.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS(IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
Tusenårssted [rediger]
Kommunen valgte ikke eget tusenårssted. Det statlige tilskuddet ble fordelt til de ulike grendeutvalgene i kommunen med det formål at grendeutvalgene skulle bruke de tildelte midlene til forskjønnende tiltak i kommunen. Bl.a. ble midlene som ble tildelt utvalgene i de to sentrumsområdene i kommunene brukt til å etablere grøntanlegg/liten park i sentrumsområdene.
Kommunen plantet en rekke tusenårsstrær i kommunen, bl.a. ved skolene.
Eksterne lenker [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
- ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)
- ^ Nyhetsartikkel på Aftenposten.no – «Ølkranen åpnet i Audnedal», 26. april 2002
|
|||||||||
