Nesodden

Nesodden
Land		Norge
Fylke		Akershus
Status		Kommune
Innbyggernavn		Nesodding
Areal  – Totalt:  – Land:  – Vann:		3&501&61.48&61,48 km² 3&501&60.76&60,76 km² 3&499&0.72&0,72 km²
Befolkning		3&504&17 747&17 747
K.nummer		0216
Målform		bokmål
Internettside		www.nesodden.kommune.no
Politikk
Ordfører		Nina Sandberg (AP) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010
Nesodden på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. oktober 2011) b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Nesodden er en kommune i Akershus med over 17 500 innbyggere. Nesodden kommune ligger på en halvøy med Oslofjorden på vestsiden og Bunnefjorden i øst. Sjøgrenser mot Oslo i nord, Asker, Bærum og Røyken i vest, og Oppegård i øst. I sør grenser kommunen til Frogn.

Historie

For ca. 8 000 år siden kom de første menneskene til Nesodden. Det er funnet en steinalderboplass ved Granholt, 1 km fra Tangen brygge. Den gangen stod vannet 60 meter høyere og Nesodden var to øyer i fjorden. De første forsøkene på å dyrke jorda i bygda ble gjort i yngre steinalder, mens de første gårdene i bygda ble bygget i eldre jernalder, dette er Røer, Berger og Hasle. Ikke lenge etter ble gårdene Flateby, Grøstad, Løes og Nøkleby til. I siste del av jernalderen ble gårdene Skoklefall, Sandaker, Solberg, Krange, Hokholt, Svestad, Rud, Funningrud og Myklerud ryddet.

Nesodden kirke, fra 1100-tallet

Foto: Torstein Furnes

I norrøn tid lå Nesoddens gudehov på Løes, der det også var bygdeting. Da Norge ble kristnet ble Nesodden kirke bygget. På 1400-tallet eide kirken deler av 22 gårder. Munker kom seilende inn Oslofjorden i 1147, de slo seg ned på Hovedøya der de bygget Hovedøya kloster. Disse munkene var spesielt godt kjent på Nesodden, og flere mennesker testamenterte jord til munkene for å få pleie. Munkene ryddet Munkerud, og eide ni gårder. Blant disse var antageligvis Krange og Funningsrud og videre eide de mesteparten av Kuås og Røer.

Nesodden kirke er fra middelalderen, den eldste delen er oppført på 1100 – 1200-tallet. Kirken er bygd i stein og tre. I mange hundre år var dette den eneste kirken i sognet, som den gangen også omfattet Oppegård. Det er bevart kirkebøker tilbake til 1709. Nesodden og Oppegård var frem til 1915 én kommune, men dårlige muligheter for kommunikasjon mellom de to områdene, som ligger på hver sin side av Bunnefjorden, fremtvang en deling.

Næringsliv

Jord- og skogbruk, samt fiske var tidligere de vanligste næringene på Nesodden. Det finnes også rester av mange gamle husmannsplasser i skogen og ved kysten. I tillegg drev man med saltbrenning og isdrift. Saltbrenning betyr innkoking av sjøvann, og grunnlaget for dette lå dels i at vannet i Bunnefjorden hadde høyt saltinnhold; dels at tilgangen på ved og torv til brensel var god. Produksjon av sopelimer ble en viktig attåtnæring, Christiania ble for eksempel forsynt med sopelimer fra Nesodden, noe som ga bygden omdømme som Sopelimebygda .

Skogbruket kom snart igang på Nesodden og det gikk fort da en vannsag kom i gang på 1500-tallet. Det ble eksportert mye tømmer til dagens Nederland. Skuter kom med ballastsand og losset denne på daværende Grisebu, (Fagerstrand). Dette er grunnen til at det er fin sandstrand på Fagerstrand.

På 1700-tallet var det gjestgiveri og krovirksomhet ved Fagerstrand, Alværn, Ildjernet, Nesoddtangen og Kirkevika, og på 1800-tallet var det båtbyggerier på Ildjernet, Hellvik, Blylaget og Sørbystrand.

Det ble drevet omfattende isdrift på Nesodden mellom 1850 og 1925. Det ble anlagt flere kunstige dammer og tjern rundt Svestad og Spro. Krystalldammen på Blylaget stammer også fra denne virksomheten. Fra omkring 1850 skar man is fra tjern og kunstig oppbygde dammer vinterstid. Isen ble eksportert til England, men eksporten kulminerte omkring forrige århundreskifte. I årene fra 1895 til 1905 lå den årlige produksjonen på hele 45 000 tonn.

Fra 1893 ble det anlagt oljeimporthavner på Steilene, ved Svestad, på Fagerstrand og på Kavringen. Starten var import av petroleum fra Russland (Baku) og USA. Den ble brukt til belysning. Restene av Essos tidligere anlegg på Steilene er en interessant del av Steilene kystkultursenter, og er et populært friområde i dag. Anlegget på Kavringen huser et fritidsbåtsenter, mens anlegget på Fagerstrand er nedlagt, bortsett fra en smøreoljefabrikk som drives av Statoil. Det har også funnet sted utvinning av feltspat i Spro-gruvene.

Badehus, strand og båthavn ved Oksval brygge. Utsikt mot Oslo og Bunnefjorden. Nesoddbåten kan skimtes på fjorden.

Mens det er om lag 45 km fra Nesoddtangen til Oslo langs landeveien, er det bare drøyt 5 km sjøveien. I alle år har derfor fjorden vært den viktigste ferdselsåren inn til Oslo. A/S Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap (NBDS), og dette selskapets forgjengere, har - inntil juli 2009 - hatt rutetilbud både på øst- og vestsiden av Nesodden i langt over 100 år. De fleste steder der det fantes grunnlag for passasjertrafikk lot man brygger bli anlagt, og det ble snart mange bygdelag som fikk lett adgang til hovedstaden. I 1940-årene begynte man å utvide transporttilbudet med enkelte bussruter i delvis korrespondanse med båtene. Etter 1970-årene er trafikken over de aller fleste bryggene opphørt, til fordel for busstrafikk som ender i en sentralisert buss- og fergeterminal på Nesoddtangen / Tangen brygge.

Fra 1. juli 2009 har Tide overtatt driften av Nesoddbåtene, og tatt i bruk verdens første gassdrevne passasjerferger

Befolkning

Nesoddens folketall har utviklet seg som følger:

År	1769	1801	1815	1825	1835	1845	1855	1865	1875	1890	1900
Innbyggere	322	359	345	439	553	633	682	749	816	833	990
År	1910	1920	1930	1946	1950	1960	1970	1980	1990	2001	2006
Innbyggere	1 193	2 540	3 212	3 965	4 724	6 388	9 179	9 890	13 189	15 759	16 541

Trivia

Nesoddens første telefonkiosk er ca. 100 år gammel og ligger i Krangeveien nær Haslekrysset. Elektrisk strøm ble lagt ut i området 19. august 1917. Nesoddens første gamlehjem lå på Gulstad.

Geografi

Kommunen er liten i areal; bare 17 norske kommuner er mindre. Rundt ¾ av arealet er skog og utmark og innbyggerne har derfor et godt tilbud av friluftsområder både på land og ved sjøen. 86 % av innbyggerne bor i tettbebyggelse. Det er også mange fritidseiendommer og hytter i kommunen. På Nesodden er det områder med eikeskog, som er betraktet som den nordligste naturlige eikeskogen i Norge og antagelig også i Europa. Dette fenomenet reflekteres i lokale navn som Eklund og Ekelund.

Nesodden inneholder fire tettsteder etter Statistisk sentralbyrås definisjon: Nesoddtangen, Torvik, Fjellstrand og Fagerstrand.

Nesoddtangen og Tangen er to navnebegrep som over de siste 70 år er blandet godt sammen. Den opprinnelige Tangen gård lå (og hovedbygningen ligger ennå) helt nord på halvøya, ved Tangen brygge, det egentlige Nesoddtangen. Det er nesten to kilometer opp til kollen Tangenåsen der det i etterkrigstiden ble bygget et vanntårn for fordeling av vann til byggefeltene som nå grodde opp som paddehatter fra 1949 og fremover. Byggefeltene som hovedsakelig kom i lia fra Oksval og opp mot Tangenåsen, og etterhvert på feltet Skogen mellom Tangenåsen og Flaskebekk, ble en tid omtalt som Tangenbyen. Et butikksenter, Tangen Sentrum, ble rundt 1960 oppført nær toppen av Tangenåsen. Det lokale postkontoret ble flyttet hit fra Oksval, og ble omdøpt til Nesoddtangen. Stedsnavnet Nesoddtangen ble dermed flyttet fra bryggestedet og opp til det som en stund hadde vært kalt Tangenbyen.

Tangenåsen (også kalt Tangen på folkemunne) er stadig sentrum for den mest tettbefolkede, nordlige delen av kommunen, som også omfatter (listet fra sørvest til sørøst med klokken) Alværn, Bjørnemyr, Flaskebekk, Tangen (bryggestedet), Oksval, Ursvik, Hellvik, Skoklefall, Berger, og hytteområdene på Fjordvangen. Statistisk sentralbyrå betrakter disse områdene som ett sammenhengene tettsted - Nesoddtangen. Her ligger også Varden (i åsen mellom Bjørnemyr og Flaskebekk) der bl.a. brannstasjonen og kommuneadministrasjonen befinner seg, nær to av indre Oslofjords fineste utsiktspunkter.

På den bratte vestsiden av odden, med utsikt over Oslofjorden, finnes Bjørnemyr og Alværn, som er vokst sammen med tettstedet Nesoddtangen. Videre finnes Fjellstrand, Svestad, Spro og Fagerstrand, samt diverse mindre bryggesteder. Av disse er Fagerstrand og Fjellstrand definert som tettsteder. Det er ventet at tettstedet Nesoddtangen på sikt også vil inkludere Fjellstrand - det er i dag (pr. 2010) bare 600 meter mellom disse tettstedene, og åsryggen imellom dem har en stund vært vurdert som utbyggingsområde for boligtomter med fjordutsikt.

På den mindre bratte østsiden av odden, med utsikt over Bunnefjorden, Oslo, og kystkommunene øst for Bunnefjorden, er det nesten sammenhengende bebyggelse fra Tangen via Oksval, Ursvik, Hellvik, Berger, Torvik, Torget, og Presteskjær. Alle de nordligste av disse strøkene er nå vokst sammen med tettstedet Nesoddtangen, mens Torvik (inkludert Torget og Presteskjær) er definert som eget tettsted.

Videre sørover langs Bunnefjorden finnes også Bomansvik, Jaer og Blylaget. Her finnes ennå endel jordbruksland som begrenser mulighetene for at disse vokser helt sammen til et nytt tettsted.

Nesodden har endel mindre vann og tjern. Det største er det oppdemmede magasinet Bleksli- og Bråtetjern nord for Fjellstrand, som sikrer nesoddingene drikkevannsforsyning (riktignok med tilskudd fra fjernvannanlegg og rør fra Bærum). Ellers er Skoklefalltjernet og Flaskebekktjernet av de største vannene. Fra tiden med isdrift ble det anlagt en mengde mindre dammer og kunstige tjern på begge sider av Nesodden.

Nesodden har ingen elver i egentlig forstand. Det lengste bekkedraget, med en lengde på ca 7,6 km, begynner mellom Granerud og Svestad gård, renner først sørover, deretter vestover, og har utløp på Fagerstrand. Bekkens navn er ikke fastlagt, et stykke av den kalles Agnorbekken. Stykkevis utgjør bekken kommunegrense mot Frogn.

Nesoddens høyeste topper er Gaupefjell på 215 meter (nær Fjell mellom Nesodden kirke og Fjellstrand, og Toåsen på 208 meter litt lenger nord.

Sammen med Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby og Ås utgjør Nesodden det området i Akershus som er kjent som Follo.

Geologi

Nesoddens historie er mer enn tusen millioner år gammel. Halvøya er bygget opp av bergarter fra jordas urtid. Urtida var de første 3 1/2 milliarder årene av jordas historie. Nesodden består av grunnfjell. Mange steder kan vi se at grunnfjellet består av mørke og lyse lag (særlig langs strendene). De lyse lagene er gneis, og det er den vanligste bergarten på halvøya. Grunnfjellets lyse lag er altså gneis, de mørke kalles amfibolitt. Den lyse bergarten i fjellet mot Oslofjorden fra Varden og sørover er granitt. Vi ser ofte at lagene i bergartene ligger i folder. Disse foldene stammer fra en over tusen millioner år gammel fjellkjedefolding. Disse foldingene ble til ved at jordskorpa ble klemt kraftig sammen slik at den foldet seg.

For omtrent 600 millioner år siden, i jordas oldtid, ble Sørøst-Norge dekket av vann. Nesodden ble da havbunn og dekket av mange lag med leire og slam av kalk. For litt over 200 millioner år siden, mot slutten av jordas oldtid, var det store jordskjelv og vulkanutbrudd her på Østlandet. Jorda slo store sprekker og noen steder begynte jorda å synke. Oslofjorden og Bunnefjorden sank, og Nesodden ble stående igjen som en lang rygg. Det var på denne tida det geologisk interessante Oslofeltet ble dannet.

Så fulgte ca. 200 millioner år der fjellet på Nesodden ble slitt ned. Skifer- og kalkbergartene ble fjernet og grunnfjellet kom fram i dagen. Senere kom det flere istider. Da var hele landet dekket av tykk is. Isen beveget seg hele tiden mot havet og slipte mot underlaget. De bergartene som ikke var så harde, ble slipt bort, og etterhvert fikk Nesodden den formen den har i dag. Den tunge isen presset landet ned, men landet hevet seg igjen da isen ble borte. Toåsen og Gaupefjell stakk opp som øyer i havet for 10 000 år siden. For 6-7 000 år siden stod vannet 60 m høyere enn det gjør idag. Da var Nesodden ei øy fordi det gikk et trangt sund tvers over landet mellom Oslofjorden og Bunnefjorden, like nord for Drøbak. Området heter Havsjødalen nå.

Klima

Normaler for Nesoddtangen (75 moh.)	Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des	År
Temperaturnormal (°C)	−4,2	−3,9	−0,1	4,6	10,9	15,2	16,4	15,2	10,9	6,4	0,8	−3,0	5,8
Nedbør (mm)	52	35	45	40	55	60	70	85	87	91	75	55	750

Samfunn

Politikk

Utdypende artikkel: Politikk i Nesodden

Nesodden kommune hadde fra 2003 Christian Hintze Holm som en av landets ni ordførere fra Sosialistisk Venstreparti i samarbeid med Høyre som hadde varaordføreren. Ved valget i 2011 ble det parallelt avholdt en rådgivende folkeavstemning om direkte ordførervalg. Christian Hintze Holm var igjen den av kandidatene som fikk flest personlige stemmer, men flere andre partier gikk sammen om å tilsidesette dette ønsket fra befolkningen. Ny ordfører ble istedet Nina Sandberg fra Arbeiderpartiet. Ny varaordfører ble Kjell G. Gudmundsen fra Høyre.

Skoler

Nesodden har et stort antall unge i forhold til resten av befolkningen, noe som har resultert i et antall skoler som ellers ikke ville ha stått i forhold til befolkningstallet. I listen under står skolens navn, etterfulgt av etableringsdato og skoletype:

• Jaer skole (i leide lokaler fra 1830, permanent fra 1886) - barneskole
• Myklerud skole (1864) - barneskole
• Fjellstrand skole (som Persilengen skole fra 1874, som Fjellstrand skole i nye lokaler fra 1924) - barneskole
• Berger skole (1875) - barneskole
• Nesoddtangen skole (1963) - barneskole
• Tangenåsen ungdomsskole (etablert 1955 som Tangen Barneskole, konvertert til ungdomsskole i 1960) - ungdomsskole
• Alværn ungdomsskole (1970) - ungdomsskole
• Nesodden videregående skole (1980) - videregående skole
• Bjørnemyr skole (1981) - barneskole
• Steinerskolen på Nesodden (1983) - barne- og ungdomsskole, tidligere også videregående skole
• Nesodden musikkskole (1994) - kulturskole
• Bakkeløkka ungdomsskole (2003) - ungdomsskole

Samferdsel

Kommunens samferdselsknutepunkt befinner seg på Nesoddtangen, der fylkesvei 156 ender ved kollektivknutepunktet Nesoddtangen brygge, som består av busstasjonen og en fergeterminal. Fergeterminalen betjener forbindelser til Oslo, Lysaker (i Bærum), Drøbak, Son, og en rekke steder og øyer på Nesoddens vestside. Busstasjonen betjener ruter til de fleste steder på Nesodden, samt enkelte ruter til omkringliggende kommuner, og nattbuss fra Oslo. Fylkesvei 156 (Tangenveien) møter fylkesvei 157 (Vestveien) ved Granholt, ca. 1,5 kilometer fra Nesoddtangen. Disse veiene var inntil 2010 Nesoddens eneste to riksveier, og utgjør kommunens hovedferdselsårer. Tidligere Rv 156 var gradert som klasse A av Vegvesenet - den riksveikategorien som har høyest trafikkbelastning.

NBDS sto i en årrekke for passasjerfergene mellom Nesodden og Oslo, også under operatørselskapet Ruter (tidligere Stor-Oslo Lokaltrafikk), som driver sambandene til og fra Nesoddtangen brygge. Forbindelsen fra Nesoddtangen til Aker Brygge i Oslo er Norges største fergerute målt i antall passasjerer, med ca. 2,4 millioner reisende i året. Etter anbudsutsettelse i 2007 ble trafikken fra 1. juli 2009 overtatt av Tide Sjø. Busstrafikken på Nesodden (som i generasjoner ble besørget av Johns Treider Bilcentral A/S) ble samtidig overtatt av Connex, senere av Nobina, også på oppdrag fra Ruter.

Økonomi

Selv om Nesodden tradisjonelt var en jordbrukskommune, er det i dag bare 0,6 % av befolkningen som driver i primærnæringer. En minimal andel jobber i industri, mens hele 87 % jobber i tertiærnæringer. Så store deler av befolkningen pendler til Oslo for å jobbe at mange betrakter Nesodden mer som et forsted til Oslo. Mangelen på lokalt næringsliv kombinert med et relativt lavt antall innbyggere i arbeidsfør alder (kontra unge og eldre) gjør at kommunen har store økonomiske utfordringer, og ofte nevnes som en av landets fattigste kommuner. Dette på tross av at gjennomsnittsinntekten til arbeidende innbyggere er relativt god.

Kultur og friluftsliv

Kommunens tusenårssted var Galleri Vanntårnet og området rundt. Området er blitt ryddet, det er satt ut benker og gangveien opp ble laget og ble døpt «Tårnstien». Tusenårsfeiringen foregikk på dette området og det ble gjort ballongslipp, hvori det ble lagt lapper. Svar kom helt fra Sverige, hvor noen ballonger ble funnet.

Det kulturelle livet på Nesodden er aktivt og det gjennomføres stadig nye opplegg, spesielt for å få ungdom interessert i kultur. Nesodden har flere musikkverksted og holder også sin egen ungdommens kulturmønstring der ungdom opp til 20 år kan delta med kulturelle innslag. Nesodden er kjent for å satse på kultur, og har fostret kulturelle kjendiser som søsknene David og Julie Coucheron, sangartisten Trine Rein, popgruppen Fra Lippo Lippi, og Alexander Rybak (vinner av Kjempesjansen 2006 og Melodi Grand Prix 2009), samt medlemmer i andre kjente musikkgrupper som deLillos, Foggy Boys, Turboneger og Satyricon. Det er også et aktivt billedkunst- og brukskunst-miljø (for en stor del organisert av Nesodden Kunstforening), med en rekke (både permanente og ikke-permanente) utstillinger og utsalg.

Nesodden har fine friluftsområder både i skogen og ved sjøen. Mange nesoddinger er ivrige friluftsfolk. Turorientering er meget populært. Nesodden har også en aktiv gruppe av o-løpere som deltar i løp og arrangerer orienteringskurs. Nesodden har også bl.a. skiløyper (med og uten lys), skytebane, flere fotballbaner (hvorav én i kunstgress), tennisbaner, en rekke kampsporttilbud, håndballag, fotballag (fra 2011 i 2. divisjon), ATV-bane, trial-bane, badmingtonklubb, seilforening, samt skøytebaner om vinteren.

Kjente personer med tilknytning til Nesodden

Utdypende artikkel: Liste over personer med tilknytning til Nesodden

Nesodden er ofte omtalt som kunstnerkommunen. Det synes som kunstnere av alle slag, såsom musikere, malere, forfattere, skuespillere og andre scenekunstnere er betydelig overrepresentert på halvøya. Men også politikere, professorer, idrettsutøvere og folk fra det offentlige og fra næringslivet bor eller har bodd på Nesodden.

Eksterne lenker

• Nesodden kommunes hjemmeside
• http://www.nesodden-kulturskole.no/
• Kultur i Nesodden på kart fra Kulturnett.no
• Nesodden Historielag
• Orienterings-sider
• Nesodden idrettsforening
• Nesodden videregående skole