Det Liberale Folkepartiet (1972–1988)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også Det Liberale Folkepartiet (1992–)

Det Liberale Folkepartiet var et sosialliberalt parti, som ble opprettet etter en partisplittelse på Venstres landsmøteRøros i 1972. Partiet ble oppløst i 1988. I 1992 ble det opprettet et parti med samme navn, men disse har kun navnet felles.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

DLF ble grunnlagt etter at Venstre ble splittet på landsmøtet på Røros i 1972. Grunnlaget for splittelsen var uenighet blant medlemmene og Venstres 13 stortingsrepresentanter om norsk medlemskap i EEC.

Statsminister Trygve Bratteli stilte i august 1972 kabinettspørsmål til det norske folk i spørsmålet om medlemskap i EEC i 1972. Arbeiderparti-regjeringen tok derfor konsekvensene av at folket sa nei i folkeavstemningen, og gikk av til fordel for en sentrumsregjering under ledelse av Lars Korvald.

Venstres 13 stortingsrepresentanter delte seg i spørsmålet om EEC. 8 av representantene på Stortinget var for medlemskap i EEC, mens 5 var mot. Et grunnleggende spørsmål var hvorvidt representantene var bundet av partiprogrammet som Venstres Landsmøte hadde bestemt.

Det ble innkalt til ekstraordinært landsmøte som skulle bestemme om stortingsrepresentantene var bundet av Venstres program. Landsmøtet konkluderte med at stortingsrepresentantene måtte følge partiprogrammet. Derfor brøt disse 8 representantene ut av Venstre og de fleste medlemmene som var for EEC fulgte etter. Om lag 30 prosent av landsmøtedelegatene på Røros støttet utbryternes syn.

Utbryterne dannet et nytt parti med navnet Folkepartiet Nye Venstre. Venstre protesterte mot dette navnet, og det nye partiet skiftet navn til Det Nye Folkepartiet. Politisk forsøkte partiet å plassere seg i sentrum og åpnet, i motsetning til Venstre, opp for samarbeid både til høyre og venstre. Ved stortingsvalget 1973 fikk DNF 3,4 prosent av stemmene, og bare Ole Myrvoll fra Hordaland fikk plass på Stortinget. Samlet fikk Venstre og DLF 6,9 prosent av stemmene, 2,5 prosentpoeng mindre enn Venstre oppnådde alene fire år tidligere. Ingen av DLFs kandidater, inkludert Myrvold, ble valgt ved stortingsvalget 1977, og Myrvold ble dermed DLFs eneste stortingsrepresentant gjennom partiets historie.

I 1980 skiftet partiet navn til Det Liberale Folkepartiet. Oppslutningen var jevnt synkende utover 1980-årene, og DLF vedtok på landsmøtet i 1988 sammenslåing med Venstre. Dette ble gjennomført på en samlingskongress 4.5. juni 1988. Den siste lederen, Marit Bjorvatn, ble nestleder i Venstre.

DLFs ledere[rediger | rediger kilde]

Periode Navn
1972–1973 Helge Seip
1973–1978 Magne Lerheim
1978–1980 Ingvar Helle
1980–1982 Gerd Søraa
1982–1986 Øyvind Bjorvatn
1986–1988 Alice Ruud
1988 Marit Bjorvatn

Parlamentariske ledere[rediger | rediger kilde]

Periode Navn
1973-1977 Ole Myrvoll