Høyresiden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Høyresiden er en vid samlebetegnelse for politiske partier, ideologier og sympatier som representerer borgerlige, det vil si ikke-sosialistiske, konservative og liberale, politiske retninger, men også høyreekstremisme, særlig når den opptrer innenfor et demokratisk system. I tradisjonell partipolitikk snakker en også om sentrum og venstresiden.

Høyresiden i europeisk politikk[rediger | rediger kilde]

Den første kjente inndelingen i en politisk høyre- og venstreside finner man i det første franske parlamentet etter den franske revolusjonen. Der ble de mest radikale, en gruppe som for eksempel ville innføre allmenn stemmerett for menn, plassert til venstre for talerstolen og de mer konservative, som ønsket å bremse den revolusjonære utviklingen, plasserte til høyre for talerstolen. Denne plasseringen dannet grunnlaget for inndeling i en politisk høyre- og venstreside. Etter at denne inndelingen ble malen i europeisk politikk, dukket også det mer uklare uttrykket «sentrum» opp.

Partiene som i europeisk tradisjon ble kategoriserte på høyresiden, er partier som historisk har vært motstandere av «grasrotbevegelser» som for eksempel bondebevegelsen og arbeiderbevegelsen. Høyresiden har historisk sett vært dominert av velstående og/eller veletablerte mennesker. Innenfor høyresiden finner en flere retninger; konservativisme, libertarianisme, klassisk liberalisme, og så videre.

Høyre og Fremskrittspartiet (FrP) er de største partiene på den norske høyresiden.

Symbolfarger på høyresiden[rediger | rediger kilde]

I europeisk politikk er blåfargen mye brukt som symbol på høyresiden, ofte i motsetning til sosialistenes og kommunistenes røde symbolfarge. For eksempel er logoen til det norske partiet Høyre et blått, flagrende flagg.

En annen farge som også har blitt brukt, er hvit (fra det franske kongebanneret). For eksempel ble Otto von Bismarck kalt en «hvit revolusjonær» og den borgerlige/monarkistiske siden i borgerkrigene i Russland og Finland ble kalt «de hvite».

Se også[rediger | rediger kilde]