Kystpartiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kystpartiet
Erklært ideologi Verdikonservatisme og nasjonalkonservatisme
Grunnlagt 1. februar 1999
Leder Bengt Stabrun Johansen
Generalsekretær Kristin Brennhaug
Ungdomsorg. Kystpartiets Ungdom
Hovedkontor Bergen
Nettsted Nettsted
Representanter:
Ordførere
3 / 429
(2011)
Kommune
41 / 10 781
(2011)
Fylke
3 / 728
(2011)
Storting
0 / 169
(2009)

Kystpartiet er mest kjent som partiet til tidligere stortingsrepresentant Steinar Bastesen, som i 1997 ble innvalgt på Stortinget for Tverrpolitisk Folkevalgte, men som i 1999 brøt med disse og stiftet Kystpartiet. Partiet ble stiftet som parti 1. februar 1999 og ble formelt godkjent av notarius publicus i Oslo 24. september 1999. Det er nå registrert i Partiregisteret. Bastesen ble gjenvalgt til Stortinget i 2001, men partiet mistet sin representasjon ved valget i 2005, etter et opprør mot Bastesen som partileder.

Partiet har bevaring av den norske Grunnloven og norsk energi-, mat- og økonomisk selvstendighet som sin øverste prioritet. Naturvern er også en viktig del av dets program.[1]

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 stilte partiet liste i 18 fylker, og fikk 0,4 prosent av stemmene nasjonalt. Partiet fikk valgt inn en representant i fylkestinget i Troms, og to representanter i fylkestinget i Finnmark. Partiet mistet sin representant i fyklestinget i Nordland. Kystpartiet stilte også liste i 33 kommuner, og ble representert i 13 kommunestyrer med totalt 41 representanter. Partiet fikk også valgt tre ordførere, i Kvænangen, Loppa og Skjervøy.

Valgshistorikk[rediger | rediger kilde]

Årstall Prosent av stemmene
2001 1,7
2005 0,8
2009 0,2
2013 0,1

Kystpartiet har hatt hovedvekten av støtten sin i Nordland, Troms og Finnmark. Ved stortingsvalget 2001 fikk partiet 14 042 stemmer, eller 10,9 prosent, i Nordland, noe som holdt til mandat. 8124 stemmer, eller 10,0 prosent i Troms samme år var akkurat for lite. I Finnmark fikk partiet 6,4 prosent av stemmene.

Ved fylkestingsvalget 2003 fikk partiet valgt inn to representanter i fylkestinget i Nordland, en i Troms og en i Finnmark.

Ved stortingsvalget 2005 gikk imidlertid partiet kraftig tilbake i Nordland og oppnådde kun 4155 stemmer, eller 3,1 prosent. Partiet mistet følgelig mandatet sitt. Selv om tilbakegangen var mindre i Troms, 7218 stemmer, eller 8,6 prosent, manglet partiet 555 stemmer for å få mandat fra fylket.[2] I Finnmark var resultatet 4,3 prosent av stemmene.

Ved fylkestingsvalet 2007 fikk partiet 2,0 prosent av stemmene i Nordland, 3,5 prosent i Troms, 4,1 prosent i Finnmark og om lag 0,4 prosent på riksplan. Partiet fikk da valgt inn en representant i hvert av de tre fylkestingene.

Stortingsvalget 2009 gav ytterligere tilbakegang. Tross lister i alle fylker fikk partiet bare 5341 stemmer. Det har relativt flest stemmer i kystfylkene fra Sogn og Fjordane og nordover, med beste resultat i Nordland (1139 stemmer; 0,9 prosent), Troms (954 stemmer; 1,1 prosent) og Finnmark (976 stemmer; 2,6 prosent).

Ved fylkestingsvalget 2011 fikk partiet 1,2 prosent i Nordland og falt ut av fylkestinget der. I Troms beholdt partiet sitt ene mandat med 2,9 prosent av stemmene. I Finnmark opplevde partiet fremgang, til 6,4 prosent og to representanter i fylkestinget. Kystpartiet har i valgperioden 2011-2015 ordfører i Loppa, Kvænangen og Skjervøy kommuner.

Tilbakegangen fortsatte ved Stortingsvalget 2013. Partiet stilte lister i alle fylker og fikk totalt 3311 stemmer. Finnmark hadde igjen den relativt beste oppslutningen med 1,5%, 550 stemmer.

Historisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mange strømmer førte til dannelsen av Kystpartiet. To av partiene som ble inkludert i partiet, var Frihetspartiet mot EF-unionen og Borgelige mot EU.

Parlamentarisk leder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]