Pakistanere i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hadia Tajik er en av flere norske politikere med familiebakgrunn fra Pakistan

Norsk- pakistanere er en betegnelse på norske innbyggere som enten selv er fra Pakistan eller som har begge foreldrene fra Pakistan. Per 1. januar 2009 er det 30 161 norsk-pakistanere i Norge.[1]

De første norsk-pakistanerne kom som arbeidsinnvandrere i 1967. En forholdsvis stor andel norsk-pakistanere (37% pr. 1. januar 2011) har bodd i Norge i mer enn 25 år.[2]

Norsk-pakistanerne var lenge den mest tallrike innvandrergruppen i Norge, men pr. 1. januar 2008 har gruppen av polakker i Norge blitt større. 71 % av norsk-pakistanerne bor i Oslo, og 85 % i Oslo/Akershus. Dette er den høyeste Osloandelen av noen innvandrergruppe, og norsk-pakistanere utgjør 3,67 % av innbyggerne i Oslo.[når?]

Førstegenerasjons norsk-pakistanere, det vil si norsk-pakistanere som er født og oppvokst i Pakistan, er ikke så godt integrert som man kunne forvente, gitt at den pakistanske innvandrergruppen er en av de Norge har vært eksponert lengst for. Hos andregenerasjons norsk-pakistanere, det vil si norsk-pakistanere som er født og oppvokst i Norge, er bildet et annet, disse fremstår meget godt integrerte i det norske samfunn.[3]

Innhold

Arbeidsliv

Norsk-pakistanske menn er mer yrkesaktive enn gjennomsnittet av innvandrerbefolkningen.[4] Norsk-pakistanere er overrepresentert i yrkessektoren samferdsel.[3]

Forholdsvis mange norsk-pakistanere er gründere og selvstendig næringsdrivende, 5.3 % - mot 3.7 % i hele befolkningen.[3] Norsk-pakistanske forretningsfolk som har bygget vesentlige og profitable bedrifter i Norge er blant andre Mohammad Saddiq, Tommy Sharif og Shahzad Rana. Selvstendig næringsdrivende norsk-pakistanere er overrepresentert i både restaurant- og taxibransjen.[5]

Norsk-pakistanske kvinner er i liten grad er yrkesaktive i forhold til resten av befolkningen.[4] Dette kan ha sammenheng med at mange av de første norsk-pakistanske kvinnene kommer fra den pakistanske landsbygden, hvor andelen med høyere utdannelse er lavere enn i byene. En annen sannsynlig årsak for den lave yrkesdeltagelsen er den tradisjonelle kjønnsdelingen blant norsk-pakistanere født og oppvokst i Pakistan, med at kvinner tar seg av barn og hjem, mens mannen sørger familien.[4] Norsk-pakistanske kvinner født og oppvokst i Norge tar i langt større grad høyere utdanning (langt mer enn befolkningen som helhet), og det er ventet at flere norsk-pakistanske kvinner vil være i arbeid i framtiden.[4]

Boforhold og familie

85 % av norsk-pakistanerne bor i egen eid bolig (samme nivå som etniske nordmenn og 22% høyere enn resten av minoritetsbefolkningen).[6] Norsk-pakistanere bor i store husholdninger: 57 % bor i husholdninger med fem eller flere personer, mot 18 % i befolkningen som helhet.[7]

Førstegenerasjons norsk-pakistanere gifter seg i 74 % av tilfellene med personer bosatt i et annet land.[3] Andregenerasjons norsk-pakistanere gifter seg noe senere enn sine foreldre.

Andregenerasjons norsk-pakistanske kvinner føder 1.95 barn hver, det samme som norske kvinner ellers.[8][9]

Høyere utdanning

Førstegenerasjons norsk-pakistanere (det vil si norsk-pakistanere som er født og oppvokst i Pakistan), deltar i like mye grad som gjennomsnittet for alle innvandrere i høyere utdanning, det vil si 17%.[10]

Andregenerasjons norsk-pakistanere (det vil si norsk-pakistanere som er født og oppvokst i Norge) er overrepresentert i høyere utdanning [11]: 39,4 % av andregenerasjons norsk-pakistanske kvinner tar høyere utdanning, mot 36,4% i den kvinnelige befolkningen totalt; 29,9 % av andregenerasjons norsk-pakistanske menn tar høyere utdanning, mot 23,4% i den mannlige befolkningen totalt.

Norsk-pakistanere er også overrepresentert blant medisinstudentene: nesten 10% av medisinstudentene i Oslo var norsk-pakistanere i 2005 [12].

Blant norsk-pakistanere finner vi en andel forskere med internasjonal anerkjennelse, for eksempel Farrukh Abbas Chaudhry (medisin) , Shah Nawaz (petroleumskjemi), og Kalbe Razi Naqvi (fysikk).

Valg og politikk

Andelen norsk-pakistanere som stemte ved valg, var 61 % i 1997, 43 % i 2001 og 54 % i 2005. Dette er høyere enn for andre ikke-vestlige innvandrergrupper (49 %), men lavere enn i befolkningen som helhet (77 %). Oslo bystyre hadde i perioden 2003–2007 12 medlemmer (av 59) fra ikke-vestlige land, hvorav fem var norsk-pakistanere.

Kjente norsk-pakistanske politikere er blant andre Abid Raja, Aslam Ahsan og Hadia Tajik. Det første norsk-pakistanske medlemmet av et kommunestyre var Aslam Ahsan, som ble valgt i 1983.

Kulturliv og media

Markante norsk-pakistanere på kulturfronten er blant andre Khalid Salimi, Mahmona Khan, Omer Bhatti og Deepika.

Norsk-pakistanske mediearbeidere er blant annet Zahid Ali, Noman Mubashir og Mah-Rukh Ali.

Cricket

I sin doktorgradsavhandling har sosialantropologen Thomas Michael Walle beskrevet at cricket er en arena hvor enkelte norsk-pakistanske menn møtes uformelt. Walle mener at «cricket er et sentralt sosialt omdreiningspunkt for disse mennene. I cricketmiljøet finner de venner, det drives politikk og utveksles informasjon» [13]

Religiøse forhold

De fleste norsk-pakistanere i Norge er muslimer. [trenger referanse]

Se også

Referanser

Litteratur

  • Mahmona Khan. Tilbakeblikk – da pakistanerne kom til Norge Pax forlag, 2009 ISBN 9788253032313
Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk