Vietnamesere i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vietnamesere i Norge
Totalt antall ca. 20 871(2012)
Betydningsfull befolkning i Oslo, Bergen, Kristiansand og Trondheim
Språk Norsk, vietnamesisk
Religion Kristendom (især katolisisme) og buddhisme
Khuong Viet-tempelet i Oslo.

Norsk-vietnamesere er nordmenn av vietnamesisk etnisitet, med etniske røtter fra Vietnam og som bor i Norge og/eller har norsk statsborgerskap. Norge har mottatt vietnamesiske flyktninger siden 1975.

Når denne artikkelen omtaler vietnamesere i Norge, menes det først og fremst personer med to foreldre født i Vietnam. Statistikk oppgitt i denne artikkelen omtaler dermed ikke vietnamesisk-ættede personer med ingen foreldre - eller bare én forelder - født i Vietnam. Vietnamesisketniske hvis vietnamesiskfødte forfedre tilhører besteforeldregenerasjonen er dermed ikke medregnet.

Norge hadde, i følge Statistisk sentralbyrå, per 1. januar 2012 20 871 vietnamesere permanent bosatt, hvorav 13 222 var førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn.[1] Vietnamesere er blant de fra land i den tredje verden som innvandret først til Norge. Åtte av ti har bodd her i mer enn ti år, og ni av ti har norsk statsborgerskap.[2] Vietnamesere i Norge utgjør den sjette største innvandrerbefolkningen etter polske, pakistanske, svenske, irakere og somaliske innvandrere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Barnehjemsbarn[rediger | rediger kilde]

Under Vietnamkrigen ble det i 1968 og senere arrangert overflytting av et større antall foreldreløse barn fra et katolsk barnehjem i Bien Hoa utenfor Saigon. Selv om man kan si at de kom som en «gruppe», skulle de ikke utgjøre noe eget vietnamesisk fellesskap i Norge, idet de kom inn i norske familier rundt om i landet.

Flukt fra Vietnam[rediger | rediger kilde]

De første bølgene av vietnamesiske flyktninger kom etter Vietnamkrigen i 1975, i form av båtflyktninger. Den første flyktningbølgen fra Vietnam kom rett etter Saigons fall, 30. april 1975. Norge var dog ikke direkte mottaker av mange av disse flyktningene, men tok i mot de største mengdene i tidsperioden 1978-1982.

Etter at Sør-Vietnam ble beseiret av kommunistene under Vietnamkrigen, ble mange av de som hadde støttet den tidligere sør-vietnamesiske regjeringen forfulgt. Spesielt nevneverdig var at om lag 1 million mennesker, flesteparten tidligere militær- og politioffiserer, ble fengslet i såkalte «omskoleringsleire» uten siktelse, eller å ha blitt stilt for retten. Omtrent 165 000 av disse døde i leirene, og flere tusen ble mishandlet og torturert. Disse faktorene, i tillegg til mangel på andre demokratiske rettigheter og fattigdom, bidro til at hundretusener tok til sjøen i håp om å flykte fra landet i båt. Tallene er usikre, men det er anslått at over en million mennesker skal ha forsøkt å flykte fra landet. Båtene var ofte små, overbefolket og usikre. På havet døde mellom 50 000 og 200 000 vietnamesere, som følge av drukning, dehydrering og sult. I tillegg ble flere av skipene angrepet av thailandske pirater, som plyndret, drepte, voldtok og kidnappet jenter og kvinner til tvangsprostitusjon.

Selv når båtene kom fram til destinasjonene, betydde det ikke at flyktningene var trygge. FNs høykommissær for flyktninger hadde opprinnelig fått satt opp flyktningleirer i Øst-Asia og Sørøst-Asia, men etterhvert som antallet på vietnamesiske flyktninger i nabolandene økte, ble vertsnasjonene mer misfornøyde med de store opphopende flyktningleirene. Ingen av disse landene aksepterte vietnameserne på permanent basis, og de gav uttrykk for at de ikke ønsket å ta inn flere flyktninger. Enkelte land lot etterhvert ikke lenger båtflyktningene få midlertidig opphold. Singapore nektet å avlaste båter med flyktninger som ikke hadde garanti for et annet sted å bo innen 90 dager, og Thailand og Malaysia hadde som rutine å taue båtene som kom mot deres kyst, ut på havet igjen, der mange døde som en konsekvens.[3]

De fleste flyktningene dro til USA, Canada, Australia og Frankrike. Noen av båtflyktningene ble plukket opp av norske skip utenfor Vietnams kyst, og valgte å komme til Norge etter å ha tilbrakt noen måneder i flyktningleir. De fleste kom til Norge som overføringsflyktninger fra FNs høykommissær for flyktninger.

Senere tid[rediger | rediger kilde]

Tallet på registrerte innvandringer av vietnamesiske statsborgere sank dramatisk fra over 1000 personer i 1989-1990, ned til et bunnnivå på 120 personer i året i 1996. Etter årtusenskiftet steg tallet på innvandringer noe til rundt 300 i året. De siste årene har det vært langt flere vietnamesiske kvinner enn menn som har kommet til Norge. Kvinnene ligger i aldersgruppen 20-29 år og denne økningen henger nøye sammen med det forholdsvis store antallet vietnamesiske menn som gifter seg med kvinner bosatt i Vietnam.[4]

Demografisk profil[rediger | rediger kilde]

Bosetting[rediger | rediger kilde]

Vietnameserne som kom som flyktninger i perioden 1978-82 ble bosatt rundt i landet, og har i mindre grad enn andre innvandrergrupper trukket inn til Oslo. Det bor innvandrere fra Vietnam i 157 norske kommuner. Rundt 5200 norsk-vietnamesere – tilsvarende omtrent 27% – bor i Oslo, noe som er en nokså lav sentraliseringsgrad blant innvandrere. Det er også store grupper i Bergen, Kristiansand og Trondheim. Vietnamesere er den største innvandrergruppen i Kristiansand, og den tredje største i Bergen og Trondheim. Vietnameserne utgjør relativt størst andel av befolkningen i Moss, Rælingen og Askim.

Antall innvandrere med vietnamesisk bakgrunn i noen utvalgte kommuner i 2008.[5]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Vietnamesisk kultur vektlegger utdanning, noe som kan bidra til å gi dem et forsprang sammenliknet med enkelte andre innvandrergrupper. De er også blant de innvandrergruppene som har en forholdsvis lang botid i Norge.

En NOVA-rapport fra 2012 viste at vietnamesere hadde samme karaktersnitt ved utgangen av grunnskolen som majoritetselever.[6] Omtrent 8 av 10 av elevene med vietnamesisk bakgrunn var født i Norge.[7]

Selv om det blant førstegenerasjonsinnnvandrerne i alderen 30-44 år er relativt lav utdannelse, tar førstegenerasjonsinnvandrere i alderen 19-24 år, og etterkommerne, i mye større grad høyere utdannelse. En 2006 rapport viste at 88 prosent av vietnamesere fullfører videregående skole, den samme andelen som etniske nordmenn.[8] En karakterundersøkelse utført i 2006 viste også at når de ti største ikke-vestlige innvandrergruppene ble rangert etter karakterer fra videregående skole, kom vietnameserne best ut med sammenliknbare karakterer som majoritetsbefolkningen.[9][10]

En undersøkelse fra 2006 viste at vietnamesere i Norge var den etniske gruppen med fjerde størst andel som fullfører en bachelorgrad (etter indere, kinesere og nordmenn), og den etniske gruppen med tredje størst andel som fullfører en mastergrad (etter iranere og kinesere).[11] Det er særlig ved høyere utdanning at vietnameserne gjør det bra, da det er 10 prosent større sannsynlighet for at personer med bakgrunn fra Vietnam fullfører høyere utdanning enn personer med bakgrunn fra Norge.[12]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Gjennomsnittlig yrkesinntekt var i 2004 på kr 425 400 i gjennomsnitt for par (ektepar med og uten barn og samboere med felles barn) fra Vietnam.[13] Par med vietnamesisk bakgrunn ligger en god del over gjennomsnittet som mottakere av arbeidsledighetstrygd, men langt under gjennomsnittet av alle innvandrere som mottakere av sosialhjelp. Gjennomsnittlig antall barn i alderen 0-17 år for disse parene var 1,6, noe lavere enn gjennomsnittet for alle innvandrere på 1,7.

60 prosent av vietnameserne var sysselsatt per 4 kvartal 2005. Dette er over en dobling fra 15 år tidligere, da vietnamesere kun hadde en sysselsetting på under 30 prosent. Det er ventet at tallene for inntekt og sysselsetting vil bli forbedret ytterligere i framtiden da mange etterkommere tar en høyere utdannelse enn sine foreldre. For gruppen har det vært en stadig økende sysselsetting og lavere ledighet gjennom hele 1990-tallet og på 2000-tallet.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Vietnamesere i Norge er stort sett ikke aktive i landets politikk. I desember 2006 var det bare én vietnameser i et kommunestyre i Norge.[14] Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2003, var det bare 30 prosent valgdeltakelse blant nordmenn med innvandrerbakgrunn fra Vietnam.[15] Det er en mye mindre andel enn ellers i befolkningen, og enn blant andre innvandrergrupper. Tall fra en rapport fra SSB utgitt i 2007, rapporterte at vietnameserne var den eneste landgruppen med synkende valgdeltagelse ved alle stortingsvalgene SSB hadde tall for. Den samme trenden fantes også for kommunevalget. Disse tallene er i sterk kontrast til midt på 1990-tallet da vietnameserne var en av de gruppene med høyest valgdeltakelse. Dette skiftet på slutten av 1990-tallet og vietnameserne har siden vært en av gruppene med lavest valgdeltakelse. Det har blitt pekt ut at det er viktig å skille mellom aldersgruppene. Mens eldre norsk-vietnamesere i aldersgruppen 40-59 år hadde en relativt høy valgdeltagelse på 51 prosent – sammenlignet med 44 prosent for ikke-vestlige innvandrergrupper i samme alder – er valgdeltagelsen blant yngre norsk-vietnamesere mye lavere, på 17 prosent (18-25 år) og 22 prosent (19-39 år).[16]

Professor i statsvitenskap, Tor Bjørklund, antydet en forklaring på fenomenet med at mange av norsk-vietnameserne har bakgrunn som politisk flyktning. Han mente at det å være politisk flyktning kan bidra til at man oppfatter politikk som noe konfliktfylt og vanskelig, som man derfor vil holde seg vekk fra. Men det kan også føre til økt politisk deltakelse. Han mente dessuten at utdannelse er høyt prioritert i det norsk-vietnamesiske miljøet, og at det bidrar til at man velger vekk politikken[17]

Forhold til hjemlandet[rediger | rediger kilde]

Som et resultat av at de fleste vietnamesere kom til Norge som politiske flyktninger eller som krigsflyktninger på rømmen fra det kommunistiske Vietnam, er de vanligvis kritiske til den sittende vietnamesiske regjeringen. Å flykte fra landet ble sett på som landsforræderi av den vietnamesiske regjeringen på 1970- og 1980-tallet. I det siste derimot, har trenden snudd, og regjeringen ser på vietnameserne i utlandet som viktige brikker i landets raskt voksende økonomi. De ønsker at vietnamesere bosatt i utlandet bringer kapital og kunnskap lært i Vesten til Vietnam. Regjeringen satte i gang tiltak for å gjøre det lettere for vietnamesere bosatt i Vesten å drive forretningsvirksomhet i Vietnam. Til tross for dette, er det fortsatt noen som klager på diskriminering fra offentlige tjenestemenn.

Vietnameserne i Norge er en av innvandrergruppene som oftest sender penger hjem til sine familier og slektninger i hjemlandet. Over 60 prosent av de som kom til Norge som voksne meldte at de regelmessig sender penger hjem til familier. Av vietnamesere født og/eller oppvokst i Norge, meldte 40 prosent at de regelmessig sendte penger til familier i Vietnam. Vietnamesere som kom til Norge som voksne sender mer og mer penger til hjemlandet jo lengre de har vært i sitt nye land.[18]

Ekteskapsmønster[rediger | rediger kilde]

Vietnamesere i Norge finner seg som oftest en ektepartner med samme landsbakgrunn. Menn har en større tendens enn kvinner til å gifte seg med personer bosatt i Vietnam. 55 prosent av norsk-vietnamesiske kvinner giftet seg med en person av utenlandsk – hovedsakelig vietnamesisk – bakgrunn, allerede bosatt i Norge, mens 35 prosent av mennene gjorde det samme. Hele 64 prosent av de vietnamesiske mennene giftet seg med en kvinne bosatt i utlandet, der det store flertallet av hustruene kom fra Vietnam. Det er forholdsvis mange flere kvinner enn menn som finner seg en ektefelle uten innvandrerbakgrunn (11 prosent mot 1 prosent).[19] Ved inngangen til 2006 var det 1056 barn av en norskfødt og en vietnamesiskfødt forelder.[20] Antallet og andelen av norsk-vietnamesere som henter ektefelle i utlandet er trolig synkende, da det hovedsakelig er førstegenerasjonsinnvandrere som henter ektefelle i hjemlandet.

Utfordringer[rediger | rediger kilde]

Selv om de blir sett på som en av de bedre integrerte ikke-vestlige innvandrergruppene i landet, gjenstår det fortsatt klare utfordringer for det vietnamesiske miljøet i Norge. En rapport fra 2002, fortalte at 3,2 prosent av vietnamesere i Norge har blitt dømt for kriminalitet, sammenliknet med 1,35 prosent av etniske nordmenn.[21][22] En sosialantropolog som studerte det vietnamesiske miljøet i Norge mente å kunne se et «enten-eller»-fenomen blant vietnameserne og sa at de som ikke lykkes i skolen faller ut og blir utsatt for kriminelle miljøer. En bedre forståelse mellom foreldrene og ungdommene som faller fra har blitt etterlyst. Relativt svake norskkunnskaper og dårlig ordforråd har også blitt analysert som viktige gjenværende utfordringer for det vietnamesiske miljøet.

Psykiske plager[rediger | rediger kilde]

Mange av vietnameserne, hovedsakelig førstegenerasjonsinnvandrerne, har opplevd traumer under og etter vietnamkrigen. En undersøkelse utgitt i 1999, utført på 148 uselekterte vietnamesiske flyktninger inntil tre år etter ankomst til Norge, fant ut at de i stor grad hadde vært utsatt for krigsopplevelser.[23] 62 prosent av de spurte hadde vært vitne til bombing, branner, skyting, mens 48 prosent hadde sett mennesker blitt såret eller drept. Én av fire hadde opplevd livstruende situasjoner eller var selv blitt skadet i krigen. Én av ti spurte hadde sittet i «omskoleringsleirer» etter krigen. Disse omskoleringsleirene har av senere fanger blitt beskrevet som rene konsentrasjonsleirer. Fangene i leirene rapporterte om umenneskelige forhold i disse leirene hvor de satt på ubestemt tid og var offer for ekstreme straffemetoder.

Traumene påvirket flyktningenes psykiske helse negativt selv 7 år etter at krigen var avsluttet. Etter tre år i Norge, var det ingen endring på symptombelastningen. Én av fire hadde en psykisk lidelse. Depresjon var den største diagnosegruppen, og 18 prosent hadde klinisk depresjon. Psykisk lidelse i Norge var knyttet opp mot tidligere traumer i Vietnam, i tillegg til fortsatt atskillelse fra nær familie og fravær av betroelsespartner under flukten fra landet. Hver tredje person rapporterte posttraumatiske plager, og én av ti fikk diagnosen posttraumatisk stresslidelse.

Når de samme båtflyktningene ble undersøkt 22 år etter den første undersøkelsen oppgav de fortsatt et høyere nivå av psykologisk stress enn norske voksne. Men selv med mer stress klarer de seg godt og de har høyere arbeidsdeltakelse enn nordmenn i samme alder. Den selvrapporterte psykiske helsen hos deres barn født i Norge er signifikant bedre enn hos deres norske jevnaldrende, i følge doktoravhandlingen fra Aina Basilier Vaage i 2010.[24]

Kjente vietnamesere i Norge[rediger | rediger kilde]

Sangeren Phung Hang

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Personer med innvandringsbakgrunn, etter innvandringskategori, landbakgrunn og kjønn. 1. januar 2012 SSB, hentet 22. august 2012
  2. ^ Kristin Henriksen (2007). Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Statistisk sentralbyrå.
  3. ^ FN (2000). The State of The World's Refugees - Flight from Indochina. FNs høykommissær for flyktninger.
  4. ^ Kristin Henriksen (2007). Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Statistisk sentralbyrå.
  5. ^ Innvandrerbefolkningen, etter landbakgrunn (de 20 største gruppene). Utvalgte kommuner. 1. januar 2008. Statistisk Sentralbyrå (2008).
  6. ^ Anders Bakken og Jon Ivar Elstad:For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer, kap. 7.3.1 Nova, rapport 7/2012
  7. ^ Anders Bakken og Jon Ivar Elstad:For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer, tabell 7.2 Nova, rapport 7/2012
  8. ^ Anbjørg Bakken (20. juni, 2006). Flittigere enn gutta. Aftenposten.
  9. ^ Liv Anne Støren (12. oktober, 2006). Nasjonalitetsforskjeller i karakterer i videregående opplæring. Tidsskrift for ungdomsforskning.
  10. ^ Ann Christiansen (2. november, 2006). Gjør det best blant innvandrere. Aftenposten.
  11. ^ Dag Yngve Dahle (2. mars, 2006). Best utdannet i øst. Aftenposten.
  12. ^ Silje Noack Fekjær (2006). Utdanning hos annengenerasjon etniske minoriteter i Norge.. Tidsskrift for samfunnsforskning.
  13. ^ Gunnlaug Daugstad (10. oktober, 2006). Ekteskapsmønstre i innvandrerbefolkningen - Hvem gifter innvandrere i Norge seg med?. Statistisk sentralbyrå.
  14. ^ Wasim K. Riaz (14. november, 2006). 17 000 vietnamesere, én politiker. Aftenposten.
  15. ^ Lav valgdeltakelse blant innvandrerne. Statistisk sentralbyrå (5 mars. 2004).
  16. ^ Khang Ngoc Nguyen (28. august, 2007). Myter og fakta om valgdeltakelse blant vietnamesere i Norge. Norsk vietnamesisk senter.
  17. ^ Anne Linn Esby (28. august, 2007). Alene i politikken. NRK.
  18. ^ Jørgen Carling (9. desember, 2004). Innvandrere prioriterer å sende penger til familien. Statistisk sentralbyrå.
  19. ^ Gunnlaug Daugstad (10. oktober, 2006). Ekteskapsmønstre i innvandrerbefolkningen - Hvem gifter innvandrere i Norge seg med?. Statistisk sentralbyrå.
  20. ^ Kristin Henriksen (2007). Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Statistisk sentralbyrå.
  21. ^ Lars Østby (red) (2004). Innvandrere i Norge - Hvem er de, og hvordan går det med dem?. Statistisk sentralbyrå.
  22. ^ Astrid Meland (28. april, 2005). Mer kriminelle enn nordmenn. Dagbladet.
  23. ^ Evard Hauff (1999). Vietnamesiske flyktninger i Norge - noen refleksjoner i etterkant av et forskningsprosjekt.. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
  24. ^ Kim E. Andreassen (2010). Dobbelkultur gir bedre helse.. Universitetet i Bergen.