Hanna Marcussen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Hanna E. Marcussen»)
Hanna Marcussen
FødtHanna Elise Marcussen
4. sep. 1977[1]Rediger på Wikidata (46 år)
Arendal
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (20022009)
PartiMiljøpartiet De Grønne
NasjonalitetNorge
Byråd i Oslo for byutvikling
21. oktober 2015 – 25. oktober 2023
ForgjengerBård Folke Fredriksen
EtterfølgerJames Stove Lorentzen
MDGs nasjonale talsperson
2008–2014

Hanna Elise Marcussen (født 4. september 1977) er en norsk politiker (MDG).

Hun var 2015 til 2023 byråd for byutvikling i Oslo kommune.[2] Hun var nasjonal talskvinne for MDG fra 2008 til 2014, og partiets førstekandidat i Oslo ved stortingsvalget i 2009. Ved kommunevalget 2011 var Marcussen nummer 2 på MDGs liste i Oslo, og kom inn som 1. vararepresentant for Harald August Nissen. Ved stortingsvalget i 2013 stilte Marcussen som førstekandidat i Rogaland. Hun stod også på niendeplass på kommunelisten til De Grønne ved kommunevalget i 2015.

Hun har hatt disse vervene utenfor partiet:

  • 2009–2016 Elektronisk Forpost Norge (EFN), styremedlem
  • 2009–2010 Fred og demokrati i Afghanistan, styremedlem
  • 2009–2010 Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålens lokallag i Oslo, styremedlem
  • 2011– Styremedlem i Digitalt Personvern, en organisasjon dannet for å stanse datalagringsdirektivet

Marcussen er født i Arendal og oppvokst på Sandøya utenfor Tvedestrand. Hun flyttet til Oslo da hun var 15 år for å gå Steinergymnas i Bærum. Førstegangstjenesten med befalskurs gjennomførte hun fra 2000 til 2001. Hun er utdannet arkeolog ved Universitetet i Oslo, hvor hun tok en bachelorgrad og en mastergrad i årene fra 2002 til 2009.

Marcussen er i permisjon fra sin jobb som daglig leder hos Bergfald Miljørådgivere, hvor hun ble ansatt i oktober 2014.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ stortinget.no, stortingsrepresentant-ID HANMAR[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Disse skal styre Norges hovedstad Arkivert 21. oktober 2015 hos Wayback Machine. - Aftenposten. Lest 21. oktober 2015.
  3. ^ bergfald.no/om-bergfald Arkivert 3. februar 2016 hos Wayback Machine. Lest 4. januar 2016.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]